Topkapipalasset i Istanbul

Når du passerer gjennom inngangsportalens hvite tårn, kommer du inn i den osmanske sultanenes verden. I kjøkkenet er det en stor samling av kinesisk porselen som ble brakt til Tyrkia via Silkeveien. På bildet under vises alle skorsteinene til kjøkkenet.

Palasskomplekset er virkelig enormt! Dette er en stor samling av bygninger med ulik funksjon og til ulik bruk, fullført i 1478 på ruinene av et gammelt bysantinsk palass og ble benyttet som ottomansk residens i over 400 år. Det var hovedresidens for sultan Mehmet, erobreren av Konstantinopel. Bygningen er en steinversjon av teltleirene til de nomadiske osmanene. Her var også det administrative og politiske hjertet i det osmanske riket frem til 1853 da sultanen flyttet til Domabahcepalasset på den andre siden av Det gylne horn. 
Man går inn i den første borggården, gjennom Hyllestporten og den andre borggården. Den tredje borggården regnes som hjertet i det osmanske palasset. Haremet, våpenmuseet, biblioteket og det keiserlige skattkammer er bare noe av det mest severdige. Området består av mange bygninger, og det tar tid å vandre rundt på palassområdet. Stedet har en utrolig flott utsikt over Bosporos-stredet. 

Vi rakk dessverre aldri å se haremet, men en titt på

 You tube- harem kan gi en smakebit!

Nyttårssyssel

Mitt nyeste barnebarn skal ha navnefest 16. februar, og i den anledningen strikker jeg bunadsbukse til han. Vesten blir ferdig til 17. mai og jakka til neste jul!

Nyttårsaften kom med forkjølelse, feiringa ble amputert, men jeg fikk desto mer tid til å strikke og ta hånd om en hund som ikke er like begeistra for fyrverkeri som oss tobeinte. Han var glad matmor kom hjem for det brakte løs for alvor.

Litt mer fra opplevelsene i Istanbul, båtturen

Utsikt gjennom båtvinduet

Dolmabahce palace

GALATASARAY Universitet

Ortakoy moskéen

Første dag tok vi båt fra Det gylne horn, en fjord, mot Bosporosstredet. Vi passerte det ene villastrøket etter det andre opp i åssiden, rene Holmenkollåsen!

Dette stredet ligger mellom det europeiske fastlandet og Asia, og forbinder Svartehavet med Marmarahavet, samt Egeer- og Middelhavet lenger ute.

Underveis fikk vi oppleve bla Dolmabahce fra  sjøsiden, Besiktas, Ortaköy, Galatasarayøya, Bebek på den europieiske siden og Beylerbeyli, Uskudar og Kiz Kulesi-tårnet på den asiatiske. På bildet under et hus som kan minne om et hotell i Balestrand!

Like før Fatih Sultan Mehmet broen  ligger de gamle bymurene og festningen Rumeli Hisari, som ble bygd av Sultan Mehmet - eroberen. Festningen ligger på den europeiske siden av stredet, og ble bygget i 1452. På den asiatiske siden finner man ruinene av  Anadolu Hisari fra 1395 bygget av Bayazit 1.

Anadolu Hisari

Beylerbeyi-palasset

Kız Kulesi Üsküdar-tårnet ved stredets sørlige inngangsparti. Dette bemerkelsesverdige lille tårnet har fungert både som fyrtårn og karantenestasjon, og er nå en restaurant.

Kizkulesi ligger utenfor kysten av Salacak-området i Üsküdar-distriktet, ved den sørlige inngangen til Bosporen. Det betyr bokstavelig talt "Jomfruens tårn" på tyrkisk. Navnet kommer fra en legende: Den bysantinske keiseren hørte et profeti som fortalte han at hans elskede datter ville dø 18 år gammel av et slangebitt. Så han bestemte seg for å sette henne i dette tårnet bygget på en stein på Bosporos isolert fra landet, slik at ingen slange kunne drepe henne. Men hun kunne tross alt ikke flykte fra sin skjebne, en slange gjemt i en fruktkurv brakt med fra byen, bet prinsessen og drepte henne.

En annen legende omtaler feilaktig Hero og Leander i tårnet, derfor kaller noen det "Leander's tårn", en trist kjærlighetshistorie fortalt av Ovid: Hero var en av prestinnene til Afrodite som bodde i tårnet. En dag forlot hun tårnet for å delta på en seremoni i templet der hun møtte Leandros, og de blir forelsket i hverandre. Leandros svømte til tårnet hver natt for å besøke sin kjærlighet, i mellomtiden holdt hun en fakkel for å lede ham i det mørke vannet mot henne i tårnet. Men på en stormfull natt kunne ikke Leandros se lyset fordi det ble slukket av vinden, og han svømte hele natten, mistet veien og druknet. Da Hero så at kjæresten døde, hoppet hun også i vannet og døde. Noen mennesker knytter denne kjærlighetshistorien til Bosporos, men det er faktisk en legende fra Dardanellene, der Leandros svømte til Hero mellom Abydos (dagens Eceabat) og Sestus (dagens Canakkale by).

