Mandagstema; November - Fra naturens spiskammers 2

08.30 11.11.13

Jeg skulle plukke og sylte en mengde bær i høst, det hadde jeg planlagt. Det er ikke alltid det blir som man har tenkt. 
Rognebærene skulle få en frostnatt før jeg ville lage gelé av dem, men da den første frostnatta kom, var bærene så elendige at det ikke frista å ta dem inn. Hadde jeg bare høsta dem tidligere og lagt dem i fryseren noen dager... 

Hvorfor jeg ikke fikk svartsurbær, aronia melanocarpa på latinsk, i hus, aner jeg ikke for hekken til fetteren min noen steinkast bort i gata, var full av sunne, fristende bær. De henger der fremdeles. Det er kanskje ikke for sent ennå å lage noe av dem! Bærene modner i september, men bør henge på busken en stund etter det for å gi søtere bær. Har en ok smak rå og svært god smak kokt. 
Bærene kan brukes til både juice, saft, syltetøy, marmelade, paifyll, gelé og likør.
De inneholder dobbelt så mye antioksidanter som blåbær.
Det hevdes at de skal styrke immunforsvret, regulere blodtrykket, senke kolesterolinnholdet, beskytte urinveiene og fordøyelsen - og styrke hjertet.
Buskene tilhører rosefamilien, og den kan bli to meter høy, tre meter bred.
Buskene skal beskjæres annet hver år med eldre greiner slik at det står igjen 5-6 nye skudd. Svartsurbær bør ha god jord og ikke stå for tørt. Kilde: Hageselskapet

I natt var det kuldegrader og bæra venter på meg!

Svartsurbær bør ha god jord og ikke stå for tørt. Svartsurbær kommer opprinnelig fra Nord-Amerika hvor indianerne brukte både tørkete og friske bær som medisin. Planten ble så innført til Russland og Øst-Europa hvor den dyrkes kommersielt for bærenes skyld. Også rundt Svartehavet har man dyrket svartsurbær for helseeffekten. Bærene er noe utsatt for fugler, men ingen andre skadedyr, sopper eller sykdommer er vanlig.

Urtekildens planteleksikon
Oppskrifter
Oppskrift gelé
Oppskrift gelé 2