En viktig regel gjaldt før i tida: til jul skulle det gjøres grudig husvask- over alt, fra innerst til ytterset, i skap og skuffer.Tinnfat, kobber og messing skulle pusses og gnis skinnende blanke, og det skulle brygges juleøl. Det kommer jeg tilbake til den 21. desember på bloggen.
Slaktinga skulle foregå å voksende måne. Skinka skulle saltes og og henges til tørk på stabburet, innmaten males og bearbeides til pølser og
Lefser, flatbrød og grisla brød ble bakt på takker i bryggerhuset.
Sjølve julekvelden var ekstra travel. Alle sto opp i otta for det var mye som måtte gjøres klart for kvelden.
Kvinnene tok fjøsstellet og sto for matlaginga, mens gårdgutten og usmannen hodgde ved. I juledagene skulle det nemlig ikke hogges eller bæres ved ved, for mellom jul og nyttår rådde juleroa.
I løpet av formiddagen skulle rugbrød, hvetebrød og "godtebrød" bakes. De ferske brødene ble lagt på julebodet og fungerte som pynt hele helga.
Nyttårdagen tok de det øverste av brødet og gravde det ned i kornbingen hvor det lå til våren kom.
Sittende på plogstyret skulle da kjørekaren ete litt av godbrødet, og så gi resten til hestene.
Spesielt i Spydeberg ble denne skikken holdt lenge i hevd. Det skulle gi styrke og kraft til hestene i våronna.
Til dugurs juleaften serverte de mølje: flatbrød bløtt opp i suppekraft med ribbefett over, krydra med salt og pepper. Alle som var tilknytta gården, skulle være til stede under måltidet og det ble skålt i akevitt og de ønsket hverandre en god jul.
Husmannen fikk så årsoppgjøret og noe julegodt som han tok med hjem til sine.
Middagen besto som regel av fersk suppe med kjøtt og poteter i , og til ettermiddagskaffen skulle alle de sju kakeslagene smakes på.
Deretter ble treet pynta, alle badet og stelte seg før julefreden senka seg og kirkeklokkene ringte jula inn.
Julekveldsmaten besto som regel av risengrynsgrøt til forrett, så ble det servert ribbe, pølser, medisterkaker og surkål med øl og dram til. På bordet sto hjemmestøpte lys i en sjuarma stake, og aller helst skulle det også være sju vedslag som knitra i peisen. Bordet skulle være dekka av en linduk, og det fineste servise i huset settes fram.
Etter måltidet skulle bordet forlates som det var, ingen skulle rydde eller vaske opp. det hadde sin spesielle grunn. Det skrev jeg om i fjor!
Det var vanlig å avslutte dagen med å gå i fjøset og ønske dyra god jul. Hver av dem fikk en liten godbit med hilsenen: "Et vel og drikk vel, for i kveld er det julekveld. Til slutt fikk nissen sin bolle med julegrøt, for folket gikk ut i vinternatta og inn under nyvaska sengetøy.
Kilde, Østfoldavisa, nr. 13, 2014
Fint å lese innleggene dine. Julefeiringen er jo knapt til å kjenne igjen og det er hyggelig å lese om slik det var før.
SvarSlett7 slag ved altså?