Kizkulesi på BosphorusKizkulesi dateres tilbake til det 5. århundre f.Kr. da den ble bygget av den athenske generalen Alcibiades på en klippe ved inngangen til Bosporos for overvåkning av stredet. En kjede ble trukket fra landet til tårnet for å gjøre det til et sjekkpunkt og tollområde for skipene som gikk gjennom. Etter flere restaureringer i tre og stein, bygde keiser Alexius Comnenos et sterkt forsvarstårn på 1100-tallet e.Kr. kalte det Arcla, som betyr "Lille tårn". Tårnet ble brukt som et fyrtårn og kontrolltårn også i den osmanske perioden etter erobringen av Konstantinopel. Endelig restaurering ble gjort i 1998 og åpnet som restaurant etter å ha brukt rundt 3 millioner dollar.

Tårnet ble omtalt i en av James Bond-filmene i 1999; "Verden er ikke nok", der terroristene plasserte en atomubåt under tårnet for å eksplodere i hjertet av byen og hvor "M" (Judi Dench) ble fengslet av en oljetyrons datter (Sophie Marceu) som Bond ( Pierce Brosnan) måtte drepe henne.

Med ønsker om et godt og fredelig nytt år!

Året har ført med seg både glede og fortvilelse, sorg og håp.
Herren i huset er på god vei til igjen å kunne glede seg over de små tingene i livet.
Et etterlengta barnebarn, en liten gutt, ble født i sommer.
To andre små fikk et splitta hjem.
Det er viktig å snakke om det vanskelige i livet, å sette ord på det som er vondt. Kanskje smerter det litt mindre da!
Det kommer en ny vår med lys og varme, noen ganger kommer den litt for tidlig som her: 

Bildet av rosa ble tatt i går!

En liten nyttårshilsen til alle som titter innom!

DET HEV EI ROSE SPRUNGE

Det hev ei rose sprunge

ut av ei rot so grann,

som fedrene hev sunge

av Jesse rot ho rann.

Og var ein blome blid

midt i den kalde vinter

ved myrke midnatts tid.

Um denne rosa eine er

sagt Jesajas ord,

Maria møy den reine

bar rosa til vår jord.

Og Herrens miskunns makt

det store under gjorde

som var i spådom sagt.

Guds rose ljuvleg angar

og skin i jordlivsnatt.

Når hennar ljos oss fangar,

ho vert vår beste skatt.

Me syng i englelag:

No er det fødd ein frelsar,

og natti vart til dag.

Hør sangen med Kari Bremnes

Hvorfor kysse under mistelteinen?

Ifølge Wikipedia var planten symbolet for fred i det gamle Skandinavia. Hvis fiender tilfeldigvis møttes under en misteltein, måtte de legge ned våpnene og utsette krigingen til neste dag. Denne tradisjonen førte etter hvert til en ny en – nemlig å kysse under mistelteinen.

Den romerske historikeren Plinius den eldre (cirka 23–79) beskrev hvordan de keltiske druidene plukket misteltein fra eiketrærnes greiner. Plinius var også naturhistoriker og visste at de hvite bærene fra mistelteinen var giftige i store mengder, men han var også fascinert av druidendes tro på plantens legende egenskaper.

Når druidene plukket misteltein, la de et hvitt tøystykke ut under treet – slik at ikke mistelteinen skulle komme nær bakken og miste sin kraft. Deretter brukte de mistelteinen ved spesielle ofringer, og de hengte den opp i døråpninger, både som fruktbarhetssymbol og for å verne hjemmet mot onde makter.

Misteltein (Viscum album) er en spennende halvparasitt som vokser på trær som lind, lønn, poppel, eple, eik og pære.

Kirken forbød misteltein

På grunn av plantens hedenske fortid forbød kirken i mange hundre år all bruk av misteltein. Men skikken overlevde i den folkelige tradisjonen, og på grunn av troen på mistelteinens fordelaktige innvirkning på fertiliteten oppsto skikken med å kysse hverandre i døråpningen. Den dukket trolig opp en gang sent i middelalderen.

Kyssekontroll

Men skikkens utbredelse og popularitet nådde høydepunktet på 1800-tallet i viktoriatidens Storbritannia, kanskje fordi et borgerskap preget av fortielse og trangsyn bedre kunne "kontrollere" omfanget av kyssing når det skjedde i full offentlighet.

