Jeg har alltid sagt at å ha en avtale skriftlig er i våre dager en nødvendighet, og da kamelryttersken skrev følgende i kommentarfeltet på bloggen min forrige uke,
Snakka vi om et gjesteinnlegg her tidligere i sommer, eller er det bare meg som har et av mine mange blonde øyeblikk?
var svaret mitt følgende:
Nå har det ikke vært helt klart i toppen denne sommeren, og kan altså ikke huske at du har nevnt det (gjesteinnlegg), men når jeg får den type tillit, så pleier jeg å nikke og bukke. Noe spesielt ønske? Når?
Og prompte kom en tilbakemelding:
sjekk http://karavanseraiet.no/?p=66#comments
- og der sto det jammen....
Heisann!
Jeg takker og neier for tilliten du gir når det gjelder skriveførhet.
Mer om hva det innebar, kan leses
her!
Så med andre ord... det ert ofte absolutt nødvendig å ha bevismaterialet vel bevart. Da det kom på bordet, var saken klar:
mmmmmm – der kan du se – nå demrer det litt….
Da var det bare å innrømme dårlig hukommelse - og en avtale er en avtale. Jeg hadde både nikka, bukka og neid, så det skulle bare mangle, avtaler
er til for å holdes.
En dag og en natt i tankeboksen - der ideene om innhold surra rundt og rundt i full fart. Hvilket forhold har jeg til tohjulinger..... i barneåra var jeg stolt eier av en sprek og ettertrakta "racersykkel".
I ungdommen sto en Vespa høyt på ønskelista. Det ble aldri noen motorisert doning på to hjul på meg.
18 år gammel overtok jeg hjemmets blå boble og raste senere Europa rundt med den. Trofast og tillitsfull fulgte den meg i gjennom den første studietida, men da familielivet tok til, og eldstemann meldte sin ankomst, ble den tatt over av min unge svigerinne som skrota den til min store sorg noen år etter.
Studiene ga meg kunnskap i kunst-og kulturhistorie, og nå er jeg kommet til sakens kjerne: Innholdet i dagens gjesteinnlegg - hvordan forene drømmen om fart og spenning på to hjul med kunst?
På en måte er det neppe særlig forenelig. Når det er snakk om å oppleve kunst, så skjer det nærmest stillestående. Det finnes
kunstverk som beveger seg, såkalte mobiler, men kunstverket er som regel forankret på et og samme sted, såkalt stedbundet kunst. Betrakteren er nesten uten unntak alltid i ro. Til nød går folk rundt en skultptur og ser den fra flere vinkler.
Sjølsagt er mange motorkjøretøy kunstnerisk dekorert. De er å regne som kunstverk på veien. Da er både kunsten og sannsynligvis betrakteren i bevegelse. Det kommer inn under en helt annen kategori kunst enn den tankene mine kretsa rundt.
Litt historisk tilnærming til motorsykkelen aller først!
Den amerikanske ingeniøren Sylvester Howard Roper oppfant i 1867 den første motoriserte tohjulingen. Denne kullfyrte, dampdrevne, tosylindrede motorsykkelen så ut som en krysning mellom en primitiv tråsykkel og Stevensons Rocket, det aller første damplokomotivet.
Klipp: http://www.helgeland-arbeiderblad.no/bilogmotor/article2127546.ece
Merket Indian var oppe i en produksjon på over 500 sykler årlig, og ville nå 32.000, sitt beste noensinne, i 1913. I 1931 var Indian og Harley-Davidson de eneste to amerikanske produsentene som produserte kommersielle motorsykler. Det var over 80 forskjellige merker tilgjengelig i Storbritannia i 1930.
Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Motorcycle_history
Med andre ord, salget og interessen økte formidabelt. Fart og spenning ble allemannseie, og
kunstnere lot seg inspirere av fenomenet. De ble rett og slett drevet med!
