Reise bort nyttåraften?

26.desember

Det er tid for å drømme i romjula. Drømme seg langt bort til varmere strøk, for nå har kulda kommet.
Termometeret viser godt under 12 minusgrader. Det er frost på bakken og rim på trærne. Sola skinner gjennom lav røyk, og det skaper et rosa skjær over byen. Vakkert!
Vi blir hjemme og innomhus hele romjula. Ingen tur til vintereventyret Telemark. Forkjølelsen har tatt styringa. Og jeg er kjempeglad for at det ikke ligger noen ubrukte reisebilletter på hylla.

27.desember

My taste.no frister med bilder fra Marokko.
Vi har vært  der én gang. Da var jeg også sjuk. Av vannforurensing. Jeg skulle gjerne ha vært der på nytt for i det minste bare å oppleve de sterke og intense smakene og luktene på torvet i Marrakech.
I år har vi invitert til selskap nyttårsaften, så det blir med drømmene....
Vi får servere noe som gir oss følelsen av opplevelsen vi har fra eksotiske reiser - og vi kan synge ... der skulle vi ha vøri Karl!

Og Helle byr på mange spennende smakesopplevelser 

Julegave av den spesielle sorten

Jeg har alltid satt pris på hjemmelaga julegaver - og i år var det en som tok prisen, et maleri sønnen har malt av den norønne gudinna Frøya med en av kattene sine. Vår egen Sia som ikke ser så skummel ut i virkeligheten, har vært modell.

Han har klart å få fram det mystiske og det magiske i landskapet. Fjellrekka i bakgrunnen er Geirangertindene, og myra minner om omådet rundt Lilona i Telemark.

Om smakssansen

Smakssansen (den gustatoriske sansen) er den sansen som stimulerer vår appetitt og som gir informasjon om giftstoffer i mat. Den dirigerer oss således mot de riktige matvarene og beskytter oss mot dårlig mat.Smakssansen er tett forbundet med luktesansen, men stimuli fra disse sansene beveger seg langs ulike nervebaner opp til hjernen. Kilde

Smakssansen, er knytta til egne spesialiserte sanseceller, smaksceller, og til nervefibrer som leder informasjon fra smakscellene til egne områder i hjernen. Her blir informasjonen bearbeida og tolka. Smakscellene, som sitter i smaksløk, er særlig rikelig til stede langs randen og spissen av tunga, hvor det derfor er størst følsomhet for smakskvalitet. Smakscellene har relativt kort levetid, ca. 10 dager, og de nydannes stadig fra dypereliggende celler i smaksløkene.
For at stoffer skal kunne gi opphav til smak, må de foreligge i flytende eller løs tilstand, evt. løst i spytt. Vi kan oppfatte minst fire forskjellige grunnsmakskvaliteter: surt, søtt, salt og bittert. Det finnes også antakelig en femte smak, umami, (smaksstoffene fra proteiner i kjøtt og alger -kilde) som har en smakskvalitet som nærmest minner om buljong. Umami er et japansk ord som betyr «det som smaker godt». . . Smakssansen henger intimt sammen med luktesansen. Det som oppfattes som smak, er oftest en samlea fornemmelse som dels skriver seg fra den egentlige smakssansen, dels fra luktoppfattelsen.

Antall smaksceller avtar noe med alderen, og smakssansen svekkes tilsvarende. Dette gjør at eldre mennesker kan oppleve maten som mindre smakfull enn i yngre år. Kilde

De aller fleste liker søt smak – kanskje fordi morsmelk smaker søtt? Eller kan det være fordi søtsmaken kommer av at maten inneholder mye energi i form av søte karbohydrater? Vi liker stort sett også salt smak, fordi kroppen har behov for salt. Giftige stoffer smaker ofte bittert, og derfor er det ikke like naturlig for oss mennesker å like den smaken. Smaksansen vår er mye mer følsom for bitre og sure ting, enn for salte og søte. At tunga er så følsom for bitter hjelper oss å unngå forgiftinger.Kilde Kilde 

Mennesker har omtrent 10 000 smaksløker. Barn har flere smaksløker enn voksne og eldre har bare 1/3 av antallet smaksløker vi er født med. Kilde

Søtt

Det som smaker søtt, er sukker, sukkertøy, tørket frukt, solmodne frukter som mango og ananas og ovnsbakte tomater og paprika.

Salt

Noe som smaker salt er bordsalt, salamipølse, salte peanøtter og potetgull.

Surt

Vanlige sure smaker er sitron, sylteagurker og surt godteri.

Bittert

Typiske bitre råvarer er grapefrukt, mørk sjokolade og kanel.
BESK - er kanskje det samme (kaffe)

Umami

Mat som smaker umami, er stekt kjøtt, balsamicoeddik, soyasaus og vellagrede oster.

