fredag 3. mars 2017

Verdens villmarksdag og vårtegn




Hva er villmark?
Villmark, områder som ikke er vesentlig forstyrret av menneskelig aktivitet.  Dersom man definerer villmark som områder mer enn 5 km fra nærmeste tekniske inngrep (vei), utgjør dette knapt 12 % av arealet i Norge. Kilde




Dette er det nærmeste jeg kommer villmark. MEN det er ikke villmark etter nevnte definisjon... 
Jeg tar på meg fjellstøvlene hjemme, går 50 meter på asfalt og inn i skogen. Etter 10 minutter krysser jeg en vei, og så er det bare å lange ut i 2 timer uten å møte verken et menneske eller et dyr før på hjemveien. Da måtte vi vike for en rytter til hest!





I natt har det kommet 5 cm nysnø, og villmarka er igjen skikkelig hvit. Bildene over ble tatt forrige fredag. Hvor ble det av vårtegnene? Høyt oppe i tretoppene sitter to sidensvanser. De er nå klare for å trekke nordover. De samler seg i store flokker og flyr til Nord-Sverige, Finland og Russland.






onsdag 1. mars 2017

"Kulturarv og identitet" en stipendkonkurranse utlyst av Thor Heyerdahl-instituttet.




Elevene har i oppgave å lage en tegneserie, en stripe, med utgangspunkt i temaet Kulturarv og identitet.
De er blitt oppfordra til å delta i en stipendkonkurranse utlyst av Thor Heyerdahl-instituttet.
Fristen for å sende inn bidrag går ut 31. mars.
Dette blogginnlegget er kommet til over tid - og innholdet er henta fra flere hold. 
Hva læreplanen skriver om kulturarv og identitet:
Utviklingen av den enkeltes identitet skjer ved at en blir fortrolig med nedarvede væremåter, normer og uttrykksformer. Opplæringen skal derfor ivareta og utdype elevenes kjennskap til nasjonale og lokale tradisjoner - den hjemlige historie og de særdrag som er vårt bidrag til den kulturelle variasjon i verden. Samisk språk og kultur er en del av denne felles arv som det er et særlig ansvar for Norge og Norden å hegne om. Denne arven må gis rom for videre utvikling i skoler med samiske elever, slik at den styrker samisk identitet og vår felles kunnskap om samisk kultur. 

Praksiskandidaten
har tatt meg seg gjenstander som for henne er nær kulturarv  - 
en kulturarv som har skapt hennes identitet.


På vei hjem fra Telemark i vinterferien hørte jeg på radioen en reportasje om sammenslåing av fylker. Reporteren kom inn på kulturarv og identitet og trakk fram bunaden som et eksempel på hvordan følelser er forankra i stedsbundne klesplagg og hvor viktig det er for oss å vise vår tilhørighet. Tvangssammenslåing rører dypt ved følelsene våre. Det artige er at verken motivene i bunadssømmen, rosemalingen eller treskrudet har lange røtter i vår egen kultur. Videre sier den generelle læreplanen: 
Samtidig forteller kulturhistorien at kontakt med andre og forskjellige livsformer gir muligheter for overraskende kombinasjoner og for kollisjoner mellom anskuelser. Møtet mellom ulike kulturer og tradisjoner gir både nye impulser og grunnlag for kritisk refleksjon.
Skolen har fått mange elever fra grupper som i vårt land utgjør språklige og kulturelle minoriteter. Utdanningen må derfor formidle kunnskap om andre kulturer og utnytte de muligheter til berikelse som minoritetsgrupper og nordmenn med annen kulturell bakgrunn gir. Viten om andre folk gir egne og andres verdier en sjanse til å prøves.
Oppforstringen skal motvirke fordommer og diskriminering og fremme gjensidig respekt og toleranse mellom grupper med ulike levesett.
Utdanningen skal oppøve evnen til samarbeid mellom personer og grupper som er forskjellige. Men den må også gjøre tydelig de konflikter som kan ligge i møtet mellom ulike kulturer. Åndsfrihet innebærer ikke bare romslighet for andre syn, men også mot til å ta personlig standpunkt, trygghet til å stå alene og karakterstyrke til å tenke og handle etter egen overbevisning. Toleranse er ikke det samme som holdningsløshet og likegyldighet. Oppfostringen skal utvikle personlig fasthet til å hevde egne og andres rettigheter og til å reise seg mot overgrep. 
Jeg kom nettopp over et gammelt postkort av en bålpanne som ble funnet sammen med Osebergskipet. Forskjellen mellom den fra 800-tallet og til de som er i salg i dag, er ikke stor.
Hvorfor har bruk av bålpanne blitt så populært nå?
Er det en opplevelse som har gått i arv, det å lage mat sammen ute? Er det blitt en del av vår identitet? Hvem sto ansvarlig for matlagingen, lagånden rundt det å tilberede et måltid, å samle familien til et smakfullt og sosialt fellesskap? Var det kvinnene som forberedte måltidet, samla urtene, kverna melet, slakta og flådde hønene, melka kyra. Var det kvinnene som  klipte ulla, spant og vevde stoff til klær? Var det kvinnene som elta leire, forma kokekar, passa på ilden osv?
Jeg har lenge vært opptatt av kvinners roller i samfunnet. Hvor og når var kvinner likestilt menn? Det er spørsmål jeg har stilt meg.





