Julekakeraid, Romania og Återblick

Postkort

ff dvs fortsettelse følger fra forrige

Det blir litt mimring om reise. Jeg fant ingen mynt verken fra Tyrkia eller Romania (jfr. innlegget om MYNT), to land som er aktuelle i disse innleggene.
For tredje året på rad har jeg noe jeg kaller julekakeraid før jul på bloggen - og i virkeligheten. Det går ut på å lage julekaker fra land jeg har vært på reise i.

Nå står cozonac, et tradisjonelt rumensk søtt brød, for tur. I oppskriften får jeg også brukt turkish delight som jeg tar med meg hjem fra Istanbuls basarer.
Det er 16 år siden jeg var i Romania, nærmere bestemt i byen Iasi. Mens vi var der på utveksling gjennom et Comeniusprosjekt, tok jeg mange bilder. I alt rotet i huset vårt har jeg ikke klart å finne fram til albumet med disse bildene, så jeg tok "pennen fatt" og skrev til Gabi, en av kollegaene vi samarbeida med, på messenger og fikk svar umiddelbart. Her er nettet en velsignelse!

Med litt "photoshoppynting" ble bildene akseptable.

1. Foran rådhuset i byen

2. På skolens bibliotek

3. På toget - ekskursjon til Romanias ortodokse kirker

Det som også virker veldig interessant, er om personen til venstre i første rekke på bildet tatt foran rådhuset, er Dana som jeg fremdeles har kontakt med. Historien om Dana er en annen og spesiell historie.

Nå må jeg ta en ekstra titt både her og der for å finne mine bilder. Her blir det virkelig reviews/återblick/tilbakebklikk med mange følelser innblanda.

Her er det bare bilder til prosjektet, men filmen er tydeligvis fra besøket vårt i Iasi! Den må jeg se igjen...

Det samme bildet som 1 lå i skuffen på arbeidsplassen min, og på en av CDene jeg fant der.

Så over til bakverket, 

Rumensk Cozonac eller colac

:

Ingredienser til deig:

2 dl melk

1 teskje salt

125g smør (romtemperatur)

2 egg

2 eggeplommer

750g mel

100g surdeig

150g sukker

1 ss sitronskall ev appelsinskall

42g fersk gjær eller 3 ts tørket gjær

Ingredienser for fyll:

6 eggehviter

250g tyrkisk delight (terninger)

250g mandler (malte)

100g sukker

3 ts kakaopulver

Veiledning for deigen:

Bland alle ingrediensene i deigen til de er godt innarbeidet.

La deigen hvile på et varmt sted i 2 timer.

Fyll:

Pisk eggehvitene med sukker.

Tilsett kakao, malte mandler og bland.

Ta ut deigen og del den i 2 eller 3. 

Kjevle ut hver del, legg  fyllet på toppen og dryss over tyrkisk delight.

Kjevle deigen med fyllet.
Rull deigene.

Flett rullene og legg dem i en smurt form.

Pensle kakendeigen med eggeplomme for å få en blank overflate.

Sett den i ovnen for å heve ved 50 ºC i 90 min.

Øk temperaturen til 180 ºC og stek den i 25 minutter,

Ta den ut og la den avkjøle ..

Cozonac likner veldig på italienske panettone, men denne kaka har en annerledes form og annent fyll.
http://www.hungryshots.com/2014/12/almond-turkish-delight-and-cocoa-sweet.html

En annen oppskrift, COLAC (jul i Romania):

melk - 1 2/3 kopper (400 ml)

yoghurt - 150/3 kopp (150 g)

egg - 3

sukker - 7 ss

salt - 1 ts

gjær - 2 pakker, tørre

olje - 2/5 kopp (100 g)

mel - 1 kg

sitronsukker

vanilje

valmuefrø

sesamfrø

tyrkisk delight

FORBEREDELSE

Hell ca 2/5 kopp (100 ml) varm melk i en bolle, tilsett gjæren og 2 ss mel. Vent til det aktiveres, siktet melet, og tilsett deretter de resterende produktene.

Elt til en middels hard, seig deig. Smør den med olje og dekk med folie. Etter at den har hevet seg, rull ut 4 runde deler, legg dem oppå hverandre med olje og strøsukker og valmuefrø (eventuelt). Ta av litt deig til en rose...

Sett et glass i midten og skjær ut 8 trekanter, uten å kutte selve midten. Vri hvert av de resulterende stykkene en gang i en retning. Lag et snitt langs endene av hver bit og brett utover.