Mat.no

Duftens betydning

Nå som jeg har vært uten smak - og luktesans i jula, er det på sin plass å finne mer ut av hvilken betydning disse to sansene har for oss.
Hvordan evnen til å lukte er skrudd sammen biologisk, er kartlagt av to amerikanske forskere Richard Axel og Linda B. Buck som fikk Nobelpris i medisin for det arbeidet i 2004.
Lukta registreres ute i nesa, men behandlinga av luktas sammensetting slutter langt inne i hjernen og ender opp i området der følelsene, hukommelsen og minnene er lagra.
Lukter har uvanlig evne til å framkalle minner umiddelbart og kraftig Lukt oppfattes av luktreseptorceller, nevroner med knott-formet tips kalt dendritter som binder seg til molekylære odoranter. Når en odorant stimulerer en reseptor, sender cellene en elektrisk impuls til luktelappen, hvor odorant mønstre tolkes i henhold til forskjellige lukter. Fordi luktelappen er en del av det limbiske system, det emosjonelle sentrum av hjernen, er lukt tett koblet til amygdala og hippocampus, strukturer som påvirker vår atferd, humør og hukommelse.
- Den menneskelige luktesans påvirker 75% av vårt daglige følelser, humør og lyster.
Kilde
Den delen av hjernen som arkiverer luktene, er forbundet med resten av hjernen, så lukter kan vekke minner og gjenkalle følelser av både vellyst og ubehag.Kilde
Nesa kan skille mellom rundt 10 000 ulike dufter selv om den bare har 1000 reseptorer. Derfor forteller luktesansen deg mye mer om hva noe smaker enn smakssansen. Når vi er forkjøla blir smakssansen dårlig. Det kommer av at luktecellene dekkes av unormalt mye slim slik at luktesansen reduseres. Når vi klyper sammen nesen hindrer vi lukter i å komme opp til luktecellene i nesehulen. Derfor er det vanskelig å smake forskjell på eple, løk og gulrot. Løk og eple har også lik konsistens og er derfor ekstra vanskelig å skille.Kilde

Hver dag, hele døgnet, i våken tilstand, bruker vi luktesansen. Å lukte mat gjør oss forventningsfulle, et nyvaska hus lukter rent og gjør oss tilfredse. Hvis en person lukter parfyme, reagerer vi ulikt mens svette -  får oss alle til å grine på nesa...mm

Det er mange følelser forbundet med luktene. Når vi lukter furu, nellik eller appelsin er det en påminnelse om jula - når vi lukter kake kan det minne oss om barndommen og kjøkkenet hvor mamma bakte. Når vi lukter rene klær, er vi glade. Når vi lukter røyk i klær, har vi ikke lyst til å ha dem på oss.
Men med sigarlukt er det litt annerledes. Ingen barn har de samme minnene som oss godt voksne om denne duften. Hver gang jeg lukter sigar, og det blir bare sjeldnere og sjeldnere, tenker jeg på onkelen min. En onkel jeg var veldig glad i og som døde så altfor tidlig fra oss.

Noen dufter kan påvirke oss ganske mye:

Duft mot depresjon

Følgende dufter forebygger og lindrer depresjon (noen parfymer inneholder disse luktene): hestemynte, geranium, jasmin, laurbær, neroli (appelsinblomst), sandeltre, ylang-ylang (denne tråden er tilgjengelig med parfyme og har en beroligende effekt på mange mennesker).

Å drikke jasmin te og å bruke litt laurbær i matlagingen hjelper mot tristhet!

Duft for energi

Duft kan gi oss mer energi. Dette er blant andre dufter som: kardemomme, peppermynte, rosmarin, sort pepper og barnåler.

Alle luktene kan brukes enten som  friske og tørkede urter i mat eller ved å gni de friske bladene mellom fingrene. Du kan også kjøpe en duftlampe og eteriske oljer, som kan stå og gi duft hele dagen. Noen bruker også luktene i badeolje eller massasjeolje.

Duft for en god søvn for menn

Kombiner følgende ingredienser i en pose til mannen din: 2 ss. lavendel med 2 ss. timian og 1 ss. sitronmelisse.

Vær oppmerksom på at disse urtene kan virke forfriskende på kvinnen.

Duftposene kan legges mellom undertøy i skapet eller garderoben.

Kjærlighetsdufter

Kjente dufter som fungerer som en sensuelle aromaer er: ylang-ylang, peppermynte, jasmin, sandeltre, bergamott, sitronmelisse, merian, og rose.
Kilde

The smell of loving is a difficult one to describe, but if you think of the times when someone has held you close and made you safe, you will remember how it smells just as well as I do.”
― Catherynne M. Valente, The Girl Who Fell Beneath Fairyland and Led the Revels There Mer her

Vi har alle minner om ekstreme dufter. 
Jeg har fra den første gangen jeg lukta kombinasjonen av hvitløk og gammel kroppssvette på et dansegulv i Tel Aviv 20 år gammel. Jeg hadde aldri kjent den lukta før, og jeg visste ikke hva den kom av. Jeg var nødt til å takke for dansen og lure meg vekk for den stanken var ikke til å holde ut...
Det sies at lukter er det som skaper de sterkeste minnene, faktisk!
Mødre og barn kan lukte seg fram til hverandre uten problem. Les mer!