Kvinnenes arbeid og sosiale posisjon var først og fremst knyttet til familien og gården. Som husfrue og  øverste ansvarlig for husholdet i en familie, hadde ho absolutt mye makt.
Symbolet på dette var at ho fikk overlevert nøklene til hus og kister der familiens matforråd og kostbarheter ble oppbevart.
Trolig har menneskene på gårder med stor kornproduksjon kunnet bytte til seg for eksempel pelsvarer fra fjell- og dalstrøk. Disse kunne igjen tjene som byttemiddel mot romerske luksusvarer.
Sagaene beskriver kvinnene som sterke, stolte, uavhengige og hevngjerrige.
Kvinnegraver fra eldre romersk jernalder vitner om at kvinnens status til en viss grad var høy. De var akta og verdsatt for sine oppgaver, sine evner og egenskaper. 
De rikeste gravene tilhørte kvinner som ble mellom 50 – 60 år. Dette kan indikere at kvinnenes status økte med alderen... Med seg i gravene fikk de dyrebare gjenstander. Bare i mitt eget lokalsamfunn er det funnet 10 berlokker hvorav tre fullstendige. Det er dråpeforma anheng som ble bært av kvinner med makt og innflytelse.





Det er en oppfatning at kvinner som eide slike smykker, hadde reel innflytelse da viktige valg skulle tas. Deres råd ble hørt på og fulgt! Om smykkekunsten, se        
Fra tida disse smykkene ble lagd og fram til tida da dronning Åsa ble gravlagt på Osebergskipet, hadde kvinnene forholdsvis stor betydning. 
I følgje islendingsogene var det ei ære for ein mann å vera gift med ei stolt kvinne, og ei skam å ikkje leva opp til hennar standard.  Middelalderens kvinner fikk en annen og mindre dominerende rolle. Men én kvinne, Hildegard von Bingen (1098-1179), skilte seg ut og har funnet sin plass i historien. Ho studerte både religion, medisin, musikk, kosmologi, illustrasjon og etikk og etterlot seg betydningsfulle verk. At en kvinne fikk et slikt handlingsrom i middelaldersamfunnet, kan forklares med at omgivelsene delte den profetiske selvforståelsen hennes, for med innføring av kristendommen, ble det feminine annenrangs.
I jernalderen, også i vikingtid, ble unge jenter gitt bort som gaver for å stadfeste allianser mellom familier. Den mest kostbare gaven en høvding kunne gi bort, var sin egen datter.
Men – når vi ser at de rikeste gravene tilhørte godt voksne kvinner, er dette en sterk indikasjon på at disse kvinnene må ha hatt et annet fundament for sin status og makt enn det å bare være en verdifull «gave».
Alltinget var en gammel institusjon som eksisterte lenge før vikingtid. Det var et slags allmannamøte for et avgrenset område f. eks en bygd. Alle frie menn hadde plikt til å møte på tinget. Kvinner og uføre menn kunne møte hvis de ville. Dette hadde også praktiske årsaker. Spredt bosetting og store avstander gjorde at noen måtte bli hjemme på gården selv om tinget ble satt. Og – gården og husholdet var som nevnt kvinnenes ansvar.
Etter hvert fikk vi Lagting som gjaldt for et større område. Det ble da upraktisk at så mange skulle reise over store områder, og man valgte representanter, eller «sendemenn».  Dette skjedde trolig i Håkon den godes tid, midt på 900-tallet, og det kan ha vært på denne tida at kvinners «stemmerett» forsvant. Likevel var det slik at en enke kunne ta på seg offentlige verv og møte på Lagtinget i stedet for sin mann.

