Lørdag

Navnet «lørdag» kommer av det  norrøne laugardagr, «vaskedag» og var tradisjonelt dagen man utførte rituelle vaskeseremonier.

I jødisk tradisjon er lørdagen kjent som ukas siste dag, og dagen for sabbat som betyr hvile. Sabbat går igjen i navnet for lørdag på tysk (samstag), fransk (samedi), italiensk (sabato) og spansk (sábado). Fra gammelt av startet dagene ved solnedgang, da det ikke fantes klokker. Den jødiske sabbaten (hviledagen) regnes derfor fra solnedgang fredags kveld til solnedgang lørdag kveld.

Ifølge den romerske kalenderen er lørdagen Saturns dag, derav det engelske navnet Saturday.

Han gikk for å være beskytter av jordbruk, frukttrærshold og vindyrking. Av dette ble det til at han ble betraktet som en menneskehetens velgjører og fremmer av velstand og seder. Han avbildes gjerne som en gammel mann med sigd eller trekniv i hånden. 

I Roma ble Saturn-festivalen feira om våren. Denne festivalen ble senere omgjort til et karneval. Kilde

Remember Blogger´s Sunday Walk, February, 
tomorrow, join us!

Fredag

Fredag er oppkalt etter Odins hustru, den norønne gudinna Frigg eller Frøya. 

Ifølge den romerske kalenderen er fredag Venus dag (latin: dies Veneris).

I kristen tradisjon er fredagen forbundet med Kristus korsfestelse på langfredag. Derfor er fredagen i mange kristne kirker regnet som fastedag.

I eldre norsk folketradisjon var fredag en ulykkesdag. I nyere tid er spesielt  Fredag den 13. knyttet til overtro og frykt for uhell og ulykker.

Kamskjellet er et attributt til Venus

Paradoksalt nok forteller eldre tradisjoner også at fredag var en god dag. Noen forklarer det med at fredag i førkristen tid var den norrøne guden Frøys dag. Frøy var fruktbarhetens gud og til hans ære ble det holdt fester.

Torsdag

Torsdag er oppkalt etter den norøne guden Tor. Ifølge romersk kalender er torsdagen dies Jovis, oppkalt etter Jupiter.

Etter europeisk standard er det årets torsdager som avgjør ukenummeret: uke 1 blir definert som uka som inneholder årets første torsdag og så videre.

Etter folketradisjonen skulle torsdagen være en dag da skjulte makter var særlig nær menneskenes verden. Mange slags arbeid kunne ikke gjøres på torsdag, f.eks. å spinne. Samtidig kunne torsdagen brukes til å komme i kontakt med det overnaturlige og dermed øke menneskenes krefter. I  En natt i Nordmarka gjenforteller Peter Chr. Asbjørnsen tre sagn om skjulte skatter som kan oppdages når en graver en torsdagsnatt.

Tor (Þórr) er i den norrøne mytologien Odins sønn, og den nest mektigste guden, etter Odin. Hans viktigste rolle var å opprettholde verdensordenen. Han var også tordenguden, og rår over været. Hans mor var åsynjen Fjorgyn som betyr Jord.

Kilde

Grönehög er Bohusläns største gravhaug. Den ligger ved E6 nord for Skee ved avkjøringen til Strömstad. Gravhaugen stammer fra  folkevandringstida cirka 500 e.Kr. Den er 45 til 50  meter i diameter og 6 meter høy. Grönehög ble gravd ut i 1928. Den er oppført med torv over en tidigere anlagt røys med en branngrav i midten fra eldre jernalder. 
En urne med rengjorte brente bein samt biter med bålmøylje som er særdeles sjeldent, er funnet i røysa. 

Det finnes for øvrig ti mindre gravhauger i området umiddelbart rundt haugen.