10 fakta om duft: 

1. Alle har en unik "lukte-evne": Ikke to mennesker lukter ting på samme måte fordi hver enkelt av oss har såkalte blinde duftflekker, noe som betyr at det er spesifikke lukter vi kan ikke plukke opp. 
2. Du kan virkelig lukte frykt: Du kan også lukte lykke og seksuell opphisselse, så lenge personen du lukter, er en nær romantisk partner.
3. Kvinner har generelt sterkere sanser for lukt enn menn.
4. Gode lukter gjøre deg lykkeligere: Lukter av duft du oppfatter som behagelig, har en stor positiv effekt på humøret. 
5. Det er færre dufter enn du tror: Noen forskere har en hypotese om at det bare er syv primære lukter: musk, råtten, stikkende, camphoraceous (som møllkuler), eterisk (som tørr rensevæske), floral, og mynte.
6. Gravide kvinners merkelige matbehov kan komme på grunn av luktesansen: Fordi nesen er overfølsom når du er gravid, utvikler du en unormal følelse av smak, som fører til bisarre behov som appelsiner, marsipan, pickles og iskrem.
7.Lukteorganene sitter i hjernen ikke nesa som de fleste tror.
8.De fleste av duftminnene kommer fra de første ti årene av livet, i motsetning visuelle eller andre sensoriske minnetyper.
9. Menn kan lukte når kvinner har eggløsning: Begge kjønn kan lukte om andre mennesker har store histocompatability komplekser (HOD) forskjellige fra sine egne. Dette er interessant fordi parring med noen som har altfor ulike MHC, skaper avkom med hardføre immunforsvar.
10. Mennesker har 350 funksjonelle duftreseptorgener: Mus har 1.300.
Kilde: Thinkstock

34% av kvinner foretrekker"friske" dufter 

En overfølsomhet for lukter kan variere fra tette bihuler og rennende øyne til migrene og andre ødeleggende reaksjoner.

Luktesansen blir fort "sliten", det vil si at når vi går inn i et rom med sterk lukt, vil den sterke følelsen av lukt forsvinne kjapt.

- 85% av alle forbrukere opplever minner fra  barndommen når de lukter Crayola fargestifter og de nyere stift-duftende farvblyantene

- Vikingsenteret i York pumper en stank i museumet for å gi besøkende en ekte simulering av hvordan det lukta i vikingtida. Museet tiltrekker seg over 14 millioner besøkende i året som kommer for å oppleve ulike lukter som en vikinglatrine, en salgsbod, søppelfylling osv

- Hva lukter Johnson & Johnsons babypulver? Vanilje! De bruker vanilje fordi det er den mest anerkjente duften i verden. Fra bestemors baking til morsmelk, er vanilje den mest anerkjent lukta globalt. Mannen min gjetta rett!

- Duften er den nærmeste følelsen knyttet til minnet.

- Vår oppfatning av lukt er ansvarlig for 80% av det vi smaker. Mat med ingen lukt er smakløs.

Her har vi løsningen på hvorfor verken ribbe eller pinnekjøtte var smaktløst denne jula!

- Beroligende aromaer brukes for å redusere avbestillinger på avtaler hos angstpasienter. Resultat  viste 2% nedgang i avbestillinger...

- Betyr en ny bil egentlig lukte nytt? Som en bil er rullet av produksjonslinjen, er en kunstig "ny bil lukt" sprayet innsiden som varer ca 6 uker. Mange mennesker vil melde deg ut for en brukt bil, og vil bruke ekstra penger bare for å få en bil med "ny bil lukt".

- Rolls Royce reproduserer duften av sin store salgssuksess, 1965 Silver Cloud, og sprayer det under setene for å gjenskape duften av denne klassiske "Roller".

- Singapore Airlines bruker duft av lotusblomster og bambus-skoger på varme håndkler passasjerer får før takeoff. Kan det være grunnen til de fortsatt høye scorene fra forbrukere?

- En studie utført på Hilton Hotel and Casino i Las Vegas har vist at spilleinntektene økte med 54% når et område på spilleautomater ble parfymert. Mens resultatene i uparfymert område av spilleautomatene forble uendret.

Om smakssansen i morra!

Julebesøk

Til jul ble spiskammerset rydda og alle korn som var gått ut på dato, ble strødd utover gressplenen foran kjøkkenterrassen til glede for fuglene. I dag fikk vi besøk av rødstrupe og svarttroster! Og jegble tilgodesett med to cm snø...

Svarttrost. Det er bare gamle hanner som har gult nebb og gule ringer rundt øyene.

Julemat; Honningkake med juleskinke

Siden formen ikke har vært som ønska denne jula, er baking av honningkaka utsatt noen dager, men jeg lar likevel innslaget ligge ute til alles anvendelse!

2 skiver juleskinke
2 skiver honningkake
50 g rødkål
4dl olje
1 klementin

1. Strimle rødkålen i tynne strimler
Stek strimlene i varm olje til de endrer kararkter. La renne av på litt kjøkkenpapir. Skrell klementinen.
2. Ha juleskinka på skiva med honningkake og pynt mrd fritert rødkål og klementinbåter.

Honningkake

Oppskrift fra VG, 7. desember:
En av fem slankeslag til jul!

Kaka gir ca. 20 porsjoner , 188 kcal pr kakestykke.

