tirsdag 8. juni 2010

Rosene med kunstnernavn

Leonardo da Vinci


Jeg har brukt litt tid på å finne fram til bilder av rosene med kunstnernavnene. Det er bare et par jeg ikke har funnet avbilda på nettet, og jeg er ikke sikker på om alle navn og roser er korrekte. Her har jeg vært helt overlatt til hva jeg har funnet på søkene - og sidene er koblet til bildene. Faktisk har en kunstner to - og noen tre  roser oppkalt etter seg også. Det skal neimen ikke være enkelt!
Send meg gjerne korreksjoner i kommentarfeltet. Jeg har alt fått noen favoritter, og Leonardo er heldigvis en av dem-
ellers falt jeg for både Botticelli og Rodin. De likner litt på hverandre. Det er det forresten flere som gjør!
Van Huysumer er et vakkert eksemplar. Det er også Mackintosh-rosa. Det vil nok ta noen år før bedet har et rikt sortement. Foreløpig gleder jeg meg over min Leonardo!



 
Alfred Sisley
Henri Matisse
Charles R Mackintosh
  
Fantin Latour
 
Pablo Picasso
 
William Moriss
 
Albrecht Dürer
Camille Pissarro
Claude Monet
August Renoir
 
Emil Nolde
Sandro Botticelli
Edgar Degas
Emily Carr
Toulouse-Lautrec
Auguste Rodin
Peter Paul Rubens 
Tizian 
 
Vincent van Gogh
Van Huysum
Paul Gauguin
Gustave Courbet
Rembrandt



Jeg vil etterhvert når kulda setter inn igjen, presentere hver av kunstnerne med malerier eller andre kunstverker sammen med rosene. 
Nok engang nevner jeg er alle bildene er koblet til opphavsidene sine!

http://www.welt-der-rosen.de/personen/rosenkuenstler_a-k.html 
og av Thusnelda fikk jeg tipset på nytt om 
http://www.helpmefind.com/rose/roses.php


Jordtyper - hva trives best hvor?

Leirjord kalles tung jord, og holder mye bedre på fuktigheten enn sandjorda. Derfor finner vi også ofte mer snegler på leirjord. Dessuten har leirjord en tendens til å sprekke opp når den tørker, og disse sprekkene kan sneglene bruke til å gjemme seg i, både om dagen og om vinteren - og til å legge egg i.

Bearbeiding av leirjord:
1. Drener jorda. Grav 50 - 60 cm dype grøfer og fyll med drensrør eller pukk.
2. La frosten jobbe. Snu jorda om høsten.
3. Ikke arbeid med jorda før den er tørket opp om våren.
4. Sett poteter.
5. Bland inn rikelig med lecakuler, grus.
6. Spar aldri på kompost og veksttorv. Bruk det hvert år.
7. Ta jordanalyser. Forhør deg hos Norsk Hydro, hagebruk, eller hos Jordforsk på NLH, Ås.
8. Sats på leirtolerante busker og stauder i utkanten av hagen. All leira blir ikke samarbeidsvillig samtidig.
9. Flytt rosene langt ned på prioriteringslista. De er av dem som tåler leire og dårlig drenering dårligst.
10. Ikke fortvil: Husk at de beste jordbruksarealene våre ligger på marin leire.
Kilde: http://www.hagepraten.no/viewtopic.php?f=3&t=9807

Morenejord 
Jeg bor sør fra raet som går gjennom Østfold. Da isen trakk seg tilbake etter siste istid, ble det liggende mange vakre, rundskurte steiner etter breen. Det er her den fineste morenejorda finnes. Morenejord er en litt spesiell type sedimentær jordart. Den skiller seg ut ved at den er usortert.
Gata der mormor og morfar i sin tid bygde huset sitt, heter i dag Moreneveien.

Skogsjord
I skogsjord finnes både torv og humus, og det er en sur jordtype der ikke alle planter trives. Jord kan være sur, nøytral eller basisk.

Humus har stor betydning for å gjøre jorda egnet for plantevekst. Elektriske ladninger på humuskolloidet binder leirekolloidene sammen og er viktig for å danne en stabil grynstruktur i jorda. Humus kan også binde negativt ladede ioner (plantenæringsstoffer som nitrat) i jorda som ellers ville være utsatt for utvasking. Humus kan absorbere vann tilsvarende 80-90% av sin egen vekt og betyr mye for å hindre uttørring på tørkesvak jord.
Kilde: Wikipedia


Sandjord kalles også lett jord, og tørker raskt ut etter regn. Det gjør at sneglene ikke liker seg særlig godt på sandjord.

 Moldjord består av mye plantemateriale som er i ferd med å brytes ned. Vi sier ofte at moldjorda er ”feit”. Denne jorda er luftig, og lett for sneglene å bore seg ned i. På moldjord finner vi ofte mye snegler. Hvis det meste av jorda består av organisk stoff, sier vi at vi har organisk jord.


Humus har stor betydning for å gjøre jorden egnet for plantevekst. Elektriske ladninger på humuskolloidet binder leirekolloidene sammen og er viktig for å danne en stabil grynstruktur i jorda. Humus kan også binde negativt ladede ioner (plantenæringsstoffer som nitrat) i jorda som ellers ville være utsatt for utvasking. Humus kan absorbere vann tilsvarende 80-90% av sin egen vekt og betyr mye for å hindre uttørring på tørkesvak jord.

Syrin liker kalkholdig jord og bruker 2-3 år før den blomstrer rikt.
Egentlig hadde jeg i tankene å lage lister over hvilke vekster som trives best i de ulike jordsortene, men det har jeg ikke lykkes med. Det er ikke enkelt å finne noen fornuftige svar på nettet. Jeg er takknemlig for informasjon fra andre bloggere. Dette kan også være til glede for flere bloggere enn jeg.