Jellhaugen er en stor gravhaug på Gjellestad i Berg, Halden kommune, Østfold. Den er 9 meter høy og har et ovalt grunnplan på ca. 85 x 70 meter, noe som antakelig gjør den til Nordens nest største gravhaug. Haugen utgjør et dominerende innslag på den ellers ganske flate Viksletta, og den er lett synlig fra E6, på østsiden av veien ca. seks km nord for Svinesund.

Etter tradisjon på stedet skal haugen være reist over en «kong Jell» og skipet hans, men slike sagn er som regel av nyere dato og er sjelden av verdi for utforskningen av disse haugene. Haugen er langt fra fullstendig arkeologisk undersøkt, men i 1968 og -69 fikk arkeologen Erling Johansen gravd en søkesjakt inn mot midten av haugen. Her fant han en kjernerøys midt inne i haugen, og i den var det spor av en ganske enkel branngrav med bl.a. en ravperle. Graven er karbondatert til mellom 426-598 e.Kr., det vil si i overgangen mellom folkevandringstid og merovingertid. Johansen fant også spor av en gravplyndring som likeledes er datert. Der slo prøven ut på 692-896 e.Kr. Det er derfor ikke korrekt å datere haugen til viktingtid, og den rommer heller ikke noen skipsgrav.

Ved undersøkelsen kom det også fram at haugen er bygd av gresstorver og matjord. Johansens eget estimat er at haugen rommer ca. 20 000 m³ masse, og dersom alt det er hentet i nærheten av haugen, og man har gravd ned til en meters dybde i gjennomsnitt, vil det si at man har rensket ca. 20 dekar. Det tilsvarer tre fotballbaner, og dette vitner om at bare anlegget av haugen har vært et anselig arbeid. Kilde

Onsdag

Onsdag, eg. 'Odins dag'; tilsvarer på eng. Wednesday, nederl. Woensdag, tidlig gammel utgave lat. dies Mercurii, ('guden) Merkurs dag'. Under kristen innflytelse ble Odins navn skiftet ut og dagen kalt «(dag) midt i uken», som i ty. Mittwoch, norrønt miðvikudagr, isl. miðvikudagur, i norske dialekter mekedag, mørkedag.

Merkelig at norrøn tid var med på denne forandringen....

Det ser ut som om onsdag er den store streikedagen - hvordan det har seg, er vanskelig å finne svar på. Helt tilfeldig kanskje!

Denne uka gikk fort, i overmorgen er det alt onsdag, sa mannen.

I kristen tradisjon er onsdagen forbundet med forrådelsen av Kristus. Derfor er dagen i mange kristne kirker regnet som fastedag - og dagen i dag er blitt kalt askeonsdag.

Det er den første onsdagen etter fastelavnsøndag, avslutter karnevalstida, innleder fasten. Den må ikke forveksles med onsdag i påskeuka.
I middelalderen møtte de botferdige i kirken iført botsklær og med aske i håret («i sekk og aske»), og senere har det vært skikk i den romersk-katolske kirken at alle troende kommer fram til alteret og presten tegner et kors på  panna deres med aske fra palmegreiner (innviet det foregående års palmwsøndag), idet han sier: "Kom i hu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv" (Memento homo, quia pulvis es, et in pulverem reverteris), eller: "Vend om og tro på evangeliet".

Tirsdag

Den fantastiske lenka Gleipne

Navnet for tirsdag på arabisk, gresk, hebraisk og portugisisk er «tredje dag».
Tirsdag har fått navnet sitt fra den norrøne guden Ty.
I den romerske kalenderen er tirsdagen dies Martis, oppkalt etter den romerske guden Mars
Tyr har ellers gitt navn til den andre dagen i uka, tirsdag, som heter tisdag på svensk og tysdag på nynorsk. Tyr var krigsgud i germansk og norrøn mytologi, og da germanerne oversatte det  latinske navnet på tirsdag, Martis dies, krigsguden Mars dag, ble denne dagen til det norrøne Týs-dagr.
Týr eller Tívar er samme navn.