100 g brunt sukker
400 g honning
300 g sammalt hvete fin
200 g hvetemel
3 egg
1 dl kesam, mager
1 appelsin
2 ts kanel
1 ts ingefær
1 ts kardemomme, malt
1 ts kryddernelikk, malt
2 ts natron

Smelt brunt sukker med honning i ei lita gryte og avkjøl til romtemeratur.
Sikt melblandinga i en stor bakebolle sammen med krydderet og natron.
Pisk eggene sammen med mager kesam, revet appelsinskall og saft, og rør det inn i honningblandinga.
Bland så dette med de tørre ingrediensene og vendt til ei jevn røre.
Bruk enten brød-eller kakeform.
Stek kaka i 180 grader i 30 minutter.
Sjekk  konsistensen.
Avkjøl og dryss over et lag med melis!

Ett annerledes jule- og nyttårsønske

Petra ei ekte julekjerring

Naboene det referes til i artikkelen,  er ikke oss. Vi bor med et hus mellom, men vi kan likevel ikke være helt trygge for Petra. Forrige søndag var vi på besøk og fikk høre om alle ugangsstrekene Petra har utsatt familien for de siste dagene, og vi ble advart om at alle i nærheten må regne med at ho kan dukke opp til de mest uberegnelige tider. Det hjelper verken med lås eller slå på dørene. Ho vet å komme seg inn uansett stengsel. Det er bare å senke skuldrene og håpe på at den store katastroen uteblir, for det hjelper heller ikke å ha vært snill hele året.... Petra tar slett ikke hensyn til det!

Jula 2006 og 2014

Jeg ønsker meg hvit jul akkurat som på bildet tatt av Bjarne Tveter i 2006. Vi er faktisk blitt lova et hvitt teppe av meterologene-
tenk jeg får ønsket mitt kanskje oppfylt! Det eneste som ikke vil være det samme i år, som på bildet, er et grønt kobberirra tak på domkirken. Det har fått nye kobberplater og skinner rødt i sola!
Husker hver gang jeg spent titta ut av vinduet de åra det var sparsomt med snø, juleaften morgen. Gleden var stor om det høye epletreet på utsiden var kledd i hvitt. Det samme er det nå. En barnlig glede over at snøen har fortrylla landskapet til et vidunderlig vinterparadis...

GOD JUL alle sammen!

Jeg har nok ikke vært snill nok i 2014 til å få ønsket mitt om hvit jul oppfylt. Ikke et eneste snøsnugg har falt i natt. Her sitter jeg i mørket uten smak og uten lukt. Hva er en jul uten det? Det er jo jula.

Forkjølelsen har slått fullstendig knock out på alle sansene.

Det svir i øya, ørene er tette, kjeven øm, halsen sår - og hele kroppen verker. Dette var dårlig planlagt!

Jul er lukta av granbar, røkelse, krydder, nystekte kakemenn og smaken av ribbe, tyttebærsyltetøy, gløgg, klementiner og marsipan. Ingenting lukter. Ingenting smaker. Heldigvis går det over. Da er jula over også. Vi er flere i familien som har det likedan, felles skjebne felles trøst. Vi får glede oss på andres vegne over en stemningsfull jul. 

Mandel i grøten

Saga lager nissegrøt til nissen... den er magisk og helt usynlig!

Risengryn er bekreftet i  Norden i 1340 åra, og samtidig risengrynsgrøt.Grøt i seg selv kommer fra tiden da landbruket oppsto, ca. 10 000 f.Kr, og ris ble dyrket i Asia fra 3 000 f.Kr. Risgrøt var i Norge opprinnelig en rikmannsrett, men ble senere mat for alle
Retten blir ofte servert ved juletider i Norge some en tradisjon, da ofte med en skoldet mandel i gryta, og den som får den vinner en marsipangris. I gamle dager trodde man at hvis man ikke satte grøt ut til nissen ville det bringe ulykke over gården og folkene som bodde der.
I 2009 viste en markedsundersøkelse at rundt 400.000 nordmenn fortsatt satte ut en grøtskål på trammen, under hekken, ved låvedøra eller bak vedskjulet til nissen i julen. Kilde

På alle gårder satte man ut grøt til husnissen på trappa 

og man satte frem mat inne i huset for å blidgjøre andre sjeler og vesner.

Nissen får fortsatt grøt
De aller fleste nordmenn ikke har noen tradisjon med å sette ut grøt til nissen – en skikk som for øvrig er minst 1.000 år gammel her til lands. Likevel plasserer såpass mange nordmenn ut en skål med julegrøt til nissen at man kan være fristet til å tro at alle landets nisser får i rikelig monn.

