søndag 12. januar 2020

20.dag jul



Nå er jula definitivt over med juletrefest i dag der barna baker fattigmann, lager pølser og snekrer god, gammeldags trebil. Siste kaffetår med julekoppen for meg før den settes bort!

Tjugendag eller tjuandedag jul, den 13. januar, er den siste dagen av jula i noen nordiske tradisjoner. Dagen er markert med øks,, et vendt drikkehorn, ei klokke eller en sopelime på primstaven
Dagen er også kjent som knutsdag eller tjuandedag-Knut, etter helgenen Knut, som i munnhell «jaga», «feia», «dansa» eller «ringa» jula ut.
Se andre innlegg for denne dagen:

Vi hadde faktisk ikke noe juletre i 2014 heller, det hadde jeg glemt! Sitat fra innlegget:
Egentlig var det ikke noe stort savn under jula, men jeg tror likevel ikke det vil bli flere juler uten et juletre. Vanligvis er juletreet en god, gammeldags gran!
Sånn ble det i år også, men nå tror jeg det er siste jul uten juletre.




Forklærne ble liggene igjen hjemme... og å smake på deigen hører med....

lørdag 11. januar 2020

Nok et sammentreff



Og da jeg gikk inn på startsida, var det dette innlegget som møtte meg:

Hva det blir til, får tida vise...
Her er julegavebrevet:

Er det noen av dere som titter innom som har feira jul på Svalbard?

fredag 10. januar 2020

Kongero, konsert i kveld på St.Croix



Det ble litt av en opplevelse, firstemt a capella folkemusikk med egen vri. På repertoaret sto walisiske, skotske og irske toner ispedd finske og selvfølgelig norske og svenske.
Det ble litt min konsert siden jeg etter en DNA-prøve viser seg å ha walisiske, skotske og irske aner ispedd litt finske og selvfølgelig norske og svenske.



Hvem var på vikingtokt i vesterled og kom hjem med sin mø? Og når kom en vandrende fra nordøst eller sjøveien over Botniska viken til Norge for å skape slektsbånd til meg?

Dette kom som en overraskelse!
Når jeg får tid, skal jeg finne svar på disse spørsmålene.

Vesterled var betegnelsen som ble brukt om å reise i vikingferd mot vest og sørvest, til Storbritannia, Irland og vesterhavsøyer som Orknøyene, Shetland og Hebridene.
Det var særlig norske vikinger som reiste i vesterled. Svenskene dro «i østerled» over Østersjøen og opp elvene i Kyivriket, mens danskene dro over til Nord-England, Frisland og Normandie.
På begynnelsen av 800-tallet seilte vestlendinger som hadde slått seg ned på Shetland, Orknøyene og Færøyene, videre sørover og ryddet gårder på Hebridene, i Nord-Skottland og på østsiden av Irskesjøen. Derfra tok de kontroll over øya Man og opprettet flere små riker i Irland.

Da nordmennene kom til Irland like etter år 800, var øya delt opp i små riker som lå i stadig strid med hverandre. Vikingene slo seg ned flere steder langs kysten og grunnla de første byene. Men irene samlet seg til motstand. De allierte seg med danskene, og omkring år 900 ble nordmennene drevet bort. Men de kom tilbake. Først på begynnelsen av 1000-tallet ble det siste norske vikingriket nedkjempet på Irland. Kilde

For de som vil høre litt vakker sang!
Kongeros facebook side.
Hvorfor navnet Kongero - det må jeg også finne ut av!




tirsdag 7. januar 2020

Hos teppemakeren i Istanbul



Det er så fascinerende å se at mønster passerer grenseløst fra en verdensdel til en annen, og etterlater seg en kulturarv som viser at det er noe grunnleggende felles i våre symboler og bildespråk.
Å se det samme visuelle uttrykket i Peru, Norge, Tyrkia og Usbekistan, er en stadfesting på vårt felles utgangspunkt. Kunne vi ikke bare starte å se likeverdet mellom oss, ikke forskjellene, og å verdsette, ta vare på alt vi har felles, vår felles kulturarv i videste forstand.
Se også Mønster og symbol her på Vilt og vakkert.


Farvestoffer fra naturen, både mineralske og biologiske. Under ett av de dyreste teppene for salg. Husker ikke hvor mange knuter det var på hver enhet, men tett var det...:


mandag 6. januar 2020

SUR




Å bite i det sure eple, må vi dessverre av og til, det gjør livet litt surt!
Julesmakene kan ofte ha en sur opplevelse i positiv forstand. Vi spiser surkål, sure agurker, sure tomater, surdeigsbakverk, surmelk, sursild osv. Smaken sur setter ofte litt ekstra spiss på maten. Hva hadde den søte sausen vært uten det sure tilskuddet?

I hvilke andre sammenhenger får ordet SUR betydning? Her er en liste for de norske:
• smaken eller lukta sur, det motsette av søt.
• eit namn på leiken sisten, springe sur.
• i kjemi om eigenskapar som ei syre, motsatt av basisk
• kaldt og ruskete vær, t.d. sur vind.
• om noke som er hardt og stridt
• om humør, gretten, misfornøyd eller mutt.
 • solisten synger surt.

Smaken
– det sure og det søte: syre nøytraliserer sødme, og vi oppnår balanse. Smakene blir svakere, men syrligheten blir ikke borte. Limonade smaker fortsatt sitron, men sukkeret har dempet den syrlige smaken. Søtt og surt har vært bærebjelker i matlaging fra gammelt av, og fungerer på alt fra enkle ting som rømme med sukker, til sur-søte asiatiske sauser.