Jeg har i grunnen aldri kjent spesielt godt til guden Tyr - og siden denne dagen er hans, og jeg har starta ferien med å publisere en serie om dagenes navn, kan jeg gå litt grundig inn i stoffet som finnes om han. OBS!!  Jeg har visst et tidligere innlegg om runen hans (oppdaga det ved søk på google - det står faktisk over Store norske leksikon på lista!!), men kunnskap sitter ikke alltid fast når det læres for første gang. Glemmeboka sluker så altfor mye av det. Læring er gjentakelse, gjentakelse, gjentakelse, gjentakelse - ikke bare med klipp og lim, men ved handling i det små, ved å legge brikke på brikke, stein på stein...

Det nordiske gudenavnet Tyr stammer kanskje opprinnelig fra det indoeuropeiske ordet *deyewos, som er relatert til den indoeuropeiske himmelguds navn *Dyews, og er det samme ordet som ordet Dyaus i sanskrit og det  greske Zevs. Zevs er det eneste gudenavnet i gresk mytologi vi vet med sikkerhet har en  indoeuropeisk rot, nemlig *Dyews, også *Dyews pHter, som kan sammenliknes med Dyaus Pitar på sanskrit, og Jup(p)iter, opprinnelig Deus Pater, «Himmelfaren» eller «Gudefaren» på latin.
Tyr het Týr på norrønt, og navnet kom fra det germanske Tiwaz. Tyr er det eneste norrøne gudenavnet som representerer et opprinnelig indoeuropeisk grunnord som kan bety «gud», «dag» eller «himmel». Tyr er derfor sannsynligvis en yngre variant av indoeuropeisk himmelgud, selv om mange av hans funksjoner og betydning ble overtatt av Tor (Þórr), som tordengud, og Odin som fryktinngytende krigsgud, i jernalderen.jTyr har beholdt den norrøne formen Tyr både på svensk og dansk. Det islandske týr (i flertall tívar) brukes også som fellesnavn for «gudevesen», altså æser.
Tyr eller Ty er i den norrøne mytologien krigsguden – han som rår over hvem som skal vinne i strid. I Snorres Edda leser vi at æsene skulle binde Fenrisulven, men ingen lenker holdt...

Til slutt lagde noen dverger en lenke kalt Gleipne, av lyden av kattepoter, kvinnens skjegg, fjellets røtter, bjørnens sener, fiskens pust og fuglens spytt. Denne lenken var glatt og myk som et silkebånd, men ufattelig sterk.

De viste den til Fenrisulven og ba ham prøve å slite den i stykker. Ulven mistenkte at de ville lure ham, så han forlangte at en av dem skulle legge hånda i munnen hans som pant på at det var gjort uten svik. Gudene nølte, men til slutt gikk Tyr fram og la høyre hånd i kjeften på ulven.
Fenrisulven ble bundet, og da han så forsøkte å komme seg løs, var han fanget. Lenka ble sterkere dess mer han stemte imot, og strammere dess mer han strevde. Da lo alle gudene, bortsett fra Tyr som hadde mistet hånda.

Tyr dør under Ragnarok da han slåss mot Garm, og de to dreper hverandre.

Tyr var også gud for ære, rettferdighet og tinget. Tyr opptrer dessuten i gudediktet Hymekvadet i Den eldre edda der han hjelperr Tor med å skaffe et bryggekar som er stort nok til at det kan brygges øl til alle gudene på én gang. I følge Snorre og Den yngre Edda er Tyr sønnen til Odin, mens han i Hymeskvadet er sønnen til  jotnen Hyme. Tyr og Tor kan også være det tvillingparet som opptrer med store økser på danske helleristninger og som i fellesskap het Øl.

Kilde

Kilde

Mandag

Fra norrønt mánadagr, fra slutten av Proto-germansk * mēniniz Dagaz, latin dies Lunae, spansk lunes og fransk lundi (måne = latin luna), tysk Montag, svenske måndag, dansk og norsk bokmål mandag, islandsk mánudagur, færøysk mánadagur.
Mandagen har fått sitt navn fra Måne som i norrøn mytologi var en personifisering av månen. Norsk mandag betyr «månens dag», jfr. 