Grøt + nisse = jul
Denne jula setter rundt 400.000 nordmenn en grøtskål på trammen, under hekken, ved låvedøra eller bak vedskjulet.
De nordnorske nissene får en god del mer risengrynsgrøt enn nissene i andre deler av landet.De fleste av dem som ikke setter ut grøt, har ikke barn i huset. Kilde

Julegrøt og mandler
Grøt var vanlig hverdagskost i Norge helt frem til midten av 1900-tallet, men har også vært viktig festmat. Tradisjonelt ble grøt laget med ulike kornsorter og vann, melk eller rømme. På 1800-tallet begynte man imidlertid å importere ris fra Europas kolonier, og risengrynsgrøten fikk fotfeste. 
- Vi vet at det ble importert risengryn til Norge allerede på 1300-tallet, men det var kostbart og forbeholdt de rike. Først mot slutten av 1800-tallet ser vi at arbeiderklassen hadde begynt å spise risengrynsgrøt, og da som et selvstendig julemåltid på julaften, sier Marit Odden ved Norsk Folkmuseum.
Skikken med å gjemme en mandel i grøten har vært utbredt i hele Norden. Tradisjonen stammer sannsynligvis fra ”kong bønne,” en nord-vesteuropeisk lek fra 1500-tallet. En bønne ble gjemt i pudding, og finneren ble utnevnt til kong bønne, med rett til å dikte opp navn til de andre rundt bordet.
- Andre kilder viser til mandel i grøten som en nyttårstradisjon. I Olaug Løkens kokebok fra 1897 beskrives ”den tradisjonelle Grød med én mandel i” som en stor glede for barnslige sjeler på nyttårsaften.

På alle gårder satte man ut grøt til husnissen på trappa og man satte frem mat inne i huset for å blidgjøre andre sjeler og vesner. Julegrøten lever forsatt som en tradisjon den dag i dag, hvor vi gjemmer en mandel i grøten. Fra gammelt av sa man at den som fikk mandelen skulle være den første til å bli gift det kommende året. I dag er tradisjonene at den som finner mandelen får en premie, feks en marsipangris eller liknende.Kilde

Fra gammelt av sa man at den som fikk mandelen 

skulle være den første til å bli gift det kommende året. 

I dag er tradisjonene at den som finner mandelen får en premie, 

feks en marsipangris eller liknende.Kilde

Sagas mandel ble delt i to!

Premiegrisen
- Hvor marsipangrisen kommer inn i bildet er vi mer usikre på, men det er nok ikke før første halvdel av 1900-tallet. Nidar blant de første produsentene av marsipangriser, og utbredelsen av den som premie for mandelen har nok noe med tilgjengelighet å gjøre.

Kilde

Det er også sagt at en pike på gården en gang skal ha lagt smørøyet i bunn av trauet og grøten oppå. Nissen, som forventet smørøye i grøten ble virkelig sinna, så han slo i hjel den beste melkekua på gården. Da nissen hadde spist grøten, og funnet smøret, angret han, og så gikk han og hentet den beste melkekua på nabogården.

Grøtdagen

"Papa Panovs juledag" av Leo Tolstoj!

Det var julaften, og selv om det fremdeles var ettermiddag, hadde lys begynt å dukke opp i butikkene og husene i den lille russiske landsbyen, for den korte vinterdagen var nesten over. Glade barn pilte hjem og bare dempede lyder av skravling og latter sev gjennom lukkede skodder.

Old Papa Panov, landsbyen skomaker, gikk utenfor butikken sin for å ta en siste titt rundt hjørnet. Lyden av lykke, lysene og den svake, men deilige lukta av julematlaging minnet ham om den siste jula da hans kone og barna fortsatt levde. Nå var de borte. Han var vanligvis i godt humør, men de  små latterrynkene bak de runde stålbrillene, var ikke å se nå.  Han gikk inn igjen  med faste skritt, satte for skoddene og sette en kanne kaffe på den varme  komfyren. Så, med et sukk, satte han seg ned i den store lenestolen sin..

Papa Panov lese ikke ofte , men i kveld trakk han fram den store, gamle familiebibelen far bokhylla, og sakte førte han en pekefinger under linjene, han leste juleevangeliet. Han leste hvordan Maria og Josef, trøtte etter den lange reisa til Betlehem, og at de ikke fant rom for dem på herberget, slik at Marias lille baby ble født i fjøset.

"Å, kjære, å, kjære!" utbrøt Papa Panov, "hvis bare de hadde kommet hit! Jeg ville ha gitt dem min seng og jeg kunne ha dekket babyen med lappeteppe mitt for å holde ham varm."

Han leste videre om de vise mennene som hadde kommet for å se Jesusbarnet, og som ga ham flotte gaver. Papa Panov ansikt falt sammen. "Jeg har ingen gaver som jeg kunne gi ham," tenkte han dessverre.

Så lyste ansiktet hans opp. Han la ned Bibelen, stod opp og strakte de lange armene sine høyt opp til hylla i det lille rommet. Han tok ned en liten, støvete boks og åpnet den. Inni var det et perfekt par små skinnsko. Papa Panov smilte med tilfredshet. Ja, de var så fine som han hadde husket- de beste skoene han noen gang hadde gjort. «Jeg skal gi han dem," besluttet han, mens han forsiktig satte dem bort, og han seg ned i stolen igjen.

Han var trøtt nå, og jo lenger han leste jo trøttere ble han. Skriften begynte å danse foran øynene hans, slik at han lukket dem, bare for et øyeblikk. Kort tid etterpå sov Papa Panov.

Og mens han sov drømte han. Han drømte at noen var i rommet hans, og han visste med en gang, slik man gjør i drømmer, hvem personen var. Det var Jesus.

