torsdag 11. desember 2014

Fjøsnissen





Nissen er en skikkelse som i følge skandinavisk folketro særlig holdt til i uthusene på en bondegård. 

Fjøsnissen kunne være til nytte på gården, for eksempel ved å stelle dyra, særlig hvis han fikk god mat og drikke på julekvelden. Men han var også lunefull og uberegnelig og kunne utføre pek og ugagn og skade folk og dyr hvis han ikke ble behandlet godt. Han var omtrent 30 cm lang og hadde stort, hvitt skjegg. Han er kledd for norske forhold. Han hadde grå eller blå jakke og brune eller grønne nikkers. Skoene var laget av bark eller skinn, og på hodet hadde han en rød lue slik de fleste bønder hadde i gamle dager (og som lever videre i skandinaviske mannsbunader). Folk på gårdene trodde at nissen hadde overnaturlige evner, og at den røde topplua var grå innvendig. Hvis nissen vrengte lua, mente de at han ble usynlig! Nissen kunne bli mange hundre år og levde rundt folk hele tiden. Han var rask som en loppe, lur som en rev, hadde syv manns styrke og en luktesans som var nitten ganger sterkere enn menneskenes.
Nissen i norsk tradisjon overtok for den norrøne gradvoden, et vette som passet på gården. Andre navn på gardvorden eller nissen kunne være «tuft», «tuftekall», «tomt», «gardsbonde», «godbonde», «haugebonde», «gardrud», «rudkall» eller «rundbonde». Fortellinger, julekort og historier fra 1800-tallet har vært med på å spre forestillingen om nissen i Norge og har i nyere tid knyttet han til jula.
Opp til 1800-tallet var det ikke uvanlig at man virkelig trodde nisser eksisterte og man tok derfor hensyn til nissen i dagliglivet på gården. Folk på gårdene ofret gjerne litt til nissen for at det skulle gå gård og budskap godt i det kommende året. De satte ut mat og øl til nissen som befant seg i en slags mellomverden mellom vår egen og den mystiske underjordiske verden. Flere steder var det skikk ikke bare å sette ut grøt til nissen julenatta, men også å la restene av julematen stå framme på bordet natta over for at nissen skulle forsyne seg. 
Det fortelles om en bonde i nød og måtte en gang stjele høy fra nabogården. Da han dro ut høyet, så han en grå tuftekall med rød topplue som også dro høy. Bonden sa til nissen at det lille lasset der var til lite hjelp. Det bonden ikke visste var at det lille lasset var mer enn nok for nissen. Men nissen følte seg kritisert og ble sint, og dagen etter var løa til denne bonden tom for høy! Da forstod han at nissen hadde straffet han ved å dra alt høyet bort i løa på nabogården igjen.
Tilsvarende ble tilsynelatende uforklarlige fenomener ofte forklart med at fjøsnissen hadde vært på ferde.

. Fjøsnissen bor blant oss hele året. Han kan være vrien og vrang, finne på skøyerstreker og gi oss lærepenger om vi ikke passer på dyr, hus og heim uansett årstid.... 

Teksten er en kombinasjon av informasjon funnet på: http://ostfoldmuseene.no/ukategorisert/juleforberedelser-og-tradisjoner-fjosnissen/
http://no.wikipedia.org/wiki/Nisse
http://www.uib.no/universitetsmuseet/66914/nissen-i-tro-og-tradisjon
http://www.julehuset-numedal.no/fjosnissen-forteller-en-annerledes-jul/
http://www.fantasifantasten.no/index.php?news&nid=12

2 kommentarer:

  1. Tanken om nissen er så hyggelig. Min ældste søn (37 år) fik i sin tid bogen " Nisser i hverdag og fest" Den har vi igennem årene læst flittigt.

    SvarSlett
  2. Morsomt å lese om fjøsnissen.. Mener jeg hadde en bok som handlet om nissen men husker ikke hva den het og hvor den ble av.. Her i huset har jeg en i entre, og en i stua.. Marius fortalte meg her om dagen at han hadde vært snill helt siden i fjor så i år ble nissen å komme til han! Klart er bestemor helt enig, nissen kommer til snille barn!

    Måtte innom kjøpesentret å handle sengetøy med julemotiv på noe som var på tilbud nemlig. Og nå er en maskin satt i gang for fargestoffer og annet må ut før man tar det i bruk.. Kos deg med ettermiddagen!

    Varm hilsen i fra nord..

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!