onsdag 31. oktober 2012

Stille før stormen


Union Jack henger nesten rett ned på et av tårnene til Brocklyn Bridge.




Vi kan prise oss lykkelige for at vi ikke er her nå. Det var god sommervarme, lett bris i håret og nesten speilblankt, med unnatk av noen krusninger, på elva da vi besøkte sydspissen av Manhatten for noen uker sida.




Her er det nå vann mange meter opp i gatene.... ingen har elektrisitet, alle t-banene står. Den verste stormen noensinne har herjet på østkysten av USA. 'Sandy' er skrevet inn i historiebøkene.


Halloweenfeiring




Det ble servert gresskarsuppe på gresskaret som ble kjøpt på eplefestivalen, etter oppskrift fra boka.







Boka byr på mye godt f.eks. sylta gresskar!




Den innholder også oppskrift på barnemat!




Stort gresskar på eplefestivalen.




  
Hvordan Samhain ble Halloween



Samhain ble Halloween da de første misjonærene, St. Patrick og St. Columcille, konverterte til kristendommen.
Hvis en gruppe mennesker tilba et tre, rådet Pave Gregor misjonærene allerede påslutten av 500-tallet til å vie det til Kristus og la keltnerne fortsette med tilbedelsen i stedet for å hogge det ned. På den måten instruerte han misjonærene heller i å bruke seremoniene i kristendommens navn enn å utslette folks skikker og tro.
Kirkens hellige dager ble derfor med hensikt lagt til de tidligere hellige dagene. Jul, for eksempel, ble  25 desember fordi det samsvarer med midtvintersfeiringen hos mange folkeslag.

Samhain med stor vekt på det overnaturlige var desidert hedensk. Misjonærene oppfattet kelternes  overnaturlige guddommer som onde og knyttet dem med djevelen. De keltiske druidene var prester, poeter, vitenskapsmenn, forskere, religiøse ledere, rituelle spesialister og lærere. De var nærmest å regne som samfunnets støtter. Som representanter for religionen ble druidene ansett som onde tilbedere av djevelske eller demonisk guder og ånder. Den keltiske underverdenen ble uunngåelig identifisert med det kristne helvete.

Kelternes tro på overnaturlige skapninger vedvarte, mens kirken etter hvert gjorde bevisste forsøk på å definere dem som ikke bare farlige, men ondsinnete. Tilhengere av den gamle religionenen gikk i dekning og ble stemplet som hekser.


Kelterne feiret Samhain med å kaste bein fra slaktede dyr på bålet. På denne natten lot de kun disse bålene brenne, noe som skapte et fellesskap i de små samfunnene.
Samhain er den siste dagen det blir samlet inn mat for vinteren, og den siste dagen folk tilbrakte i sine sommerhus.
Samhain blir sagt å være en natt hvor grensen som skiller de levendes og de dødes verden er uviss, noe som tillater de døde å vandre rundt blant de levende.
I mange tradisjoner rundt om i verden (ikke bare heksetradisjoner) blir denne natten feiret som de dødes dag. Små kaker i form av hodeskaller blir lagd og satt ut for å glede de døde.
I Bretagne lages det kaker i form av gevir for å være et minne om vinterguden og hans berømte horn.
Da Romerne fikk kontakt med Kelterne la de deres festdag, de dødes dag, til Samhain. De Kristne tok senere over denne tradisjonen, endret riktignok navnet til "All Saint's Day" og endret Samhain til "All Hallow's Eve"  og la den til 1. november.
Denne natten døde sommeren, og vinteren ble født. Dette var de dødes kveld, og man hedret dem som hadde gått bort i løpet av året. Samhain var også kjent som ”De Dødes Festival”. Menneskene takket sine kjære avdøde som de trodde fortsatt hjalp dem fra åndeverdenen. Man trodde at alle åkre måtte være høstet før denne dagen, ellers ville slemme ånder gå rundt og ødelegge de uhøstede åkrene om natten, og gjøre dem ubrukelig for mennesker. Dette var kjent som ”den siste innhøstning”, etter dette var marken som død. Bål ble tent for å markere slutten på sommeren, og for å lyse vei for de døde på deres vei til de høyere riker. 




