Julekakeraid, Tyrkia og årets julekonsert for de små

Det tyrkiske navnet for dette brødet er paskalya çöreği (paskalya er det tyrkiske ordet for påske). Tyrkiske oppskrifter inkluderer egg i deigen, i stedet for å presse det inn i deigen som pynt.  Noen oppskrifter erstatter en nøytral olje, for eksempel solsikkeolje, og margarin i stedet for melk og smør. 

Deigen kan krydres med appelsinskall, vanilje, mahlep og mandler i flak.

Mahlab eller Mahalab, Mahleb eller Mahaleb, er kimen fra mahalebkirsebærplantens stein. I det arabiske, tyrkiske og i det greske kjøkken er Mahlab i århundret vært benyttet som krydder og bakverktilbehør med sursøtlig og nøtteaktig smak. 

Brødet kan glaseres med en sirup laget av honning, appelsinjuice og hakka mandler. 

Tyrkisk kreolsk julekake

Den er så fuktig og så full av frukt at det er mer en pudding enn en tradisjonell kake, og den serveres gjerne til julemiddagen med kremfløte.

Det viktigste er å bløte frukten i sprit og krydder så lenge som mulig. 

Denne kaka trenger ikke så lang tid å modnes som vanlige julekaker.

Den tørkede frukt- og nøtteblandingen skal veie 750 gram, og du kan bruke stort sett hva du vil, så lenge det er mye mer frukt enn nøtter, og du hakker opp noen større tørket frukt som svisker og aprikoser.

Frukt og krydderblanding 1oz= 28,5 gram

230 gram tørkede tyttebær eller tranebær

230 gram sultanas

115 gram blandet skall (hvis du ikke kan få blandet skall, tilsett ekstra 55 gram av både nøtter og sultanas)

115 gram hakkede nøtter

2 kanelstenger

2 ts vaniljeekstrakt

1 ts nellik

1 ts muskatnøtt

2 ss druemelasse=

Melasse er i utgangspunktet et avfallsprodukt fra sukkerindustrien. Det er en brun tyktflytende væske som blir igjen når sukkeret er utvunnet fra kilden — i dette tilfellet druer. Melasse gir en dypere og mer nøtteaktig sødme i baksten enn vanlig sukker/farin. For det andre, så inneholder melasse mye jern og kalsium. Melasse går ofte under det tyrkiske navnet Pekmez. Om du ikke får tak i melasse, så må du gjerne bytte det ut med vanlig sukker/farin. Evt begge deler!

1 ss rennende honning (for å kutte surheten i druemelasse)

En halv flaske rødvin, en skvett Bacardi hvit rum, en teskje angostura bitters hvis du har.

Ha tørket frukt, nøtter og krydder i en kjele og tilsett vin, rum og bitters. Du kan bruke en kombinasjon av rom og konjakk og portvin hvis du foretrekker det som er det i den opprinnelige oppskriften.

Tyrkisk rødvin

La det småkoke i 10 minutter. Når du er avkjølt, hell blandingen i en stor krukke og sett den i kjøleskapet i 24 timer til en uke og rist nå og da. 

Deigen:

230 gram selvhevende mel (kek un= kakemel
2 strøkne spiseskjeer maisstivelse tømmes i et glass og resten fylles med normalt mel. Den tilberedte blanding siktes 6 ganger. Hvis det ikke er spesifisert noe om bakepulver i oppskriften, tilsett en halv teskje per kopp mel. Du kan også legge en klype salt).

230 gram gyldent Demerara-sukker= Demararsukker en en type sukker som opprinnelig vokser ved elven Demerara i Guyana. Sukkeret er kjent for å ha en gyllen farge og være av høy kvalitet.Det er ikke bleka.

230 gram myknet smør

4 egg

Pisk sukkeret og smøret sammen til det er luftig. Tilsett deretter eggene, ett om gangen, slå dem i. Tilsett en spiseskje mel med det siste egget.

Skjær inn melet, og når det hele er blanda, tilsett den gjennomfuktige frukten og rør og rør og rør  - rør litt til! Ha den tjukke blandinga med all frukt og nøtter over i en form kledd med bakepapir.

Stek med 140-150 grader på en lav rist i ovnen, sjekk kaka etter halvannen time og deretter hvert 15. minutt til den er ferdig.