Forutsetningene for frie kvinners egenverd lå i rettigheter som var trygget av loven, som eiendomsrett og skilsmisserett. 
Skilsmisseretten ga kvinner mulighet til å komme seg ut av voldelige og utilfredsstillende forhold. Kilde
Mange år gikk før vi fikk tilbake vår viktige posisjon i samfunnet. I 1913 ble norske kvinner tildelt generell stemmerett, og hele 1900-tallet gikk med til å kjempe for lik lønn for likt arbeid. På 60-tallet økte andelen kvinnelige studenter på universitetene våre og arbeidslivet etterspurte kvinnelig arbeidskraft. Kvinnene ble mer og mer økonomisk uavhengige av mannen. Det førte med seg ytterligere kvinnefrigjøringer som dagens unge jenter nyter godt av.


God gammel Hårekstripe!
Over, en skisse med de to første rutene i en serie på fem - 
vil bli mitt bidrag til en demonstrasjon på hvordan oppgaven kan løses!
Mer tekst som skal illustreres: Det likna slett ikke på de magiske runetegnene!

Som lærer har jeg det privilegiet det er å ha en stilling eller posisjon, der jeg kan gi råd, veilede, formidle, motivere, gi mot og styrke og rettlede både jenter og gutter. Det er en ansvarsfull oppgave. 

Jeg er ydmyk med tanke på hvordan våre formødre har lidd, slitt og kjempa for likeverd og like rettigheter. Jeg er også aktivist fordi jeg ser hvor viktig det er å føre deres arbeid videre. Med kulturarven på timeplanen ønsker jeg å bevisstgjøre de unge, gi dem håp og innsikt, støtte og inspirasjon på veien videre og å legge til rette for at de kan skape seg sin egen identitet.
Aporpos:
Today I rise, er en film jeg tilfeldigvis kom over på face book, og som jeg ble så grepet av at jeg delte den umiddelbart. Den er verdt å spre på bloggen også. Klikk på bildet!





Mari Boine er en av mine favoritter fra musikkverdenen, og ho har nettopp sluppet ut ny musikk på engelsk, See the woman. Tekstene passer helt perfekt til dette innlegget.
Musikken er ennå ikke tilgjengelig på nettet.



Les mer her
In English
Kilde 1
Kilde 2 

tirsdag 28. februar 2017

Kan ikke få nok av... pannekaker...




Ja, vi elsker pannekaker!



Hva slags pannekake du liker, sier hvem du er!
Og det er nettopp i dag vi skal servere dem, på Mardi Gras.
Derfor feirer vi pannekakedagen!
Her kan vi også lese om hvordan vi spiser pannekaker verden rundt - og jeg kan huske en gang jeg var på et pannekakehus i London og mora meg med å se hvor forskjellig kundene spiste pannekakene sine.
Jeg må ha syltetøy på, rulle den sammen og skjære rullada opp i små stykker med kniv og gaffel.
Kalde pannekaker spiser jeg med bare henda!
Pannekaker verden rundt...
Personen bak den siste kommentaren på siden det er en lenke til, savner en omtale av nederlandske pannekaker, her kommer det:


En nederlandsk pannekake er vanligvis en pannekake større (opp til 40 cm i diameter) og mye tynnere enn amerikanske eller skotske pannekaker, men ikke så tynne som franske crêpes. De kan inneholde skiver av bacon, epler, ost eller rosiner. De spises med sirup (sirup laget av sukkerroer), eple (nederlandsk eplesmør) eller (pulverisert) sukker og er noen ganger rullet opp for å bli spist med hånda eller med bestikk.
Ingrediensene er hvetemel, melk, salt og egg. Tradisjonelt ble en del hvetemel erstatta med bokhvetemel (opptil 50 prosent), men det er mye mindre vanlig nå. Melk kan erstattes med soyamelk...
Pannekaker serveres ofte varme som hovedrett om vinteren etter ertesuppe til et to-retters måltid.  
Spesielle pannekakerestauranter er vanlig i Nederland og Belgia ( "pannekake hus"). Kilde

Fra Better Homes



mandag 27. februar 2017

Lampeskjermer i glass ønskes kjøpt!




Under oppussing av Lia er glassene blitt ødelagte, og jeg er på jakt etter nye. Noen som har noen liggende på loftet som jeg kan kjøpe?
Uflaks, sønnen er ansvarlig for den lille - og snekkeren den store!
Diamterene er 29,7 og 32,4 cm



søndag 26. februar 2017

Nå er det fastelaven!




Og bjørkeriset er bytta bort ... med en seljekvist, tror jeg. Nå starter sesongen for nys, kløe og rennende nese!




Og ei god venninnne inviterte på fastelavensboller, så ble det boller likevel!

torsdag 23. februar 2017

Bak masken


Nok et bilde fra oppslagstavla!