– det sure og det bitre: retter som har mye syre og bitterhet fungerer ikke uten videre godt sammen, og trenger hjelp utenfra for å få god balanse. Et eksempel er salat, som får en god harmoni hvis man tilsetter en vinaigrette laget med olje, som demper smakene en del. En salat som er veldig bitter vil likevel lett kunne bli for dominerende. Derfor tilsetter man gjerne litt sukker, søt sennep eller honning i vinaigretten for å gi retten en bedre balanse.

– det salte og det sure: det salte og det syrlige forsterker hverandre og gjør hverandre tydeligere. Eksempel er salat med sitron og olje. Tilsetter vi litt salt blir både syresmaken og saltsmaken svært fremtredende. Man kan velge om man vil bruke syre eller salt i maten, eventuelt litt av begge deler med forsiktighet. Til fisk kan man gjerne bruke syre (lime, sitron) for å fremheve smakene, litt som man bruker salt til kjøtt.

Surtsmakende stoffer inneholder syrer, altså forbindelser som kan fraspalte hydrogenioner (H+), og jo sterkere syren er, desto kraftigere smaker den. Saltsyre gir for eksempel vann en sur smak i en fortynning på 1:130 000. Enda kraftigere smaker maursyre, mens melkesyre og sitronsyre må opp i langt sterkere konsentrasjoner før de kan smakes. Reseptormolekylet for surt er en transmembran ionekanal som slipper H+ direkte inn i smakscellen. Løsningen er sur når pH ligger mellom 1 og 7.
Litt av det sure fra kjøleskapet: sitronsaft, sure agurker, sure tomater, surkål, surdeig, sure jalapeños, sur sennep:

Ordet sur har norrøn opprinnelse: súrr
Synonymer:
ute av seg ; sint ; vred ; forbitret ; oppbrakt ; indignert ; fortørnet ; opprørt ; forbistret ; morsk ; ilsk ; forarget ; grinete ; olm ; sinna ; arg ; i krigshumør ; rasende ; irritert ; hissig ; harm ; ergerlig ; gretten ; forbannet ; ilter ;
Sjekk mer utfyllende om betydningen av SUR, her!



I dag har det vært surt vær. Sur vind. Og verre skal det bli!


Sure penger
To ganger den siste tida har Herren i Huset fått parkeringsbot uten egentlig å sluntre unna betalingen. Den ene gangen slo han inn feil tid, ett minutt i stedet for en time, og den andre gangen mottok han ingen kvitteringsbillett. Han ble bare bedt om å ta bankkortet. OK, jo, vi ser du har betalt, men det mangler den siste 0´en i bilnummeret...svarte det i den andre enden av mobilen da han ringte for å klage! Det er jo nærmest umulig å få aksept for en klage hos parkeringsselskapene. Sure penger å få krav om.



Det nærmer seg siste søndagen i januar og Blogger´s Sunday Walk som arrangeres hver siste søndag i januar, april, juli og oktober, hver årstid. For bloggere som ikke har vært med før, er det informasjon å lese i fana under headingen og i lista av etiketter.
Det som er nytt, er at hver tur skal ha et lite oppdrag eller utfordring som jeg ønsker forslag til. Send meg gjerne det i kommentarfeltet. De som ikke blir brukt nå, oppbevares til de neste turene.
Så bli med på BSW 26. januar!




Istanbul by light



Litt førjulsstemning å tenke tilbake på .... 


søndag 5. januar 2020

Den egyptiske basaren i Istanbul





STUKA



Årets første ord måtte jeg gjøre litt research på fordi jeg verken kjente til den svenske eller norsk forståelsen av ordet. Det er det som er så gøy med slike utfordringer. Vi lærer ofte noe nytt.
Stuka har vi faktisk på norsk også, det var ukjent for meg. Noen av betydningene er felles med de svenske som å vrikke foten, å vri, endre formen på, forandre eller tilpasse. Sanna har gitt oss en liten nøtt her, hvordan i all verden skal det la seg gjøre å illustrere noe som skjer? Det var bare å legge hodet i bløtt... 


Bildet over viser hvilket kaos vi har levd med i høst. Stua har vært et lager. En rehabilitering som skulle ta en måned, har tatt seks. Vi var i en lang periode i tillegg uten lys på badet, gangen og trappeoppgangen. Vi sov i annen etasje fra juli til desember fordi soverommet vårt var umulig å komme fram til. Hver morgen måtte vi føle oss fram i mørket ned trappa, og tre ganger skjedde det at vi tro feil i siste trinn og vrikka eller forstua foten, Herren i Huset en og jeg to ganger. Det ble også en del blåmerker både her og der på kroppen. Vi støta hele tiden bort i et eller annet, en kasse, et bord, en stol eller liknende som vanligvis ikke skulle ha stått der den da sto!


Ikke lett å se hvor foten skal settes her i dette mørket!
Det har vært mange tilpassinger underveis. Klosser måtte blant annet bli stuka for å skjule ledninger opp fra gulvet.


I løpet av disse ukene kan vi med rette si at vi er blitt kuva eller tukta. Å ha håndverkere i huset over lang tid, gjør noe med en. Vi vil jo ikke klage for mye på arbeidet håndverkerne gjør samtidig som vi ofte absolutt ikke har blitt fornøyde. Til slutt orker en rett og slett ikke mer. Kan det bli ris til egen bak?
Nå begynner vi endelig å se slutten på rehabiliteringen. Det meste er heldigvis på plass. Bare vi ikke snubler i teppet i gangen som ligger der gang-gulvet møter stuegulvet med noen centimeters høydeforskjell (her mangler en list) eller over terskelen som er blitt høyere enn den forrige. Skal hjemmet vårt forbli et snublehus?