"Du har ønsket at du kunne se meg, Papa Panov," sa han, "så se etter meg i morgen. Det er juledag, og jeg vil besøke deg. Men se nøye, for jeg forteller deg hvem jeg er."

Når  Papa Panov endelig våknet, ringte kirkeklokkene, og en tynn lysstripe skinte gjennom skoddene. "Velsign min sjel!" sa Papa Panov. "Det er juledag!"

Han sto opp og strakte seg, for han var ganske stiv. Ansiktet hans ble fylt med lykke for han husket drømmen. Dette ville bli en veldig spesiell jul tross alt, for Jesus ville komme for å besøke ham. Hvordan ville han se ut? Ville han være en liten baby som på den første jula? Ville han være en voksen mann, en tømrer- eller den store kongen, Guds Sønn? Han måtte se nøye, hele dagen, slik at han kjente ham igjen, men han kom.

Papa Panov satt på en spesiell kanne kaffe til  julefrokosten sin, tok ned skoddene og kikket ut av vinduet. Gata var tom. Han så ingen andre enn han som feide veien. Den så elendig og skitnen ut som alltid. Hvem ønsket å jobbe på første juledag - og i rå, kald og bitter tåke som denne morgenen?

Papa Panov åpnet butikkdøra, en tynn strøm av kald luft seg inn. "Kom inn!" ropte han muntert over gata . "Kom inn og få litt varm kaffe for å holde ut kulden!"

Mannen som feide, så opp, knapt i stand til å tro sine egne ører. Han ble kjempeglad for å kunne legge ned feiekosten og gå inn i varmen. De gamle klærne hans dampet forsiktig i varmen fra ovnen, og han gnidde de røde hendene sine rundt det varme kruset som han drakk av.

Papa Panov så på ham med tilfredshet, men likevel flakket blikket hans mot vinduet. Han ville ikke gå glipp av å se han som skulle komme.

"Venter du noen?" spurte feieren til slutt. Papa Panov fortalte ham om drømmen sin .

"Vel, jeg håper han kommer," sa feieren, "du har gitt meg en julestemningen jeg aldri forventet å få. Jeg vil si at du fortjener at drømmen din blir oppfylt." Og han smilte faktisk .

Da han hadde gått, satt Papa Panov på kålsuppe, deretter gikk han til døren igjen, og så ut på  gata. Han så ingen. Men han tok feil. Noen kom.

Jenta gikk så sakte og rolig, klemt inn til husveggene. Det tok en stund før han la merke til henne. Hun så veldig sliten ut, og hun barpå noe. Da hun kom nærmere, kunne han se at det var en baby, pakket inn i et tynt sjal. Ansiktet hennes var så trist, og det lille ansiktet til babyen var såvidt synlig.  Papa Panov gikk ut til dem.

"Vil ikke du kommer inn," ropte han, sa han idet han tok et skritt fram  for å møte dem. "Dere trenger litt varme ved bålet og hvile."

Den unge moren lot han vise henne inn og bort til lenestolen. Hun sukket høyt   av lettelse.

"Jeg skal varme litt melk til babyen," sa Papa Panov "Jeg har hatt egne barn -jeg kan mate henne for deg." Han tok melken fra ovnen og matet babyen fra en skje, og varmet samtidig de små føttene ved ovnen.

"Hun trenger sko," sa skomakeren.

Men jenta svarte: "Jeg har ikke råd til sko, jeg har ingen mann til å tjene penger. Jeg er på vei til neste landsby for å søke etter arbeid."

Plutselig for tankene gjennom hodet på Papa Panov. Han husket de små skoene han hadde sett på i går kveld. Men han hadde jo tenkt å gjemme dem til
 Jesus. Han så igjen på den kalde lille føtter og bestemte seg.

Prøv disse på henne," sa han, og overlot barnet og skoene til moren. De vakre små skoene passet perfekt. Jenta smilte lykkelig og babyen klunket av glede.

"Du har vært så snill mot oss," sa jenta da hun skulle gå. "Måtte alle dine juleønsker gå i oppfyllelse!"

Men Papa Panov begynte å lure på om hans helt spesielle juleønske skulle gå i oppfyllelse. Kanskje han hadde gått glipp av besøket? Han så spent opp og ned gata. Det var nok av folk nå, men det var ansikter som han kjente igjen. Det var familier som kom på besøk til naboene. De nikket og smilte og ønsket ham god jul! Eller tiggere - og Papa Panov skyndte seg innendørs for å hente varm suppe og en stor bit brød til dem, så skynte han seg ut igjen i tilfelle han han ville gå glipp av en ukjent.

Mørket kom altfor tidlig. Når Papa Panov gikk til døra og anstrengte han øynene sine, for han kunne ikke lenger skimte de forbipasserende. De fleste var hjemme og innendørs nå likevel. Til slutt gikk han sakte tilbake til rommet sitt, tok for skoddene, og satte seg trøtt ned i lenestolen sin.

Så det hadde vært bare en drøm likevel. Jesus hadde ikke kommet.

Så med ett visste han at han ikke lenger var alene i rommet.