Når kaka er ferdig stekt, la den avkjøle seg i formen, og ta den deretter ut og pakk den godt inn og lagre den et par dager.

http://www.kirazlivillage.com/turkish-creole-christmas-cake/
En annen oppskrift: https://trinesmatblogg.no/recipe/julebrod-tangzhong/

En tredje oppskrift:

Ingredienser

3 egg

3 ss ekstra virgin olivenolje

skall av en hel appelsin

1/2 kopp appelsinjuice (fra ca 1 juice appelsin)

1 ts bakket kassia = Cassia frø kommer fra Cassia eller Jue ming zi, en plante som er innfødt til tropiske strøk.= kanel

1/4 ts malt muskatnøtt

1 ts alkoholfritt rent vaniljeekstrakt

600 g tørkede aprikoser, fiken og rosiner (bruk like store mengder av hver), hakket

1 kopp mandelmel

1 kopp vanlig hvetemel

1/2 kopp valnøtter, lett hakket 

1 ss aprikos syltetøy

Metode

Smør en rund 18-centimeter form eller rektangulær 13 x 23-centimeter  med smuler i en liten mengde olivenolje, og kle den deretter med bakepapir, og la det være litt overheng. Papiret vil feste seg til formen når den er smurt. Forvarm ovnen til 180 ° C.

Visp egg, olje, glød og juice i en stor miksebolle, og rør inn krydder og vaniljeekstrakt.

Grovhakk tørket frukt og tilsett blandingen, sammen med mandelmel, mel og valnøtter. Rør til den er godt blanda, så det ikke er noen klumper av frukt.

Hell blandingen i formen, pakk den ned slik at det ikke er luftlommer. Jevn overflaten med baksiden av en skje. Lag et forsiktig hul i midten for å forhindre at kaken topper seg. Press mandler på toppen i et mønster og stek i 50–55 minutter til de er kokte. Dekk til med folie de siste 10 minuttene for å forhindre rosinene i å steke. 

Ta kaka ut av ovnen, men la den stå i formen i omtrent 30 minutter og avkjøl helt før du skjærer i skiver. Varm syltetøy og pensle det over toppen som en glasur. Oppbevares i en lufttett beholder i opptil 2 uker eller frys. Merk: Kjøling av kaken tørker den ut og bør bare gjøres under fuktige forhold.

Og en fjerde:

Ingredienser

4 ss rom eller konjakk

1 appelsin - skall og juice

600g blandet tørket frukt (sultanas, rosiner, aprikoser, kirsebær, tyttebær)

200g smør, veldig mykt

200g mørkt sukker

4 egg

50g malt mandler

200g vanlig mel

100g pekannøtter eller hele flådde mandler, hakket

100g kandisert skall, hakket

75g krystallisert eller kandisert ingefær, hakket

For dekorasjonen

aprikos syltetøy (varmet og siktet) eller aprikosglasur

kandisert ananas, kandisert angelica, kirsebær (en blanding av rød, grønn og gul hvis du finner dem), krystallisert ingefær

Metode

Ha rom (eller konjakk), appelsinskall og juice og blandet tørket frukt i en bolle og rør om. La det trekke over natten.

Varm ovnen til 170C / 150C vifte. 20 cm form med bakepapir. Pisk smør og sukker sammen til det er lyst og luftig. Visp inn eggene en etter en, skjær inn deretter mandlene og melet. Tilsett en klype salt og ha i den gjennomvåte fruktblandingen (og eventuell gjenværende væske i bollen), sammen med nøtter, kandisert skall og ingefær. Spe blandingen i formen og jevn overflaten.

Stekes i 1 time, skru deretter ovnen ned til 150C / 130C vifte og stek ytterligere 2 timer. Sjekk kaken for å se om den trekker bort fra sidene av formen og føles fast på toppen. Hvis du trenger, fortsett å steke i ytterligere 15 minutter. Avkjøl i formen. Hvis du oppbevarer kaka i formen, pakker den tett først. Fryser i opptil to måneder.

For å dekorere, pensle kaken med aprikos syltetøy (eller glasur) og legg kandisert frukt på toppen. Oppbevares i en forseglet beholder i opptil tre uker.

Nok en oppskrift på tyrkisk JULKAKE

Ingredienser:

* 2 kopper mel

* 1 pakke smør

* 1 kopp vann

* 1 ts natron

* 1 kopp sukker

* 1 ts salt

* 1 kopp brunt sukker

* Sitronsaft

* 4 store egg

* Nøtter

* 1 flaske Brandy

* 2 kopper tørket frukt

Pisk en kopp smør i en stor bolle.

Tilsett en teskje sukker - Pisk igjen.

Knekk 2 egg i bollen og ha i koppen med tørket frukt.