For å vise respekt overfor de døde bygget man altere og stablet hauger av epler på dem, som takkoffer. Epler ble ansett som udødelighetens frukt, og ble ofte gravd ned på denne natten slik at de sjelene som vendte tilbake til de dødeliges verden om våren skulle ha nok mat i de kalde vintermånedene. Derfor er Allehelgensaften kjent som eplefestivalen. Skikken med jack-O´ lanterner stammer fra en fortelling om en mann ved navn Jack som lurte Djevelen tre ganger. Første gang lovet han å selge sin sjel for et glass whiskey. Djevelen gikk med på det og gjorde seg om til en mynt som Jack kunne betale med, men i stedet la Jack mynten ned i pungen sin der han hadde et sølvkors, og da kunne ikke Djevelen forvandle seg tilbake. Jack lovet da at om han fikk leve i ett år til, så skulle Djevelen få sjelen hans. Djevelen gikk med på dette, og ventet et år. Men da tiden var omme lurte Jack Djevelen igjen, og Djevelen ble hengende mellom himmel og jord, ute av stand til å komme seg noe sted. Han fikk da Djevelen til å sverge at han ikke skulle havne i Helvete om han slapp ham løs. Djevelen lovet dette, og holdt løftet sitt. Da Jack døde, fikk han ikke komme til himmelen etter et noe syndig liv, men til Helvete for han da heller ikke. Dermed ble Jack vandrende rundt, på leting etter et sted å være, bærende på en uthult kålrot med et lys i som lykt. På den tiden denne fortellingen oppsto var kålrot en vanlig grønnsak, men i Amerika var den det ikke, så den ble byttet ut med gresskar som i dag er selve symbolet på Samhain. Tradisjonen med å hule ut gresskar, epler eller kålrot og skjære skremmende ansikter inn i dem, stammer fra troen på at Allehelgensaften er den kvelden da sløret mellom den synlige og den usynlige verden er på sitt tynneste. De dødes sjeler kunne vandre fritt, og lyktene som ble satt ut skulle skremme bort uønskede ånder med sine grufulle ansikter. Tradisjonen med ”Trick or Treat” i Amerika, stammer fra matofrene man satte ut til de døde sjelene som passerte denne natta.




Jeg var helt nødt til å ta med denne!




tirsdag 30. oktober 2012

Utvalgt i Washington i disse valgtider




Like utafor Det hvite hus fikk jeg to nydelige roser av en tilfeldig forbipasserende dame. Det var en stor overraskelse og veldig hyggelig, men hva skulle jeg gjøre med dem traskende rundt i storbyen?
Få en rose og la den vandre.....
Etter noen minutter hadde rosene fått nye eiere igjen  -sammen med en liten oppfordring: Please, vote for Obama!
Det er mye sprøtt en (jeg ) finner på, men kanskje det ikke var rent uten mening likevel. Kunne jeg sanke noen stemmer til landets nåværende president sånn helt på sparket, var det vel verdt støntet!
Hva gjør en ikke for en go' sak?
Fra den ene til den andre presidenten - og hans hund:




Litt støtte her og der... det måtte trengs...




Å drive valgkamp innebærer å slå av en prat med Gud og hvermann, død eller levende.




Nok for denne gang av 'the lady in red'!

Fotograf: Herren på Tur

mandag 29. oktober 2012

The Opera by Night





I spend this night next to the opera! It is a spectacular sight.

Bestla i mytologien





I norrøn mytologi, er Bestla (bɛstlə / best-lə)  mor til gudene Odin, Vili og Ve. Faren deres var Borr. Ho var sannsynligvis barnebarnet til jotnen Bölþorn og farmor til Odins datter Saga.

Noen forskere mener at Bestla var søsteren til Mimir. Ho var gudinne for frost og en gygra, en kvinne av jotunslekt som i norrøn mytologi kunne være både meget vakker og kløktig.
Bestla er skrevet om i Edda som ble skrevet ned av Snorre Sturlason på 1300. tallet.


I naturen er barlind forbundet med  Bestla.



Fra en tegneserie av Jack Kirby og Stan Lee




Bestla har også gitt en av månene til Satur navn!
Bestla er ca 7 kilometer i diameter, og går i bane rundet Saturn med en gjennomsnittlig avstand på 20.192.000 km. Turen tar 1088 dager.

Mandagstema; Sommerminner


Jeg lar posten Kort innpå fra Livet i Lia-bloggen min, være mine sommerminner. Denne sommeren husker jeg mest for malekost og malingspann, men også noen ytterst få flotte båtturer på Oslofjorden har festa seg i hukommelsen.



Klikk på bildet



søndag 28. oktober 2012

Sagas navnedag


Hurra, Saga er på besøk hos Bestla og farfar i dag, feirer sin første navedag!