Dette var inegn drøm for han var lys våken. Først så han for seg en lang strøm av folk som hadde kommet til ham den dagen. Han så igjen den gamle feieren, den unge moren og ungen og tiggere han hadde matet. Da de passerte, hvisket de: «Har du ikke sett meg, Papa Panov?"

"Hvem er du?" ropte han forvirret.

Da svarte en annen stemme han. Det var stemmen fra drømmen hans, stemmen til Jesus.

"Jeg var sulten, og du ga meg mat," sa han. "Jeg var naken, og du ga meg klær. Jeg var kald, og du varmet meg. Jeg kom til deg i dag i alle dem du hjalp og ønsket velkommen."

Alt ble rolig og stille. Bare lyden av den store klokka som tikket. En stor fred og lykke syntes å fylle rommet, fylte Papa Panov hjerte,  så han sang og lo og danset av glede.

"Så han kom tross alt!" var alt han sa.

http://www.santasearch.org/texts.asp?Do=4&TextID=1434

4.adventssøndag

I alt virrvarret i stua med julepynt og diverse utover bord og gulv, er overgangen fra fotoapparatet til datamaskinen blitt fullstendig borte... og dermed ingen bilder foreløpig på posten.
Vi måtte til tre juletreutsalg før Saga og helst jeg ble fornøyde med greinene, bredden og høyden  (det ble kanskje i det laveste laget, men det ble viktigere med et pent tre enn tre til taket!) - og så måtte det ikke være for bredt nede ved stammen. Det er grenser for hvilken størrelse juletrefoten vår kan bære.
Vi endte opp med et av de to siste grantrærne bonden hadde igjen--- og alle trær blir fine med pynt på. Neste år tar vi med oss øks i skauen og hogger et sjøl.

Fire lys tennes i dag med smaken av kakemenn, hjerter og stjerner. Sjølbakt er velbakt. Nå vet jeg hva jeg skal lokke med når jeg vil ha Saga på besøk, nemlig kakebaking. Ho er en riktig kjøkkenskriver.

Klementiner er juleknask av den beste sorten!

Norske tradisjoner; Ølbrygging

På selve solvervsdagen, 21. desember, 

skulle ølet være ferdig og kunne smakes på.

Juleøl er som oftest et mørkt og alkoholsterkt øl som blir solgt ved juletider, og er en tradisjon som strekker seg mer enn 1500 år tilbake i tid.
Brygging av øl til jul er i  Norge en tradisjon som strekker seg tilbake til viktigtida. Det har til tider vært påbudt for alle større gårdsbruk å brygge juleøl og dele med naboene. Straffen kunne være så streng som å miste gården, og bli landsforvist. Maten var mindre viktig (kjøtt var ikke engang tillatt i fastemåneden desember, sannsynligvis bare fisk og det het derfor tidligere å «drikke jul» i betydninga «feire jul» jfr. Haraldskvedet. Gulatingsloven påla bøndene å brygge øl. Hadde han ikke brygget på tre år, kunne han risikere å miste alt han eide, halvparten til biskopen,og halvparten til kongen. I de siste hundre årene er imidlertid tradisjonen med hjemme- og gårdsbrygging i stor grad blitt overtatt av kommersielle bryggerier. Det tradisjonelle juleølet fra bryggeriene var et sterkøl med alkoholstyrke som ekpsortøl og bokkøl, dvs fra 4,75 % og høyere.Kilde 

På vei til Hvaler for å kjøpe julegaver...over Stokken var sola i ferd med å gå ned.

Om vørterølbrygging sies det at ved rett temperaturskal humleog gjær settes til, så skal det kaukes (hoies og gaules) for å skremme bort onde makter som kan ødelegge brygget.
Kilde: VG,19.des

For den som ønsker å få mer innsikt i kultur rundt øl og ølbrygging, kan det være nyttig å gå inn på disse sidene:
http://ostfoldmuseene.no/ukategorisert/juleforberedelser-og-tradisjoner-olbrygging/
Juleølet
http://tradisjoner.no/text30.html
http://www.arild-hauge.com/mead.htm
http://henning58.wordpress.com/2013/01/26/hvorfor-kaller-man-ikke-ol-for-bjor-i-norge/
http://de.wikipedia.org/wiki/Altskandinavische_Feste

Gammel juletrepynt og symboler

Oversikt over symbolikk rundt juletrepynt

Teksten beskriver den kristelig tolkningen av symbolet.

Det eviggrønne treet - Det skulle beskytte mot vinteren, mørkets makt og overnaturlige krefter. Fremdeles legger vi granbar utenfor døren til jul. Treet symboliserer også liv og vekst.

Lysene - Symboliserer Jesus - ”Verdens lys”. Bruken av lys går tilbake til før-kristen tid.

Stjerna – Symboliserer stjernen som sto over Betlehem (Matt.2.9).

Antall spisser på stjernen kan ha ulik betydning. En stjerne med fire spisser minner om formen på et kors. En stjerne med fem spisser, et pentagram, kan minne oss om Jesus fem sår på korset; i hendene, føttene og i siden. En stjerne med seks spisser, et heksagram, kan symbolisere Davidstjernen, som vi finner i Israels flagg.