Bland!

Ha i salt, sitronsaft og nøttene. 

Tilsett resten av sukkeret.

Smør forma.

Snu kakebunnen opp ned.

Her er originalen med en humoristisk vri:
http://www.turkishclass.com/forumTitle_36879

Når enden er god...

Det er søndag kveld før avreise. Neste morgen klokka sju vil vi etter planen være klare for en tur med et reisemål jeg har hatt på ønskelista i mange år. Så skjer det. Vi forsover oss. Våkner klokka ti over åtte uten at vekkerklokka på mobilen ringer. Ingen av oss hadde stilt mobilene på vekking! 
Med dominoeffekt skjer det ene uforutsette etter det andre. Vi er klare for å kjøre og avlevere hunden og videre direkte til Gardermoen. Plutselig er bilnøklene borte. Hvor kunne de være i det rotete huset? Minuttene farer av gårde uten at vi finner nøklene. Vi vurderer å låne bil, bestille drosje, forkaster buss samtidig som vi ikke gir opp letinga. Vi hever blikket i bilen - og der framme ved frontruta på dæsjbordet ligger dem. Vi har ikke mer enn tiden og veien. Kort avskjed med hunden og så straka vegen nordover.
Ved innsjekking får vi beskjed om at det ikke er betalt for koffertene, og det viser seg å stemme. Jeg hadde mistolka beskjeden fra reiseselskapet om bagasje. Kun håndbagasje var inkludert prisen på reisa. Hadde jeg lest skikkelig, ville jeg ha skjønt at det ville koste 590 kr. pr. kolli. Da hadde vi nok bare tatt med oss de små koffertene, for mer tøy enn hva som hadde fått plass der, hadde vi ikke med oss uansett.
Ved betaling for koffertene ble vi utsatt for nok en "hindring". Kortene mine var sperra for Asia, også i Norge. Damen bak skranken hadde bare mulighet til å trekke penger fra kortet via en tyrkisk bank. Skjønn det den som  kan! Og jeg som hadde planer om å sjekke nettopp det, hadde utsatt det og dermed glemt det. 

Hvorfor glemte jeg å sjekke? Lå det i underbevisstheten om at deler av Istanbul ligger i Europa.... og at det kunne være en viss sjanse for at det ikke var nødvendig? Den sjansen hadde jeg egentlig ingen planer om å ta!

Herren i huset var på pletten med sin lommebok, men der var det ingen kort! Oj, vi skulle på ferie uten et eneste brukbart kort! Det var bare å haste av gårde til banken i underetasjen og ta ut en tilstrekkelig sum tyrkiske lira. Fornøyd kommer jeg tilbake med en bunke sedler og skal betale. Så viser det seg at damen bak skranken skal ha betalt i norsk valuta. Skjønn det den som kan! Hvor er logikken? Ned i banken en gang til, ta ut norske sedler, betale kr. 240 til sammen og få koffertene av gårde. Det nærmer seg klokkeslettet for ombordstiging. To timer før avreise var godt å ha denne gangen. Vi har egentlig aldri skjønt vitsen med å være så tidlig på en flyplass før avreise. Nå trengte vi hvert minutt!

På flyturen hjem var vi pengelense i tyrkiske lira. Med koffertene fulle av eksklusivt turkish delight, var det en opplagt grunn. Vi måtte jo få valuta for betalt bagasjetransport! Plass i koffertene var det nok av. På flyplassen i Istanbul betalte vi 340 lira om jeg ikke husker feil, for to kofferter, dvs ca 540 kr. Med andre ord det ble 400 kr. billigere å gjøre det på denne måten enn å betale reiseselskapet på forhånd. En liten trøstegevinst!
Siden vi ikke hadde flere tyrkiske lirer på flyet, fikk vi betale med norske penger. Gutten ved siden av meg, en ung amerikaner, ville betale med kort. Det virka ikke. Det har virket på hele turen, ga han beskjed om. Å satse på kort som eneste betalingsmiddel ser ut til å være en risikosport. Det fikk meg til å be personalet å prøve masterkortet mitt, en følelse sa meg at det kunne være interessant. Jo da, det var ikke noe problem, betaling for to kopper kaffe gikk greit. Hva var problemet?
Hadde jeg likevel kunnet bruke kortene i Istanbul? Det får vi aldri vite. Nå har vi vært i Istanbul og kommer sannsynligvis ikke tilbake. Det er nok av nye reisemål som frister.

.... er allting godt!

