Julealpefiolene

Alpefiol, Cyclamen persicum, tilhører nøkelblomstfamilien. Den kommer opprinnelig fra Midtøsten og Hellas, og den har blitt foredlet til mange ulike varianter. Det finnes rundt 20 ulike arter av alpefiol, med et vell av fargevariasjoner innen for hver art. 
I opprinnelseslandene vokser den i eikekratt og blomster om vinteren. Allerede på 1600-tallet begynte man å kultivere planta, men først på 1900-tallet ble den alminnelig i norske hjem. Bladene og blomstene vokser opp fra en knollformet jordstengel. Stengelknollen skal visstnok være en yndet matrett blant griser i Frankrike og Italia. Bladene er grønne, med mønster i med ulik kontraststyrke fra sølvgrått og grågrønt . Bladene er runde og nesten hjerteformede. Alpefioler finnes i mange farger, fra hvit, rødt,rosa og tofargede. Blomsten har til og med gitt navn til en farge, nemlig cyklamenrødt.

De småblomstrede er fremstilt ved å krysse storblomstrede alpefioler med den opprinnelige ville arten. Enkelte av de småblomstrede alpefiolene har duftende blomster.Kilde

Tips til stell

Trikset med å få alpefiol til å trives, er å la den akklimatisere seg. Jo svalere den står, jo lettere vil du få den til å trives. Alpefiol bør settes så lyst som mulig for at knoppene skal utvikle seg, men ikke i direkte sol. 

Under blomstring skal planten vannes en godt hver gang, men det er viktig at jorden rekker å tørke lett ut mellom vanningene. 

Det kan være lurt å vanne på skåla framfor i jorden. Med riktig stell kan alpefiol leve i mange år.

Etter blomstring, trenger alpefiolen en hvileperiode der den holdes nesten tørr. Kilde