Kulene – Symboliserer Jorden og Guds Kjærlighet til den. (Salme 24.1)
Halmfigurer - Symboliserer halmen i krybben.

Halm ble sett på som hellig og hadde overnaturlig kraft. Figurer og stjerner av halm skulle gi fred i huset. Vi henger fuglenek på stolper og inngangsparti.

Lenkene - Symboliserer brorskap. Englene var de første som forkynte budskapet til hyrdene på marken.

Lenkene skal minne oss om å vise solidaritet og samhold. Ingen lenker er sterkere enn det svakeste leddet.

Englestiger – Symboliserer higen oppad.

Det var vanlig med stiger laget av papirremser.

Glitter -Glitrende pynt ble utviklet i Frankrike på 1500-tallet, opprinnelig som dekorasjon på uniformer. Koppertråder ble trykket ut i tynne strimler og valset flate. Produksjonsmetoden var lenge en godt bevart hemmelighet. Glitter er blant den eldste juletrepynten.

Fuglene er fra da svigermor var lita jente!

Fugler - Symboliserer Den Hellige Ånd 

Symboliserer tanken om det gode.

Fisker - Et gammelt kristent symbol.

Korset- Juletrefoten ble tradisjonelt formet som et kors for å minne om Jesu død på korset. 

Fra gammelt av er dette et beskyttende tegn og en praktisk anordning for å få treet til å stå.

Hjerter- Symboliserer Guds kjærlighet.

Kurvene - Har form som hjerter og kan minne om Jesu kjærlighet til menneskene. Kurvene skal inneholde noe godt, akkurat som krybben en gang gjorde.

Det hevdes at den første julekurven ble laget av H.C. Andersen i 1860-årene. Julekurven han laget var en gave til Mathilde Ørsted, og den finnes i H.C. Andersens hus i Odense.

http://gyldenlakk.blogspot.com/2010/12/juletradisjoner.html

Flagg – Brukt i Norge helt fra juletretradisjonene ble etablert, i kjølevannet av at Norge ble selvstendig nasjon. Flagg ble mye brukt under 2. verdenskrig for å markere det nasjonale.

Kakefigurer – Symboliserer oblater og syndsforlatelse.

Godterier - Den vanligste pynten på norske juletre fra 1800-tallet var godterier, kakemenn og koner, julegeiter, epler, appelsiner, nøtter, rosiner, sukker og andre godter til å fylle opp i julekurven (av halm eller papir).

Figurer -Stjerner, kors og blomster laget av tinn som pynt til juletreet, kom i salg fra slutten på 1700-tallet.

Kopi av verdens dyreste teppe

En Nordsjøjul

Klikk

Herren i Huset er med i gruppa Foghorn som for femte jula på rad inviterte forrige fredag på en annerledes julekonsert på byens kulturhus. I år må jeg nøye meg med å nyte den på opptak siden jeg rakk akkurat å komme til at dørene ble stengt.
De har fått så gode kritiker at det nok blir en til neste år også. Folk storkoste seg like mye i salen som på scenen.
På denne konserten var Foghorn utvidet med Stein Arne Rimhaug på trompet, og et svensk par, Emma Johanson på fløyter og Carl Nyqvist på fele, - og vokalgruppa Christin, Marthe og Miriam, de er fast bidrag på alle julekonsertene, se Trad Sessions facebookside.
Neste år skal jeg ikke ha annet fore på denne kvelden!

Juletulipanene

Jeg har aldri vært den som har pynta med tulipaner til jul. Derimot har jeg lagt min elsk på tulipaner på nyåret som et tegn på lysere tider. Buketten skal helst være i mange farver som blanda drops.
Rett behandling gjelder uansett om det er jul eller midtvinters, og her er noen gode og nyttige råd for å få lang glede av tulipanene.

Kjøp tulipanen i knopp, men pass på at knoppene har farve.
Ta tulipanene ut av papiret, men behold plasten på et par timer.
Snitt tulipanene rett over.
Sett tulipanene i en ren vase med lunka vann.
La dem stå kjølig i fem til ti grader et par timer.
Ta plasten av og sett buketten i ti centimeter kaldt vann med holdbarhetspulver
Sett blomstene kjølig hver kveld.

Legenda om tulipanen har jeg skrevet om før også, men en god historie kan ikke gjentas for ofte!

Under antikken bodde det i Persia et ungt par. De var lykkelig forelska og trodde at verden lå åpen foran dem, en verden helt uten sorger og elendighet.
Men en dag ramma tragedien dem. Den unge jenta ble tatt til fange og drept av landeveisrøvere. Den unge mannen kjempa en desperat kamp for å beskytte sin elskede, men måtte gi tapt. I sin fortvilelse over tapet av av den unge jenta som en dag skulle ha blitt mora til barna hans, red han utfor et stup og døde i fallet.
Der blodet fra mannen rant ned i jorda, vokste det opp noen vakre, røde blomster som ingen hadde sett før. Det var de første tulipanene.
Blomstene hadde fasong som likna en turban og fikk derfor det persiske ordet for turban, Toliban, som navn.