Tilbake til vanlig frokost igjen...

Årets lussekatter

Litt safran må til!

Årets varianter!

Under mistelteinen

Finnes det noen vakrere krans?

Kanskje jeg skal ha en misteltein i den gamle, lille kassa!

Mistelteinen blomstrer formelig i norrøn mytologi:

Æsene moret seg etter å skyte etter Balder, og de kunne gjøre det med ro fordi Frigg, Odins kone, hadde fått alle ting i verden, brann, vann, jern, stein, jord, trær, sykdommer, fugler og edderkopper til å sverge at de ikke ville skade Balder. Imidlertid var det en liten urt hun hadde glemt, misteltein som vokste vest for Valhal. Det oppdaget den onde jotnen, Loke. Han tok en gren av misteltein og spikka en pil, så gikk han til Hooder, Balders blinde bror som han spurte om ville være med i skytingen. Guden Balder faller død om da han skyter sitt første skudd. 

Våre gamle skribenter Snorre i den yngre Edda og forfatteren av den eldre Edda, beskriver mistelteinen som en plante som vokser i jord. Det gjør den jo ikke. Mistelteinen var en mye brukt medisinplante mot det meste.

Den trives dessuten på linn, lønn, rogn og asal, mf. Misteltein er fredet, det er altså strengt forbudt å plukke mistelteingrener eller fjerne vertskapstreet.

Hele denne historie virker veldig usannsynlig, fordi det er umulig å spikke en pil av misteltein. Først når man vet at mistelteinen inneholder gift, blir det litt mening i sagnet.

GAMLE SKIKKE - OVERTRO OG MYTOLOGI:

De keltiske prestene - druiderne - tok sjette dag etter nymåne i det nye året på seg sine hvite kjortler og gikk ut for å høste misteltein som vokste i trekronene.

En klatra opp og skar mistelteinen ned med en gullsag, mens de andre sto og holdt et stort hvit klede som fanga planten. Den  måtte for all del ikke røre jorda.

Druiderne brukte mistelteinen til framstilling av medisin, nærmest en universaldrikk, som virka mot nesten alle sykdommer.

Lenge så man på mistelteinen som lykkeplante. På grunn av sagn og myter ble den av kirken betrakta som hedensk, og var derfor forbudt i kirker.

Mistelteinen har også vært brukt som tryllemiddel. Hvis den ble lagt i skjeftet på et gevær, unngår jegeren den trolldommen at ikke et eneste skudd rammer offeret.

Andre søndag i advent med mistetein og nellik i den lille, gamle kassa fra innlegget Kassa.

Julekakeraid, Romania og Återblick

Postkort

ff dvs fortsettelse følger fra forrige

Det blir litt mimring om reise. Jeg fant ingen mynt verken fra Tyrkia eller Romania (jfr. innlegget om MYNT), to land som er aktuelle i disse innleggene.
For tredje året på rad har jeg noe jeg kaller julekakeraid før jul på bloggen - og i virkeligheten. Det går ut på å lage julekaker fra land jeg har vært på reise i.

Nå står cozonac, et tradisjonelt rumensk søtt brød, for tur. I oppskriften får jeg også brukt turkish delight som jeg tar med meg hjem fra Istanbuls basarer.
Det er 16 år siden jeg var i Romania, nærmere bestemt i byen Iasi. Mens vi var der på utveksling gjennom et Comeniusprosjekt, tok jeg mange bilder. I alt rotet i huset vårt har jeg ikke klart å finne fram til albumet med disse bildene, så jeg tok "pennen fatt" og skrev til Gabi, en av kollegaene vi samarbeida med, på messenger og fikk svar umiddelbart. Her er nettet en velsignelse!

Med litt "photoshoppynting" ble bildene akseptable.

1. Foran rådhuset i byen

2. På skolens bibliotek

3. På toget - ekskursjon til Romanias ortodokse kirker

Det som også virker veldig interessant, er om personen til venstre i første rekke på bildet tatt foran rådhuset, er Dana som jeg fremdeles har kontakt med. Historien om Dana er en annen og spesiell historie.

Nå må jeg ta en ekstra titt både her og der for å finne mine bilder. Her blir det virkelig reviews/återblick/tilbakebklikk med mange følelser innblanda.

Her er det bare bilder til prosjektet, men filmen er tydeligvis fra besøket vårt i Iasi! Den må jeg se igjen...

Det samme bildet som 1 lå i skuffen på arbeidsplassen min, og på en av CDene jeg fant der.