I en fortelling om Saga drikker Odin og Saga av et gyllent kar i hallen Søkkvabekk. I følge Snorre var ho en egen gudinne, men var sannsynligvis identisk med Odins kone, Frigg. På flere steder har man imidlertid funnet belegg for at Odin isteden hadde en datter som het Saga. Bestla var således farmor. Saga var i den nordiske mytologien en gudinne som man trodde kunne og visste allt. Ho betraktes derfor som skaldekunstens og historiens gudinne.
På 1800-tallet ble Såga oppfattet Saga, og derav oppfattet som en gudinne for historieskrivningen, men det er nå sikkert at hennes navn er Såga (Sága) med en lang vokal. Navnet kan være dannet fra en et rotord som er funnet i sjá, urgermansk saihwan, og betyr «den som ser» – og vet – alle ting. Det er således et fellestrekk med Odin. Navnet kan likeledes bety at hun ble oppfattet som en form for profet, «seersken», og ettersom Frigg blir referert til som en seerske i diktet Loketretten har denne etymologien også understøttet teorien at Såga er identisk med Frigg.

Fra Grimnesmál:

Søkvabek det hedder, det som de svale
Bølger henover bruse;
der Odin drikker daglig med Saga
glad af gyldne Krus. 


Alternativ navnedag er  8.oktober

http://www.namntips.se/fornamn/Saga/





Populariteten idag: Minsker 
Plassering på navntoppen 2011: 27
Antall kvinner med navnet i Sverige: 11197

Det finnes 7198 kvinner som har fornavnet Saga i Sverige. Av dissa har 4560 det som mellomnavn.
Eldsta kjennskap til navnet som personnavn i Sverige er fra 1873. Navnet er relativt uvanlig, men økte en stund i popularitet og lå på 21. plass på navntoppen 2009. År 2002 fikk 608 jenter navnet, hvorav 383 fikk det som mellomnavn. Navnet minsker akkurat nå i popularitet. I Norge finnes ingen tilsvarende oversikt.

År
Plassering
Antall
Per 1000
2011
27
436
0
2010
24
490
0
2009
21
512
0
2008
26
469
9
2007
23
500
10
2006
19
538
10
2005
24
508
10
2004
22
545
12
2003
34
437
9
2002
35
398
8
2001
43
291
7
2000
40
295
7
1999
58
206
5
1998
65
174
4


PlasseringNavn              Antall totalt
173.Lillemor11059
174.Annette11011
175.Gabriella10879
176.Marie-Louise10802
177.Saga10592
178.Alma10569
179.Mary10519
180.Sanna10374
181.Elise10290
   



I dag, 28. oktober, er det også feiring av Samhein (uttales Sah-Ween), det keltiske nye året, og den åttende og siste eka på årshjulet. Kelterne delte året inn i fire; Samhain (vinter), Imbolc (vår), Beltane (sommer) og Lughnasadh (høst). De startet året sitt i November, med Samhain. 
Ordet Samhain kommer (sannsynligvis) fra det Irske-Gaelisk ordet "samhraidhreadh" som betyr "slutten på sommeren".
Den dag i dag brukes ordene Bealtaine, Lúnasa og Samhain som navn på månedene mai, august og november i det irske språket.

Det ble sagt i det gamle England at hvis du kunne fange et fallende blad før det treffer bakken, vil det bli et godt år for deg.
Det var den største og mest betydningsfulle feringen i hele det keltiske året. Kelterne trodde at på tidspunktet for Samhain, mer enn noen annen tid på året, var de døde i stand til å blande seg med de levende, fordi på Samhain dro sjelene til de som hadde dødd i løpet av året, til annen verden. Folk samlet seg for å ofre dyr, frukt og grønnsaker. De tente også bål til ære for de døde, for å hjelpe dem på  reisa, og å holde dem borte fra de levende. På denne dagen var alle slags vesener, spøkelser, feer, og demoner - alle en del av det fryktede mørket.

28. oktober er den 301. dagen i året og den 302. i  skuddår. Det er 64 dager igjen av året. Dagen ble fra gammelt av kalt "Fyribod" eller "Bustemann" fordi nå kan man når som helst vente snø!


Og se den første snøen falt litt etter klokka to:






2007:

Navnet Saga har aldri tidligere vært så populært og er for tiden på 155. plass på listen over jentenavn i Norge.I Norge er det 21 nye i 2007, populært i Sverige , de har 8600 nå, får 500 nye årlig - betyr 'saga, fortelling' - evt gammalnorsk 'å bli sett', 'å bli lagt merke til'. Det er 195 personer i Norge som har dette navnet.
2012:
Det er 234 kvinner som har Saga som første fornavn
Det er 99 kvinner som har Saga som eneste fornavn


lørdag 27. oktober 2012

Bjørg navnedag


11.06 Borgar Bjørge Bjørg

Jentenavnet kommer fra det norrøne ordet "bjorg" som betyr "vern" eller å berge.
I Sverige feieres dagen 27.oktober




På romersk grunn


Keiser Konstantin gjorde byen Arles til provinshovedstad i det romerske riket i 306. Her bygde han et palass med tilhørende termer, badekompleks, som det fremdeles gjenstår deler av.