Mandag er ifølge den internasjonale standarden ISO 8601 den første dagen i arbeidsuka. I enkelte land, deriblant USA, regnes mandag som den andre dagen i uka. Også i henhold til hebraisk og muslimsk kalender er søndag den første ukedagen. Navnet for mandag på arabisk, gresk, hebraisk og portugisisk er «andre dag».Kilde

Gjør mandagen til en god start på en ny uke med nye muligheter. Om bare sju dager kommer det en ny. Hver ny mandag du får oppleve, er en gave, den er beviset på at du fortsatt har muligheten til å glede oss med ditt nærvær. T. Lundqvist

Om navnet Mandag.

Det er 6 personer med etternavnet Mandag på MyHeritage.com

Kjøttfri mandag høres fristende ut, for jeg har bevisst gått inn for å spise mer sundt. Oppskriftende ser gode og velsmakende ut, verdt å prøve!
Det samme gjelder grønn mandag - dagen som er via til frukt og grønnsaker.
I dag har vi hatt gulrotsuppe etter oppskrift fra Trines matblogg til middag.

Blogger´s Sunday Walk -Winter; Valentine

Prospekt

på tur med en du er gla´i....

a walk together with the one you love...

Et lite referat om turen med bilder blir lagt ut så snart som mulig!
Send meg linken til din...

A small report form the trip with photos will be posted as soon as possible!
Please give me the link to yours....

Lenk ved hjelp av kommentarvinduet
Link via the comment window

Snøen er så å si borte, bare små flekker her og der innimellom mosen.

The snow is almost gone, only small spots here and there between the moss.

Noen av stammene til oretrærne var angrepet av en merkelig sopp.

Some tribes alder trees were attacked by a strange fungus.

Steg inn i barlindskogen... som er en av de få ville skogene i Norge.

Steps into the wood of yew... which is one of the few natural woods in Norway.

Veden til barlind er seig og spenstig og var i vikingtida etttertrakta som materiale til buer.

The wood of the yew is tough and resilient and was in the time of the Vikings sought after as material for bows.

Mange småbarnsfamilier hadde tatt turen til Mærrapanna i dag. Her har det vært bålbrenning, lek og mye moro for store og små.

Many young families had made the trip to Mærrapanna today. There has been fires, playing and fun for young and old.

Fyrtårnet lyser mens kystvakta passerer på sjøen.

The foglight gives signal while the coastguard passes.

Utsikt mot kilen, se mannen som speider utover sjøen ...

View to the cove, look... the face of the man who gaze the sea....

Herren i Huset passerer et tre som har gått over ende i vinden.

My husband passes a tree fallen in the storm.  

En stor del av fjellet har løsna og brukket steinen under i to. 

A large part of the mountain has loosened and broken the rock below in two.

Såkalt ispinne fra naturens hånd

Ice on a stick, impossible to translate the meaning from Norwegian into English!

 

Hjemme 16.43, nesten mørkt

Hjerterefleksen lyser i mørket

Home at 16.43, almost dark

The heart formed reflex light up the darkness

Vi møtte en del folk på veien - og sant skal sies, alle hilste blidt. Det har vært en del innlegg i lokalavisene om hvor dårlige vi er til å hilse på tur i disse tider. I gamle dager var alt så mye bedre, blir vi fortalt...Det kan nok ha bidratt til at et hei sitter løsere nå. Det er i alle fall vår erfaring fra i dag.

We met some people on the road - and truth be told, all greeted nicely. There have been some posts in local newspapers about how bad we are to greet while tracking in these times. In the old days everything was so much better, we are told ... It may have contributed to "a hello sitting looser" now. There are at least our experience today.

Neste månedlige Blogger´s Sunday Walk er allerede neste søndag!

Mounthly Blogger´s Sunday walk, next Sunday!

Valentinhjerte

Skikken med å feire denne dagen oppsto på slutten av 1500-tallet. Den ble sannsynligvis først feira fordi fuglene begynner å pare seg på "denne dagen"...
Det er også mulig det dreier seg om en overlevering av de romerske Lupercalla-festlighetene i angloamerikanske kulturer, i Frankrike og i senere år også her i Norden. Kilde
Mer
Navnet har dagen fått etter Valentin, en kristen helgen - høytiden var en liturgisk feiring til minne om han.

Hjerteformen er den inspirert av baken?

Hjerte (♥) er et utbredt  symbol i tekst og bilder helt fra antikken og i flere kulturer. Hjertet symboliserer vanligvis kjærlighet, men også andre sterke, positive følelser og at noe er verdifullt.

Hjertet som en grafisk figur, som er formet som et stilisert blad med to runde buer øverst og en spiss nederst, har usikkert opphav. Formen kan minne vagt om et virkelig hjerte med to sidekamre, men også om frøet til silphium, en vanlig krydder- og legeplante i antikken, om en kvinnerumpe, et vensuberg  eller en utbretta vulva eller om figuren som dannes mellom halsene på to svaner under parringsleken. Hjerte på fransk coeur, har vært symbol på spillkort siden 1400-tallet, et merke som kan ha utvikla seg fra tegninger av et beger eller et løvblad på eldre kortstokker. Kilde

Kombinasjonen av "hjerteformen" og "hjertet" brukt som metafor, utvikla seg på slutten av middelalderen. Med mulige tidligere eksempler eller direkte forgjengere fra det 13. til det 14. århundre. Som et symbolet på kjærlighet ble først tatt i bruk på1400-tallet, og det ble allment populært fra 1500-tallet.
Før 1300-tallet var ikke "hjerteformen" forbundet med betydningen av metaforer. Som ren geometrisk form er det funnet i langt tidligere kilder, men i slike tilfeller representerer formen vanligvis løvverk, i eksempler fra antikken fikenblader, og i middelalderens ikonografi og heraldikk er det vanligvis bladene til eføy og vannlilje.

Den første kjente gjengivelsen av et hjerte som et symbol på romantisk kjærlighet, dateres til 1250-årene. Det forekommer i det franske miniatyrmanuskriptet Roman de la poire der forbokstaven S er dekorert. I en annen miniatyr, en allergori over en elskers blikk, tilbyr en knelende elsker hjertet sitt til en pike. Hjertet her likner en furu-membran (holdt "opp-ned", punktet vender nedover), i samsvar med middelalderske anatomiske beskrivelser.
Giotto viser i et maleri fra 1305 i Scrovegni Chapel (Padua) en allegori av veldedighet, hjertet til den døde Kristus, også dette hjertet er avbilda i furu-kjegleform basert på anatomiske beskrivelser (fremdeles holdt "opp-ned"). Giottos maleri har hatt betydelig innflytelse på senere malere, og et maleri av Taddeo Gaddi i Santa Croce med Caritasmotiv viser en som byr fram et hjerte.
 Andrea Pisano har lagd et hjerte på bronsedøra på sørsiden av Baptisterium i Firenze (c. 1337), Ambrogio Lorenzetti på døra i Palazzo Publico i Sienna (c. 1340) og Andrea da Firenze i Santa Maria Novella i Firenze (c. 1365). 
Tradisjonen med å vise hjertepunktet oppover forandres i slutten av det 14. århundre og blir mer sjelden i første halvdel av det 15. århundre. 

Den nå velkjente hjerteformen med en spiss som vender nedover, oppsto først i begynnelsen av det 14. århundre. Aller først var formen bare svakt bua som i miniatyrer i Francesco Barberino sin Documenti d'amore (før 1320).
Et litt senere eksempel med en mer framtredende spiss er funnet i et manuskript fra cistercienserklosteret i Brussel. 
Den moderne formen til det røde hjerte har blitt brukt på å spillekort siden slutten av 15-tallet .
Ulike hypoteser har forsøkt å koble "hjerteformen" som utvikla seg i senmiddelalderen med forekomster av geometrisk form i antikken. 
Slike teorier fra 1960 og framover blir spekulative, og det er ingen kontinuitet som vises mellom de antatte gamle forgjengere og de på slutten av middelaldere. Kilde

Sjøl har jeg lagt merke til hjerteforma blader både i etruskisk ornamentikk og gammel egyptisk, så bruken av formen som et dekorativt element er veldig gammel.

Hjertekunstner
Gresk hjertebord

100 år siden han ble født!

Pappa forlot oss i 2011 etter et langt liv med familie, jobb og gleden av å reise på ferie når anledningen bød seg. Vi fikk mange fine år sammen, og hele familien minnes deg på fødselsdagen i dag! Han var en flott pappa.

Og sønnene fylte 36 og 32 henholdvis tirsdag 10. og torsdag 12. februar. Gratulerer begge to, gla´i dere!

Roser i kinna

Det er en kjensgjerning at roser har torner til ergrelse for mange, men altfor få gleder seg over at tornene har roser.... 

De som er i kinna har ingen....

Søndag får du dem som gevinst etter en tur ut på Blogger´s Sunday Walk, Vinter!

Ta med deg noen du er gla´i ut på tur i frisk luft og se hvor fine roser dere får...

Unntak 2; Pop art i reklame

Nå står elevene foran Pop art-oppgaven. I år får den en ny vri i forhold til foregårende år .....hvis romplanen lar seg gjennomføre. Det er et ønske om å utføre deler av oppgaven i Photoshop, og da hadde det vært en fordel å disponere et av datarommene, men det ser ut som om begge er opptatte av vg2 og 3 elever på mandager som vg1-elevene har undervisning i visuelle kunstfag.
Teksten i såpebloblene kan være utgangspunkt for mang en diskusjon. En konkurranse om en ny tekst kan være en ide´! Forslag mottas...

Hva sier nå den kvinnelige banksjefen til dette?

Unntak 1: Omslagsjakke til baby

Ingen regel uten unntak, heter det jo. Og mitt første unntak fra å bare presentere bilder tatt i friluft i anledning Friluftsåret, kommer her.
Jeg strikker en artig omslagsjakke til minstemann som kommer til verden i juni. Nok en gang er oppskriften henta fra den gamle Kvinner og klærs strikkebok, utgitt i 1952.
Kortbuksa er strikka etter en tilpassa oppskrift fra Drops. Det finnes flere oppskrifter på bukser i samme hefte, men jeg ville strikke på rundpinne, og da falt valgte på en ny oppskrift. 
Jeg starta med 4 små, søte, gamle strømpepinner 2,5 til beina, gikk så over til en stor rundpinne, også den gammel.
Men den var ikke lenger god å strikke med. Overgangen fra pinne til streng var slitt og hadde fått seg en knekk, så jeg strevde veldig med å skyve maskene framover. Jeg kjøpte ny rundpinne av tre, en sånn alle strikker med nå! Problemet ble bare ikke bedre, nok et innkjøp ble gjort: ny rundpinne i metall. Endelig sklir maskene glatt over pinnen. Det er mulig å følge bytte av rundpinner på strikketøyet. Overgangene er temmelig synlige! Håper rennene forsvinner ved vask, damping og bruk...

Små sokker og en hjelmlue vil passe fint til antrekket en kald sommerdag.....
Holder på med å samle stoff om strikkingens historie til et nytt innlegg, det blir ett av mange som ligger på vent...

Andre strikkeplagg fra boka:

http://viltogvakkert.blogspot.no/2013/12/bolerojakka-etter-oppskrifte-fra-1952.html

http://viltogvakkert.blogspot.no/2013/11/den-store-strikkedagen-en-rett-og-en.html

http://viltogvakkert.blogspot.no/2014/02/strikkebuksa.html

Husker jeg var veldig begeistra for illustrasjoene til ? Noen som vet hva tegneren heter?