Så over til bakverket, 

Rumensk Cozonac eller colac

:

Ingredienser til deig:

2 dl melk

1 teskje salt

125g smør (romtemperatur)

2 egg

2 eggeplommer

750g mel

100g surdeig

150g sukker

1 ss sitronskall ev appelsinskall

42g fersk gjær eller 3 ts tørket gjær

Ingredienser for fyll:

6 eggehviter

250g tyrkisk delight (terninger)

250g mandler (malte)

100g sukker

3 ts kakaopulver

Veiledning for deigen:

Bland alle ingrediensene i deigen til de er godt innarbeidet.

La deigen hvile på et varmt sted i 2 timer.

Fyll:

Pisk eggehvitene med sukker.

Tilsett kakao, malte mandler og bland.

Ta ut deigen og del den i 2 eller 3. 

Kjevle ut hver del, legg  fyllet på toppen og dryss over tyrkisk delight.

Kjevle deigen med fyllet.
Rull deigene.

Flett rullene og legg dem i en smurt form.

Pensle kakendeigen med eggeplomme for å få en blank overflate.

Sett den i ovnen for å heve ved 50 ºC i 90 min.

Øk temperaturen til 180 ºC og stek den i 25 minutter,

Ta den ut og la den avkjøle ..

Cozonac likner veldig på italienske panettone, men denne kaka har en annerledes form og annent fyll.
http://www.hungryshots.com/2014/12/almond-turkish-delight-and-cocoa-sweet.html

En annen oppskrift, COLAC (jul i Romania):

melk - 1 2/3 kopper (400 ml)

yoghurt - 150/3 kopp (150 g)

egg - 3

sukker - 7 ss

salt - 1 ts

gjær - 2 pakker, tørre

olje - 2/5 kopp (100 g)

mel - 1 kg

sitronsukker

vanilje

valmuefrø

sesamfrø

tyrkisk delight

FORBEREDELSE

Hell ca 2/5 kopp (100 ml) varm melk i en bolle, tilsett gjæren og 2 ss mel. Vent til det aktiveres, siktet melet, og tilsett deretter de resterende produktene.

Elt til en middels hard, seig deig. Smør den med olje og dekk med folie. Etter at den har hevet seg, rull ut 4 runde deler, legg dem oppå hverandre med olje og strøsukker og valmuefrø (eventuelt). Ta av litt deig til en rose...

Sett et glass i midten og skjær ut 8 trekanter, uten å kutte selve midten. Vri hvert av de resulterende stykkene en gang i en retning. Lag et snitt langs endene av hver bit og brett utover.

Sett et stykke tyrkisk delight i utbrettingene. Skjær midten og brett utover, for å lage et hull og legg rosen i det (laget av den lille deigen som du la til side i begynnelsen).

Når deigen er heva, smør den med slått eggeplomme, 1 ts melk og olje. Strø over sukker og frø. Stekes ved 170 ° C. i 45 minutter.

Klipp

Alternativ oppskrift
En til 
Og enda en med skritt for skritt- bilder

Se resultatet mitt på innlegget Cozonac eller Kozunak eller colac

"Tilbakeblikk" heter også oppgaven elevene har jobba med den siste tida.

Det ble mange flotte resultater. Her viser jeg noen utvalgte fra utstillinga vår på skolen (inspirasjonskilden vises under).

Inspirasjon: Christopher Jonassen

Uten tittel I (2018)

Fotografi

  100 × 70 cm

Inspirasjon: Arja Wiik-Hansen

Koreakrigen (2019)

Analogt fotografi på baryttpapir

 1 stk à 30 × 40 cm

Inspirasjon: Ingebjørg Hokholt

For fremtiden. Greta Thunberg (2019)

Tegning og akvarell 38 × 28,5 cm

Og et siste tilbakeblikk, slik brukes kassa i adventstida!

Nå bærer det avsted igjen

Denne høsten har vært fylt med reiser. Først til Spania, så Frankrike og nå Tyrkia, et land jeg reiser til med blanda følelser. Tyrkia som stat er ikke hva jeg er begeistra for. Pressesensur, ingen ytringsfrihet, forfulgte forfattere, intoleranse er blant hva som skjemmer omdømmet. Jeg er heller ikke begeistra for tre flyturer på rekke og rad - så hvorfor drar jeg?
For et år siden underviste jeg elevene i bysantinsk kunst - og kultur. Jeg har for det meste sett de kunstverkene jeg formidler kunnskap om, men angående Hagia Sofia måtte jeg erkjenne at all kunnskap kom fra bøker, TV og Internett.
Egentlig skulle jeg ha vært der i 2008 med fly fra den nye lufthavna, Rygge.