Sett et stykke tyrkisk delight i utbrettingene. Skjær midten og brett utover, for å lage et hull og legg rosen i det (laget av den lille deigen som du la til side i begynnelsen).

Når deigen er heva, smør den med slått eggeplomme, 1 ts melk og olje. Strø over sukker og frø. Stekes ved 170 ° C. i 45 minutter.

Klipp

Alternativ oppskrift
En til 
Og enda en med skritt for skritt- bilder

Se resultatet mitt på innlegget Cozonac eller Kozunak eller colac

"Tilbakeblikk" heter også oppgaven elevene har jobba med den siste tida.

Det ble mange flotte resultater. Her viser jeg noen utvalgte fra utstillinga vår på skolen (inspirasjonskilden vises under).

Inspirasjon: Christopher Jonassen

Uten tittel I (2018)

Fotografi

  100 × 70 cm

Inspirasjon: Arja Wiik-Hansen

Koreakrigen (2019)

Analogt fotografi på baryttpapir

 1 stk à 30 × 40 cm

Inspirasjon: Ingebjørg Hokholt

For fremtiden. Greta Thunberg (2019)

Tegning og akvarell 38 × 28,5 cm

Og et siste tilbakeblikk, slik brukes kassa i adventstida!

Nå bærer det avsted igjen

Denne høsten har vært fylt med reiser. Først til Spania, så Frankrike og nå Tyrkia, et land jeg reiser til med blanda følelser. Tyrkia som stat er ikke hva jeg er begeistra for. Pressesensur, ingen ytringsfrihet, forfulgte forfattere, intoleranse er blant hva som skjemmer omdømmet. Jeg er heller ikke begeistra for tre flyturer på rekke og rad - så hvorfor drar jeg?
For et år siden underviste jeg elevene i bysantinsk kunst - og kultur. Jeg har for det meste sett de kunstverkene jeg formidler kunnskap om, men angående Hagia Sofia måtte jeg erkjenne at all kunnskap kom fra bøker, TV og Internett.
Egentlig skulle jeg ha vært der i 2008 med fly fra den nye lufthavna, Rygge.

Destinasjonen forsvant fra "radaren" før avgangene rakk å komme skikkelig i gang. Det har med andre ord gått 11 år for meg fra jeg hadde planer om å dra dit, til jeg endelig kommer meg dit.
Noe dager etter undervisninga vinner jeg denne boka på reisequiz:

På TV dukker det etter hvert opp flere program om Istanbul som vi slukte med stor interesse.
Ikke nok med det.
Så dumper det ned i postkassa et tilbud om kundereise til byen. Hva er meningen? Jo, at jeg er klar for å bli kjent med byen på virkelig.

Neste trekk blir altså Istanbul, jfr. det første bildet. Marokko har jeg besøkt siden reisebloggen ble oppretta. Korsika og Nepal er fremdeles på lista. Det spørs om jeg noen gang kommer til Nepal. Kina har jeg jo vært i, så det er ikke et påtrengende ønske lenger. Derimot lokker Portugal og Lisboa. Og Svalbard med det grønne nordlyset på himmelen!

Til slutt viser jeg heftet "Lysløypa" som jeg fikk til jul i fjor. Der var det noen tilbud "to for en" som fremdeles gjensto, bl.a. den tyrkiske restauranten Divan hvor vi aldri hadde vært. Siden huset fremdeles var en arbeidsplass på bursdagen til Herren i huset, dro vi forventningsfulle dit for å feire han! Se her Det ble en positiv opplevelse.

Mynt

Nå står straks koffertene pakka, og pass, penger og billetter er funnet fram, mobilen skal lades og ikke glemmes hjemme i forbindelse med denne turen. Om noen dager går ferden til Istanbul!
Vi var på reise i Kappadokia for noen år siden, og jeg har funnet fram glasset med mynter vi aldri har blitt kvitt. Kan det gjemme seg noen tyrkiske mynter blant dem?
Ut over bordet rant mynter fra Cuba, Island, Italia, Tyskland, Luxemburg, CCCP, Nederland, Bolivia, Australia, Danmark, Tsjekkia, Sverige, USA, Frankrike, England, Singapore, Spania, Hellas, Kypros, Uzbekistan og merkelig nok Mexico og Hong Kong som ingen av oss har vært i. Vi har vel fått dem i veksel av noen som har regna med at vi som turister ikke kjenner myntene i landet vi besøker, og det har de helt rett i. Her er jo beviset!
Vel, ingen mynter fra Tyrkia å ta med oss i veska.
Litt artig å tenke på historien til mynten. Fra å ha naturalhusholdning med bytting av varer, fikk vi halskjeder i edelt metall som ble klipt av i biter som erstatning for varens verdi.
Veien til mynter ble således ikke lang. Mynter slik vi kjenner dem, ble første gang preget i oldtidsriket Lydia ved Efesos, rundt 610 f.Kr. De er av elektron («hvitgull»), en blanding av gull og sølv. Så fra edelt metall til mer simpelt metall med innprega symbolverdi. 