Enda en skikk dukket opp og ble populær: Når en mann hadde stjålet seg til et kyss under mistelteinen, skulle han plukke et av bærene og kaste det. Når mistelteinen var tom for bær, hadde den mistet sin magiske virkning.

Kirken hilste mistelteinen velkommen

Det var også på 1800-tallet at mistelteinen fikk sin plass blant juletradisjonene. Borgerne la vekt på at julen var en tid for kjærlighet og vennskap, og fordi Jesu fødsel også måtte ses på som et symbol på fruktbarhet, var løpet kjørt. Derfor hilste kirken mistelteinen velkommen inn selv om den strengt tatt ikke ble ansett for å være en del av den kristne tradisjonen. 

I følge tradisjonen er det lov for en mann å kysse en hvilken som helst kvinne som skulle finne på å stå under mistelteinen i julen. Enhver kvinne som står under planten må la seg kysse av hvem som helst – uten å protestere. Tradisjonen går tilbake til gamle juleblot og fruktbarhets riter der den vintergrønne busken skulle gi menneskene lykke og gjøre folk og fe fruktbare i det neste året.

Tror ingen er blitt kyssa under vår misteltein...

1. Kilde

2. Kilde

3. Kilde

Mørk jul, men stjerna lyste opp. 

Konsert med sang av familien Gjermundsen i anledning fars 70 års dag i kirken i Gamlebyen i går. 

Før det, spiste vi på Gulating et flott tapasmåltid fra gaveboka vi fikk til jul i fjor.

Lia i romjula

Skinnende sol fra klar, blå himmel, kritthvit nysnø, ni kuldegrader og vindstille, helt vidunderlig i to dager!

Julemat, pinnekjøtt 1. juledag

Det blir ikke juleaften hjemme i år heller, men derimot første juledag med familien.
Til tross for at vi bor på østlandet, er pinnekjøtt en julematfavoritt. I år planlegger jeg å servere retten med litt annet attåt. Hvorfor skal vi alltid ha kokte poteter til når potetmos er en del av tradisjonen, gratinert sogar. Eller kan det bli for mye med både potetmos og kålrabistappe?
Muligehetene er et tastetrykk unna:

Potetmos eller....

Tanken er også å lage en tranebærsaus også for både smaken og synet sin skyld.

Ingredienser:

100g lett muscovadosukker

100 ml appelsinjuice, fersk eller fra en kartong

250g pakke fersk eller frossen tranebær

Tilbereding:

Tips sukker og appelsinjuice i en panne, og kok deretter opp. Rør inn tyttebærene, la det deretter småkoke til de er møre, men holder fortsatt formen - det tar cirka 5 minutter hvis du bruker frosne tyttebær eller 8-10 minutter hvis du bruker fersk. Sausen tykner når den avkjøles. Vil oppbevare i kjøleskapet i 1 uke. Ta på romtemperatur på dagen før servering.

https://www.vg.no/annonsorinnhold/bama/artikler/julemat/

Hva gjør vi med restene?

Nå ble dagen ikke som jeg hadde planlagt, men innlegget kan jo være til nytte likevel!
Julekrydret rødkål

Ønsker alle en god jul

Bildet av Maria med Jesusbarnet på fanget er fra Hagia Sofia. Det har vært travle førjulsdager. Ikke bedre blir det denne uka. Så ha en riktig god julehøytid!

Julekakeraid; Nå er det tur for den tyrkiske

Nå har nøtter og tørka frukt godgjort seg i rødvin og bacardi et par døgn i kjøleskapet, og det er tid for å bake. Se oppskriften her!

1. juledag, kaka serveres med kremfløte og is! Kjempegod...

Vi markerte at sola vender tilbake

sammen med gode, gamle venner. Vi så jammen Betlehemstjerna også på den mørke himmelen over taket til naboen!

Julekaka lagd på rumensk oppskrift fikk plass på solsnubordet sammen med klementiner, nøtter, rosiner, pølser, lefser, dadler, pepperkaker og gløgg...

Siste søndag i advent dette året

Ingen snø, ingen kulde, men pynta til jul i gamlebyen. Ønsker alle en fin fjerde søndag i advent!

Jula er som et hjul

Jeg hører akkurat nå på Eides Språksjov og der er det snakk om hvor navnet på høytiden vi nå kommer inn i, har roten fra. Det er det samme som noe som går rundt.... året går rundt og hjulet går rundt. Da må jo primstaven fra Halden være den perfekte formen på en primstav - hvorfor er de andre en stav, en tidslinje?

Den gamle dørkransen er på plass, og jula ønskes velkommen!