I 1909 oppsto en kunstnerisk bevegelse i Italia som omfavnet sykkelen som et symbol på moderne dynamikk. Bevegelsen fikk navnet futurisme. 20 februar det året ble et mainfest kunngjort på forsiden av parisavisa Le Figaro. Deklarasjonen gjorde kjent at den kulturelle bevegelsen inspirert av moderne industri, kommunikasjon, hastighet, støy og maskiner, hadde et brennende ønske om å rase inn i framtida. Det skulle komme til uttrykk i maleri, skulptur, arkitektur, film, tekstil, lyrikk, musikk og kokekunst!
Initiativtakeren Filippo Tommaso Marinetti forherliget den nye teknologien, bilen og motorsykkelen, og skjønnheten i fart, kraft og bevegelse.
De ville være frie til å bruke mange ulike materialer i feks en skulptur som glass, tre, sement, gips, hestehår, lær, speil og ellers alt som kunne gi kunstverket det uttrykket som de ønska.
Futuristene var også sterkt påvirket av kubismen. De førte retningen videre i bilder og malerier ved å beskrive bevegelsen i tillegg til de brutte formene. Lyset ble spalta, og motivet reflektert i mange fasetter.
Giacomo Balla ble med i den første bølgen av futuristiske malere i 1912. I den andre bølgen fra 1920 ble han den store mesteren. Han ble en anerkjent lærer, og blant elevene hans var Umberto Boccioni og Gino Severini. I 1914 var Balla så involvert i det kunstneriske arbeidet sitt, og troen på futurismen var så sterk at han kalte døtrene sine for Elica (propell) og Luce (lys)!
“Dynamism of a Cyclist” - Umberto Boccioni, 1913
Shape Noise Motorcyclist - Giacomo Balla, 1913, tempera på papir
Se
Velocida de automóvil - Giacomo Balla, 1913, Museo dell' Ottocento, Milano
Flight of the Swallows - Giacomo Balla, 1913
Speed på en motorsykkel - Giacomo Balla, 1913
Speed and sound - Giacomo Balla, 1914
Store kurver skjærer tvers over lerretet og gir inntrykk av hastighet. De forvridde formene fremkaller følelsen av at verden raser avsted. Dette var et typisk tema for futuristene som så den moderne tida gjennom kunsten.
Alle bildene er lånt bortsett fra første og siste.
Bildekilder og interessante tekster:
http://motopuntolinea.blogspot.com/2009/03/futuristi-motociclisti.html
http://arthistoryguide.blogspot.com/
http://www.artexpertswebsite.com/pages/artists/balla.php
http://futuryst.blogspot.com/2008/04/futurist-food-for-thought.html
http://contempractice.blogspot.com/2010/01/1908-1916-industrialisation.html
Denne siden viser mange flotte plakater med motorsykler på
:
http://www.motorcycle-memories.com/posters3.html
http://www.falconmotorcycles.com/blog/falcon-blog/3-art/141-futurism.htm
Så fra nå av er det bare å ta en stopp på ruta ved et kunstgalleri (denne utstillingen er innen rekkevidde - verdt å notere det bak øret) - deretter ta en pause på en futuristisk kro...(... dersom det er mulig å finne en! De fleste futuristiske bygg finnes nemlig oftest kun på papiret), høre på litt futuristisk musikk (som kan sammenliknes med motorsykkellyder) mens et futuristisk lite måltid inntas og nytes til fulle!
Herved er gjesteoppdraget gjennomført med en liten undervisningstime i kunsthistorie! Det gjenstår bare "å tørke krittstøvet" av fingrene før jeg krysser dem for han som gjorde at bobla ble bytta ut. Nå er det rett før han kjører opp til motorsykkelsertifikatet.
I fjor var det 100 år siden manifestet, og i den anledningen var mange sider i magasinet tok jeg med meg fra hotellet vi bodde på i Cordoba, via stoff om futurismen.
Gjesteinnlegget ligger på :
http://karavanseraiet.no/?p=498. Ta gjerne en kikk på bloggen!
_copy_1024x576.jpg)