APETH (gresk for Arete), statuen som representerer dyden - dette er en av fire statuer som symboliserer dyder, Celsus: Arete - (dyktighet); Ennoia (hengivenhet); Episteme (kunnskap); Sophia (visdom).

Det er over 25,5 år siden jeg var i Efesos, 

mao før det digitale fotoets sin tid. 

Det lar seg enkelt omskape til piksler 

og vips så er det å se både i fotoalbumet og på bloggen.

Et tiår senere skapte kineserne sin første mynt. 
Om ikke lenge er vel alt som heter bruk av mynter, ute av verdenen. Da blir det bare interessen for numismatikk som lever videre.

Klikk, mer å lese

Ferden vår går nå med andre ord til landet der myntenes opphav regnes å være.

Dette kartet er mer nøyaktig, 

her er Lydia blitt et betraktelig mindre område.

Jeg hadde en gang mange gamle norske mynter, men så begynte nevøen min å interessere seg for det samme, og dermed overtok han samlingen min. Regner med at den er tatt godt hånd om!

Hvem kan skilte med egen bys mynt? Denne fant jeg i haugen med alle de utenlandske myntene...

Denne ukas utfordring har på en måte foregrepet begivenhetene for neste utfordring, nemlig Återblick. Med myntene har feriereisene passert revy og minnene har dukka fram fra glemselen. Jeg kan nesten skrive ff.

Siste nytt:

Middagen tilbrakt på Divan

Som en forsmak på Istanbul, ble dagen til Herren i huset feira på restauranten Divan. Her fikk vi flott service og kjempegod mat, samt "Hurra for deg", lysbluss og fanfare. Hit kommer vi gjerne igjen!

35 år siden sist

jeg bakte brød med surdeig. Nå skal jeg prøve meg på nytt, en kake denne gangen. Jeg fikk litt surdeig i en rosinboks av en kollega onsdag. Plutselig så jeg den i spiskammerset i dag tidlig. Jeg satte den da i kjøleskapet!
Mest sannsynlig har Herren i huset trodd at det var rosiner i boksen og naturlig nok satt den sammen med de andre bakevarene på hylla i spiskammerset. Håper inderlig at den ikke har tatt skade.

Kilde

Georgia mitt nye reisemål på lista?

Sist onsdag var jeg på Det kvindelige læseselskabs julemøte og hørte Erika Fatland fortelle om reisene sine langs Russlands grenser. En uforglemmelig time. Georgia fikk sin velfortjente oppmerksomhet, et land som har alt: fjell, kyst, hyggelige folk, god mat og en særegen kultur.

Jeg hadde alt vært der om jeg ikke hadde vært i Spania i september. Et vennepar av oss inviterte meg med på reise fra Georgia til Armenia, men det lot seg ikke gjøre å få kabalen med flyankomst og -avgang til å gå opp! Derfor måtte den turen settes på vent foreløpig.

Jeg husker at jeg i første klasse på realskolen fortalte om en fantasireise til Kaukasus. Ser for meg hvordan jeg beskrev farverike strikka knestrømper, såkalt jurabs, med fantastiske mønstre. Se

Og på kurs under en mindfullness-reise endte jeg opp i et lite lystslott, i en ørken ved foten av Kaukasus ved byen Nineveh... nå venter jeg bare på resultatet av My Heritages´ DNA test. Skulle ikke forundre meg at jeg har gener fra disse områdene!

Jeg ble litt nysgjerrig på navnet. Kan byen og jeg ha et felles navn? Etter litt søk, kom jeg fram til dette: 

Ishtar

• Nina er er for det første av russisk opprinnelse, og også her har vi flere muligheter.

• Det kan være en russisk diminutiv av Anna, som igjen stammer fra det hebraiske navnet Hanna, som er avledet fra det hebraiske ordet channah, som betyr «gunst, nåde».