Destinasjonen forsvant fra "radaren" før avgangene rakk å komme skikkelig i gang. Det har med andre ord gått 11 år for meg fra jeg hadde planer om å dra dit, til jeg endelig kommer meg dit.
Noe dager etter undervisninga vinner jeg denne boka på reisequiz:

På TV dukker det etter hvert opp flere program om Istanbul som vi slukte med stor interesse.
Ikke nok med det.
Så dumper det ned i postkassa et tilbud om kundereise til byen. Hva er meningen? Jo, at jeg er klar for å bli kjent med byen på virkelig.

Neste trekk blir altså Istanbul, jfr. det første bildet. Marokko har jeg besøkt siden reisebloggen ble oppretta. Korsika og Nepal er fremdeles på lista. Det spørs om jeg noen gang kommer til Nepal. Kina har jeg jo vært i, så det er ikke et påtrengende ønske lenger. Derimot lokker Portugal og Lisboa. Og Svalbard med det grønne nordlyset på himmelen!

Til slutt viser jeg heftet "Lysløypa" som jeg fikk til jul i fjor. Der var det noen tilbud "to for en" som fremdeles gjensto, bl.a. den tyrkiske restauranten Divan hvor vi aldri hadde vært. Siden huset fremdeles var en arbeidsplass på bursdagen til Herren i huset, dro vi forventningsfulle dit for å feire han! Se her Det ble en positiv opplevelse.

Mynt

Nå står straks koffertene pakka, og pass, penger og billetter er funnet fram, mobilen skal lades og ikke glemmes hjemme i forbindelse med denne turen. Om noen dager går ferden til Istanbul!
Vi var på reise i Kappadokia for noen år siden, og jeg har funnet fram glasset med mynter vi aldri har blitt kvitt. Kan det gjemme seg noen tyrkiske mynter blant dem?
Ut over bordet rant mynter fra Cuba, Island, Italia, Tyskland, Luxemburg, CCCP, Nederland, Bolivia, Australia, Danmark, Tsjekkia, Sverige, USA, Frankrike, England, Singapore, Spania, Hellas, Kypros, Uzbekistan og merkelig nok Mexico og Hong Kong som ingen av oss har vært i. Vi har vel fått dem i veksel av noen som har regna med at vi som turister ikke kjenner myntene i landet vi besøker, og det har de helt rett i. Her er jo beviset!
Vel, ingen mynter fra Tyrkia å ta med oss i veska.
Litt artig å tenke på historien til mynten. Fra å ha naturalhusholdning med bytting av varer, fikk vi halskjeder i edelt metall som ble klipt av i biter som erstatning for varens verdi.
Veien til mynter ble således ikke lang. Mynter slik vi kjenner dem, ble første gang preget i oldtidsriket Lydia ved Efesos, rundt 610 f.Kr. De er av elektron («hvitgull»), en blanding av gull og sølv. Så fra edelt metall til mer simpelt metall med innprega symbolverdi. 

APETH (gresk for Arete), statuen som representerer dyden - dette er en av fire statuer som symboliserer dyder, Celsus: Arete - (dyktighet); Ennoia (hengivenhet); Episteme (kunnskap); Sophia (visdom).

Det er over 25,5 år siden jeg var i Efesos, 

mao før det digitale fotoets sin tid. 

Det lar seg enkelt omskape til piksler 

og vips så er det å se både i fotoalbumet og på bloggen.

Et tiår senere skapte kineserne sin første mynt. 
Om ikke lenge er vel alt som heter bruk av mynter, ute av verdenen. Da blir det bare interessen for numismatikk som lever videre.

Klikk, mer å lese

Ferden vår går nå med andre ord til landet der myntenes opphav regnes å være.

Dette kartet er mer nøyaktig, 

her er Lydia blitt et betraktelig mindre område.

Jeg hadde en gang mange gamle norske mynter, men så begynte nevøen min å interessere seg for det samme, og dermed overtok han samlingen min. Regner med at den er tatt godt hånd om!

Hvem kan skilte med egen bys mynt? Denne fant jeg i haugen med alle de utenlandske myntene...

Denne ukas utfordring har på en måte foregrepet begivenhetene for neste utfordring, nemlig Återblick. Med myntene har feriereisene passert revy og minnene har dukka fram fra glemselen. Jeg kan nesten skrive ff.

Siste nytt: