xxx
Når begynte vi å legge kranser på gravene, og hvorfor dekorerer vi døra med en krans...., og hvorfor har vi kranser med lys på til advent?
Jeg vet at seierherren i de første olympiske lekene fikk en laurbærkrans rundt halsen, men det er langt fra seierskrans til gravkrans. I midtsommernatta flettet jentene krans av blomstene de plukket i duggen og satte den på hodet. Når de endelig la seg for å sove, la de kransen under puta for å kunne drømme om gutten som skulle bli kjæretsen deres.
Det er sikkert mange skikker - forskjellige fra land til land.
Hvordan har bruken av kransen utviklet seg gjennom tidene? Det er det jeg vil prøve å finne svar på!
Opprinnelig er krans og girlander synonymer, men selv tenker jeg først og fremst på en lenke for girlander og en flettet sirkel for krans.
Felles for begge er materialet. Det skal i utgangspunktet være fra naturen.
Blomster og kranser
minner fra skog og eng
en frisk morgen, en kjølig kveld
en sommernatt, i en sommerseng
forførende farger
som lekende danser
et smil som sier at sommeren er her
en blomst til deg, som mitt hjerte har kjær.
Klipp: http://www.landstil.com/
Diktet syntes jeg passet så godt!
Wreath, ordets etymologi har opphavet i det midtengelske ordet wrethe, fra gammelengelsk writha en variant av ordet writhan som betyr å vri, writhe. Det kjennes tilbake til 1100-tallet.
Synonymer på engelsk er: garland, chaplet, circlet, coronet, crown, diadem, festoon, lei.
Kilde: http://www.encyclopedia.com/doc/1O998-wreath.html
I norsk etymologisk ordbok står det:
Krans: fra oldnorsk kranz som betyr ring, kreds, krone. Ordet kommer fra Holland. Det forbindes med det tyske ordet kranta, lik gronthnó- grunnform hvorav granth er å knytte, binde og granthí som er en knute.
Jeg ville ha trodd at det kom fra krins, omkring, omkrets, men det er jo ikke langt fra sannheten.
Opp gjennom tidene er kranser i forskjellige utforminger brukt som symboler.
Sirkelen er tegnet på evig liv med ingen begynnelse og ingen slutt.
Kransene er ofte laget av eviggrønne blader som laubær, furu, kristorn og barlind, og er dermed blitt symbol på styrke, motstand og helbredelse.
I gamle Egypt var kransene veldig populære i form av blomster som var sydd fast i et bånd de surret rundt hodet.
I Hellas ble Apollon knyttet til kransen gjennom styrke og sunnhet. Han bar den flott på hodet. Det inspirerte grekerne til å la kronen være en krans som symbol på seier i de pythiske lekene som ble holdt i Athen til ære for Athene hvert fjerde år.
Lekene i Olympia rundt 776 f. Kr. tok opp denne tradisjonen. De første seierskransene var laget av olivenkvister. Oliven var forbundet med fred, og under de ukene olympiaden varte, hersket det ro og orden, og krig var forbudt. I Dephi fikk også poeten, vinneren av litteraturkonkurransen, overakt en krans.
Dionysos, vinguden, bar alltid en krans av vinblader eller eføy, og menadene, kvinnene som danset for han, bar ranker av blomster mellom seg og personifiserte dermed fruktbarheten.
Les mer: http://www.degamlestier.com/WORD%20DOKUMENTER/info-Fra%20Dionysos%20til%20nattverden.htm
Unge kjærstepar hang kranser på dørene til kjærestens hjem som et tegn på beundring.
I gamle Persia ble de kalt diadem. Ordet er avledet av det greske diadema, og det betyr noe som er bundet rundt. De var symbol på kongelighet, opprinnelig i stoff.
Andre land tok etter og lagde diademer etter egen smak i metall dekorert med edelsteiner.
Ordet krone er avledet av det latinske ordet corona som betyr girlander eller krans.
I Roma ble laubærkransen et merke på ære og ble båret av embetsmenn, offiserer og hjemvendte soldater.
Under høytider og fester bar unge jenter og kvinner blomsterkranser på hodet. Etterhvert ble det en del av brudeutstyret.
I middelalderen var de helst lagd som rosenkranser. Senere, i renessansen, pyntet folk igjen med kranser til festlige anledninger, og under Victoriatiden i England la de en blomsterkrans rundt æresgjestenes stoler i store selskaper som et tegn på ærbødighet .
Hvorfor kranser etterhvert ble veggpynt, finner vi ingen forklaringer på uten at det kanskje rett og slett ble sånn fordi folk hang dem opp etter at festen var over til minne om festlighetene.
Kransene som henger på dørene nå for tiden, kan spores tilbake til et velkomsttegn med vekt på samhold og fred. De hadde også en praktisk betydning. Før husnummernes tid, hang kransene på døra for å identifisere hvert enkelt hus. Kransene ble bundet av typiske blomster fra husets have.
Henger de på veggen i offentlige bygninger får de straks en betydning av ære og triumf. Mens de gamle kransene ofte hadde hesteskoform, er de mer moderne sirkelformede.
Kransene på gravene symboliserte evig liv samtidig som de æret de døde. Skikken med kranser på gravene har sitt opphav i gamle Roma hvor de ofte ble gravert på sarkofagene.
En krans på døra kunne også bety at et familiemedlem hadde gått bort, og blomstene var et tegn på sorgen i hjemmet.Å hvile på sine laubær kommer sannsynligvis fra denne skikken.
På noen av de polynesiske øyene bruker de blomsterranker rundt hodet som et diadem. Der kalles de lei.
På New zeeland henger folk spesielle kranser opp for hver høytid.
I Mexico bar nonnene på 1700-tallet kranser på hodet for å vise glede den dagen de avla sitt trohetsløfte.
Lenge før kristendommen spredte seg nordover, var det runde hjulet med brennende lys et tegn på det tøffe livet her midtvinters. Det ble ofret til gudene for at de igjen skulle dreie livshjulet mot lyset og varmen. Det ble et symbol for det å komme gjennom den tøffe vinteren.
Tertullian som var den første kristne berber, beskrev bruken av kransen som en hedensk skikk på begynnelsen av 200-tallet.
" Vi finner nå flere dører med hedenske lys og laubærkranser enn med kristne symboler. Disse skikkene må fordømmes som avgudsdyrkelse og tilbedelse av demoner."
I den tidlige kristne tradisjonen ble løvkranser hengt opp fra Høsttakkefesten og fram til midt av desember - og de hang oppe gjennom hele vinteren.
De eldste dekorasjonene til den kristne jula var grankranser pyntet med kongler, bær og røde bånd.
Kranser som hang på dørene, skulle vitne om den uforbeholdne kjærligheten fra Jesus.
Adventskransen kan muligens spores tilbake til middelalderen i Sentraleuropa. Det kan være at adventstradisjonen stammer fra Tyskland fra midten av 1800-tallet da en mann ville synliggjøre ventetiden for barna med å tenne lys som var festet til et kjerrehjul. Nå er det et lys for hver av de fire søndagene før julaften.
I Mexico lager folk kranser av chili pepper for å feire den kristne høytiden.
Kilder:
http://www.blomsterdekorator.com/Krans.html
http://www.landstil.com/
http://www.livius.org/di-dn/diadem/diadem.html
http://www.suite101.com/article.cfm/dried_flower_crafts/23647
Adventskransen og adventsstaken er kommet til Norge fra Tyskland via Danmark. Skikken ble ikke virkelig utbredt før etter annen verdenskrig. Allerede under middelalderen var kranser av grønne vekster et viktig symbol under de store folkefestene og under julefeiringen. Kransene ble blant annet tolket som fruktbarhetssymboler.
Om folk satte pris på kransene, var ikke kirken særlig begeistret. Dekorasjonene ble flere ganger forbudt.
I Mellom-Europa var gjerne kransene pyramideformede og hang i tre ringer ned fra taket eller de kunne være festet til en stokk. Denne verdslige skikken ble etterhvert så populær at den protestantiske kirken også pyntet kirkerommet med dekorasjoner i den fiolette botsfarven. Et lite vers ble gjerne plassert i midten av kransen.
Oversatt fra tysk lyder verset:
Som Jesu kjærlighet omkranser verden,
holder kransen året sammen.
xxx