Årets kalender med fokus på slutten av februar
Weiberfastnacht 23. februar,har ikke funnet noen god oversettelse for denne betegnelsen!
Bollesøndag 26. februar!
Blåmandag/ Rosemandag  27. februar, da alterduken skifter farve til blå eller violett!
Navnet Rosemandag kan ha blitt avleda fra lavtysk "Rasen" som betyr "glede seg". Ikke til forveksling å rase fra seg....
Hvitetirsdag/fetetirsdag. 28. februar, det er dagen før fasten, kjent som Mardi Gras på mange språk. Det er da flest parader holdes, og karnevalstida er over for denne gangen. 
Askeonsdag 1. mars

I norrøn tradisjon het måneden «gjø» eller «goe» etter Torres datter. I Rogaland ble måneden kalt «kjerringmåneden».
Februar er oppkalt etter Februus, etruskernes gud for underverdenen og for renselse. Oldtidens romere regnet 23. februar som årets siste dag, sjøl om måneden ikke var over, og feiret den dagen til ære for Terminus, guden for grensesteiner.
Romerne knyttet også månedens navn til renselse, og den romerske gudinnen Juno brukte tilnavnet Februa, Februata eller Februtis i sitt rensende aspekt.
Hos romerne kan Februus ha blitt til Febris, gudinnen som beskyttet mot feber og malaria. I antikkens Roma var det tre templer for Febris, det ene mellom Palatinhøyden og sumpen Velabrum ned mot Tiberen, der faren for malaria-smitte var overhengende.
Hvert år 15. februar feiret man lupercalia-festen på  Palatinhøyden, og ofret en hund og to geitebukker. Av geiteskinnet laget man lendekleder til unge menn som deretter som festens høydepunkt sprang rundt høyden og pisket forbipasserende kvinner med februa, dvs strimler af geiteskinnet, et ritual som skulle gjøre dem fruktbare.
Fetetirsdag (feitetirsdag eller feittirsdag, også kalt grautatirsdag og hvitetirsdag) er dagen før fastetida begynner. Fetetirsdag er tirsdagen etter fastelavenssøndag og blåmandag og dagen før askeonsdag. Datoen for fetetirsdag varierer mellom 3.februar og 9.mars ut fra når påska faller. 

Ordet fastelavn stammer fra det tyske ordet vastel-avent som betyr faste-aften, altså "kvelden før faste".

Siste dag før fasten skulle det tradisjonelt fylles opp med kraftig kost. Det er fortsatt mange steder i Norge, spesielt i Trøndelag og Nord-Norge, tradisjon for å spise saltkjøtt og kålrotstappe på fetetirsdag.
En annen tradisjon er å spise melkemat, egg og melmat, som fastelavensboller som en overgang til de magre fastedagene. Betegnelsen hvitetirsdag skal ha sammenheng med denne tradisjonen.
I mange land er fetetirsdagen kjent som mardi gras (fra fransk) og er den siste dagen i karnevalet. Blant de mest kjente mardi gras-feiringene er New Orleans Mardi Gras og karnevalet i Brasil. 
Fetetirsdagen er en folkelig fest som ikke har noen plass i liturgiske kalendrer eller kirkeårsliturgier. Den er heller ikke del av fastetida. Kilde



onsdag 22. februar 2017

Krampeaktig




Da ble det vinterferie i ordets rette forstand noen timer...




tirsdag 21. februar 2017

Å spå i kake




Det har vært spådd i kaffegrut, i sauelever, i fuglers flukt, i kort og i hender, men aldri i kaker så vidt meg bekjent! Dette må jo bare være en smilekake. Se likheten! Kan den føre med seg noe godt?
😏
Men se hva jeg kom over, på søk i å spå i...



Her står det riktignok ikke noe om å spå i kaker, men ost! Det går kanskje ut på det samme...
Fra skjærtorsdag til påskedagen var det forbudt å spå i egg og kaker, forteller en gammel lov!
Vi har vel alle, gifte som ugifte, blitt spådd om vi blir gifte eller ikke, alt etter som kakestykket står eller faller over på siden.
Kinesiske spåkaker
Plumpuddingen

Nå skal spiskammers og skap tømmes for ditt og datt. Først ut var mozarellaost utgått på dato (stolte på luktesansen - og den sa ja, spiselig), hvite store bønner, en rest av creme fresh og litt hvitt, grønt og rødt ditt fra kjøleskapet som passa til de varene. Ekte restevegitarmat til kvelds i går. Oppskriften kun til inspirasjon. Smakte veldig godt.
I dag står kakekakao for tur  -sammen med frossen saus og svinekam fra jul (det ble jammen rester av middagen også)! Til glasuren ble jeg kvitt melis (ikke mer igjen til fastelavensbollene), meierismør og den siste slumpen kaffe. Dermed ble det sukkersøt kake full av kalorier, helt uten anledning, og det skjer ytterst sjelden i dette huset! Håper på å få hjelp til å få spist den opp.