 


Gulvet i rød stein er fint dekorert med ristninger i geometriske mønstre. Under gulvet brant det konstant bål som varmet opp vannet til dampbadene og bassengene med glohett vann.


                                                

Under, det romerske teateret som i motsetning til det greske, er bygd med en tribune støttet opp av bueganger. Teateret i Arles ble bygget på slutten av 10-tallet f. kr. under keiser Augustus herredømme. Det har plass til 10.000 tilskuere på de vifteformede tribunene som består av 33 rader med benker. Teatreret var omkransa av tre rekker med arkader. På scenen er kun to av marmorsøylene bevart. Mange av skulpturene og utsmykkingen er å plassert i det arkeologiske museet. Under scenekanten var det store maskiner som kunne trekke opp sceneteppet ved forestillingens slutt. 
Orkesteret, den sirkelrunde plassen med en diameter på 102 m, hadde opprinnelig dyrt marmorgulv.
I middelalderen brukte de mange av steinene til å bygge bymuren med.





Amfiteateret ble bygd mellom år 50 og 90 e. Kr. Her ble det holdt boksekamper og vognløp, og gladitatorkamper og dyrejakter fant sted på slutten av 400-tallet. Arenaen som er oval og fylt med sand over et treplankegulv, er 136 m langt og 109 m bredt. Rundt arenaen er det sitteplasser til opptil 25000 tilskuere. Veggen rundt består av 120 buer i to nivåer støttet opp av doriske og korintiske søyler. I middelalderen var teateret gjort om til en bydel med 212 hus og to kapeller. Dette ble revet i 1825. Siden det har det blitt arrangert oksekamper og leker her. 


 


Det går underjordiske ganger fra arenaen til kryptene under Forum.



                                      

                                   
                                   
Se også: 



fredag 26. oktober 2012

Blomstrende fredag; Energi





Solsikkene fra Provence skinner som sola og gir energi i høstmørket. Vi trenger det nå...



torsdag 25. oktober 2012

Himmelsk møte med Pete Seeger




Komponisten og sangeren er kanskje mest kjent for å ha skrevet melodien til Barn av regnbuen - passer bra med Himmelsk!
Han er også ansvarlig for blant andre Where have all the flowers gone og If I had a hammer.
Han bor noen mil nord for New York, langt inne i skogen, i en trevilla som mer kan minne om en koselig hytte. I hele sitt voksne liv har han kjempet for rettferdighet, like rettigheter for alle, fagforeningsarbeid og fredsarbeid. Det bærer alle tekstene hans preg av. Bill Clinton overrrakte han en hedersmedalje i Det hvite hus som en verdsetting og erkjennelse av hans humanitære innsats. Han er nå en gammel, men aktiv mann på 93 år!




For å komme dit leide vi en Limosin, det eneste kjøretøyet som var å oppdrive i NY for så mange personer på det tidspunktet!
At jeg skulle være passasjer i den slags doning, hadde jeg aldri i min villeste fantasi noen sinne trodd.

                                                 


Det måtte feires som seg hør og bør med sjampanje. Med til historien hører at svingene på veien inn til huset hans var så krappe at vi måtte rygge for å komme rundt, og det endte med at vi kjørte oss fast på en fjellrabb. Det var langt fra et passende kjøretøy på den smale skogsveien. Sjåføren hadde aldri vært med på maken .




Besøket hos musikeren ble uforglemmelig. Han var full av humor og begeistring.
Noen lurer kanskje på hvorfor jeg var der. KorLUREN, koret som arrangerte reisa vår til USA, hadde lenge hatt ønske om å treffe han og by på en liten konsert i stua hans. Se, ønsket gikk i oppfyllelse!

Jeg har fått meg ny maskin, så mine bilder får jeg ikke lasta inn fra fotoapparatet mitt, så disse tilhører Herren i Huset. Mine blir postet her senere. Mobilbildene har dessverre ikke den helt store kvaliteten inne og ute i mørket.



onsdag 24. oktober 2012

Central parks skoger


 
 


Overalt var det ekorn på full fart hit og dit. Jeg så også et lite oransj med svarte striper på ryggen, men det sprang så raskt at jeg rakk ikke å trykke på utøseren.




Rundt dette hule treet jobba ekornet iherdig med å gjemme nøttene sine i løvet på bakken