• En annen russisk mulighet er at det er en kortform av Antonina, en feminin form av det tyske navnet Anton, fra det romerske slektsnavnet Antonius som igjen stammer fra et etruskisk navn med ukjent betydning.

• En tredje russisk variant er at Nina er en form av navnet Nino, som dels er et georgisk kvinnenavn, dels et italiensk mannsnavn.

• Videre er Nina i Europa ofte en forkortelse for navn som slutter på -nina, og -nine.

• Sist men ikke minst kan Nina komme fra det det greske navnet Ninos, med opphav i det assyriske Nin, «gudinne, herskerinne».

Ordet nina betyr for øvrig «snill, hyggelig» på persisk, «vakre øyne» på hindu, «mor» på swahili, «venn» på arabisk, «blomst» på gammelgresk og «ild» på indianerspråket Quechua. På spansk betyr ordet niña «liten jente».

(Hebraisk: Gud var nådig, Gud har vist tjeneste); (Persisk: fin); (Hindi: vakker); (Swahili: mor); (Indianer: sterk eller mektig); (Arabisk: venn); (Gresk: blomst)

"DNA-prøvene fra Murlo og Volterra (byer i Toscana, tidligere Etruria - mine tilføyelser) er mye mer korrelert med de fra de østlige folkeslagene enn til de andre innbyggerne i Italia," sa Alberto Piazza fra Universitetet i Torino, som presenterte forskningen. "En bestemt genetisk variant, som ble funnet i prøvene fra Murlo, ble bare delt med mennesker fra Tyrkia." 

I år pekte en lignende, men mindre avgjørende studie som sporet DNA som ble overført fra mødre til døtre, på et direkte genetisk innspill fra vestlige Asia. I 2004 brukte et team av forskere fra Italia og Spania prøver tatt fra etruskiske gravkamre for å fastslå at etruskerne var mer genetisk beslektet med hverandre enn moderne italienere.

Historikeren Livy, som skrev i det første århundre f.Kr., hevdet at etruskerne var fra Nord-Europa. 

Kilde

Men, i 2013 viste en annen studie som ble utført med de samme gruppene, kun ved bruk av arvelig DNA, ingen genetiske koblinger til Tyrkia. Disse resultatene støttet teorien til en annen eldgammel historiker, Dionysius av Halicarnassus, som hevdet at etruskerne alltid hadde vært der.... 

Kilde
Les

Det spesielle er at strikkinga starter med tåa. Oppskrift

Fant jammen mitt forsøk også under søkeordet tyrkiske sokker, men jeg begynte på hælen. Det var før jeg visste at det var motsatt! 

Klikk

Det finnes videoer som viser teknikken her: 

Oppskrifter

Pinterest

Pinterest

Karl Bang 1935

Kassa

    

Dette er en gammel kasse jeg fikk sammen med arvegodset fra onkelen min, blant annet bordet jeg har malt sjakkmønster på. Det har vært en kasse til spole med "virrer" oversatt til godt norsk!

Jeg søkte på nettet med firmanavnet og fikk treff:

Klikk

En dag falt kassa ned fra hylla i drivhuset og endte opp i flere deler. I går henta jeg alle delene for å sette dem sammen igjen. Men det var ikke enkelt. Fant ikke fram i puslespillet og ødela til og med en av sidene. Som klubbe kom endelig den jeg laga i studietida, til bruk!

For å finne ut hva jeg hadde gjort feil, måtte jeg hente fram noen gamle bilder fra drivhuset på bloggen. Kanskje det forstørra bildet kan gi meg løsningen?

Men aller først må jeg lime på biten som knakk av ...

Tror jammen jeg har spolen med kobbertråd et eller annet sted også. Så her er det kobling mellom forrige ukes tema og denne ukas tema.

Under sammenslåinga fikk den siden med sår, enda et, men da var siden allerede på plass. Det må ha været en svakhet i treet akkurat der.

Voila, her er sidene satt sammen igjen, og kassa så klar som jeg makter å gjøre den, til ny nytte!

Noen som har forslag til hva jeg kan ha oppi den? Størrelsen er 8 x 8 cm.

Takk så langt for alle idéer om bruk. Jeg tror jeg har en aning om hva det blir i første omgang....

Det var noen av dere som gjerne ville se et bilde av broa vår under "bue-utfordringen". Her kommer det. Siden vi tok ferja over Glomma til Gamlebyen i går kveld for å gå på konsert, fikk jeg anledning til å knipse et!