Smelta på tunga med varm sjokoladesaus på toppen!

Skal bli godt å bli kvitt både varer som er gått ut på dato, og det som bare står der og tar opp plass. Vi kaster nemlig aldri mat i dette huset. Tar vare på det som alt mulig annet. Vet jo aldri når det kan bli brukt for igjen....  Det har faktisk vært tilfelle, men også det ytterst sjelden. Skikkelig ergerlig når ting er kasta, og jeg skulle ha brukt det i ettertid. Har hendt det også! Derfor er moralen: bruk det eller aller helst, ikke kjøp det!




Matlageret skal bort. Nå er det tid for å finne kreative oppskrifter med couscous, byggris, penner, nudler av bokhvete og røde lentils, bort med norsk bondekost og inn med eksotisk og sundt kjøkken!
Det er usikkert om det er en kopp bokhvetnudler daglig som gjør at japanerne lever lengst i verden, men at denne søtaktige nøtten fra Sibir er sunn, er det ingen som kan nekte for!
Bokhvete har et høyt innhold av protein og lysin - en essensiell aminosyre som kroppen selv ikke kan fremstille, som må tilføres gjennom mat. Bokhvete inneholder dessuten mye kostfiber, jern, fosfor, kalium og magnesium. Kilde
Linser er et lite, men ernæringsmessig viktig produkt i legume familien, og en veldig god kilde til kolesterolsenkende fiber. Ikke bare bidrar linser til lavere kolesterol, de er av spesiell nytte i det å håndtere blodsukkerforstyrrelser siden det høye fiberinnholdet hindrer at blodsukkeret stiger raskt etter et måltid. Linser har store mengder av sju viktige mineraler, våre B-vitaminer og protein-alle med nesten ikke noe fett. Bare 230 kalorier i en hel kopp kokte linser. Kilde
Couscous består av semulegryn rullet i hvetemel. Retten lages ved at disse grynene trekkes i kokende vann, gjerne tilsatt forskjellige krydder og servert med annet tilbehør. De rundt 1 mm store grynene er fremstilt på en slik måte at de har en god lagreevne og er svært lette å tilberede.Kilde
Bygg er rik på kostfiber betaglukan som senker kolesterolet og demper opptaket av raske karbohydrater fra tarmen, slik at du får et mer stabilt blodsukker. Byggfiber er føde for tarmbakteriene som styrker fordøyelsen og immunforsvaret. Bygg er rikt på B-vitamin, inneholder rikelig med aminosyren tryptofan som stimulerer serotonin produksjonen og selen som aktiverer kroppens antioksidantforsvar. Kilde
Må kompensere for sjokoladekaka!


mandag 20. februar 2017

Stjernernatt




Innlegget i dag er fra Oppslagstavla. Snart er vinteren over for denne gang uten at den har satt sine merkbare spor etter snømåking. Ikke én gang har skuffa blitt tatt fram. Skiene har fått stå urørte, og ulltøyet har forblitt liggende i skapet. Å lengte etter å bytte ut varme vinterstøvler med lette vårsko er ikke lenger aktuelt.
Det er trist på mange måter. Årstidene er blitt til tre, lang høst, ingen vinter, lang vår og kort sommer. Den naturlige syklusen i naturen forskyves, og alt liv kommer ut av lage. Om vi har skyld i det eller om det har sine naturlige årsaker, strides de lærde om. En ting er vi i alle fall enige om. Vi må forurense mindre og ta hensyn til balansen i naturen.
Maleriet Stjernenatt, sett fra verandaen på Ekely, er malt av Edvard Munch mellom 1922 og 24. Det finnes sto versjoner av samme motiv.

søndag 19. februar 2017

DENNE KAREN HAR BURSDAG I DAG!




Da er det pølsefest som seg hør og bør -og feiring sammen med broren sin. 2 år, snart store gutter!




På hjemveien møtte vi en svane det var best å komme seg unna!



Tåke langs svenskekysten




På båttur til Strømstad med Sagasund.




Koselig kvartal i Strømstad.




Tåka letta og det lysna og da vi kom til Hvaler på tilbakeveien.