Mjeldejord
 

http://snegler.bioforsk.no/nb/node/23
Se: http://www.alltomtradgard.se/artiklar/2010/vara-vanligaste-jordtyper/index.xml
http://www.bakker-norge.com/G_453/Jordarter.htm
Hagen for alle  10-00

mandag 7. juni 2010

Rosesider og roser med kunstnernavn




Da den gamle harddisken min var intakt, hadde jeg lagret en flott roseside jeg hadde fått tips om av en av dere, på et bokmerke. Nå finner jeg ikke siden igjen. Er det noen av dere som husker å ha tipset meg om en side der jeg kunne finne fram til all mulig informasjon om roser, også navnene deres, for nå er jeg i gang med å anlegge et rosebed der rosene er oppkalt etter kunstnere!

Den første rosa er planta og heter Leonardo da Vinci.

Liste over andre roser:

Alfred Sisley
Charles Rennie Mackintosh
Fantin Latour
Picasso
Willam Morris
Camille Pissarro
Claude Monet
Albrecht Dürer
Auguste Renoir
Botticelli
Emil Nolde
Edgar Degas
Emily Carr
Henri de Toulouse-Lautrec
Henri Matisse
Raphael (III)
Rembrandt
Rodin
Rubens
Titian
Van Gogh
Van Huysum




Nyttige rosesider:
http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_rose_cultivars_named_after_people
http://www.bhg.com/gardening/plant-dictionary/rose/common-name/http://www.rose-gardening-made-easy.com/paintings-of-roses.html
http://www.countrygardenroses.co.uk/products.php?cat=12&pg=2
http://www.flower-dictionary.com/names/roses.html
http://en.wikipedia.org/wiki/Rose

søndag 6. juni 2010

Jubileumspicnic på Trara




I går var herren og jeg på picnic - ikke hvilken som helst picnic, men jubileumspicnic. Det var 260 år å feire fordelt på far, mor, søster og bror. Sønn og datter av respektive søster og bror sto for overaskelsen. Og jubilantene var helt uvitende til selskapeligheten til de ble henta og stæsja opp til 1920 åras mote.Velkomsten ble 110% vellykka. I haven sto over femti venner med heva glass og gratulerte med dem med henholdsvis 50, 55, 75 og 80 år.





Alle gjestene hadde gjort seg flid med å finne fram tidstypiske klær, noen hadde sogar ekte 20-talls varer som hadde vært lagra godt på loft og kistebudd i nesten hundre år!


 



Parfyme av rette slaget og fremdeles uten anytdning av alkohollukt og ditto blomstersmykker i datidas emaljearbeider ble funnet fram fra skrinet. Rosehatten jeg så altfor sjelden bruker, ble prikken over i'en.



Blant gjestene var også Charlie Chaplin.....





Her er den eldste jubilanten ... en ekte gentlemann elegant i stråhatt og tweadjakke.






Velbekomne, første "bordsetting" med herlig paté, oster, krydra kjøttpølser, oliven, eksotiske sylteøy, sider, hvitvin, øl og druer - samt knekkebrød og grissini.Og det ble arrangert "gammeldagse" leker som stafett, crockert og kaste stubb!



Måtte slå opp på hva disse tørre, lange, tynne italienske brøda heter, her fant jeg oppskriften:www.festtid.no/oppskrifter.htm

lørdag 5. juni 2010

Plantefibre, papyrus



Papyrus er en tidlig form av papir lagd fra margen av papyrusplanten, Cyperus papyrus. Papyrus er også betegnelsen på manuskripter skrevet på et slikt materiale.
Papyrusplanten vokser vanligvis til 2-3 meters høyde, men kan vokse til å bli 5 meter høy, og Nilen i Egypt var en gang rik på denne planten. Papyrus er først kjent å ha blitt brukt som skrivemateriale i oldtidens Egypt for omrking 6000 år siden, men er også blitt brukt i store deler Middelhavsområdet samt indre deler av Europa og sør-vest Asia.



Papyrusarket viser navnet mitt skrevet i dagens hieroglyfer.



Ordet papyrus kommer fra gresk papyros (πάπυρος). Gresk har også et annet ord for papyrus, nemlig βύβλος (byblos). Den greske forfatteren Theophrastus som levde i det fjerde århundre før Kristus, brukte ordet papyros når planten ble brukt til mat, mens ordet byblos beskrev plantens bruk utenom matlaging, deriblant som skrivebunn. Vi finner også igjen ordet byblos i for eksempel bibliotek, bibel og bibliografi. Ordet papir stammer også fra papyros.
Noen steder angis det at egypterne refererte til papyrus som pa-per-aa ("det som kommer fra farao"). Det finnes imidlertid ingen kjente tekster som bruker denne betegnelsen. På det egyptiske språket var papyrus kjent som wadj, tjufy og djet.
Kilde: wikipedia






Bildet over er lånt. Det viser papyrusbåten Ra II som Thor Heyerdahl seilte over Atlanteren med  i 1970. Ny utstilling på Kontiki-museet nå om den dramatiske ferden!

fredag 4. juni 2010

Blomstrende fredag -lukepause





Jeg kjøpte også noen miniroser i Jordbærbua i går - kom på det da jeg tok meg en kopp kaffe og blikket ble hvildende på de skjønne, små i drivhusskapet.
Heldigvis dukker det opp nye skudd blant de stakkarslige, brune rosestammene som står og spriker nakne opp av jorda. Nytt liv kommer til syne når alt ugresset blir luket bort. Bedene var nesten igjengrodde, så det er på tide å få rensa opp.

Hva gjør man når det er streik?

Detalj av Astrid Nondals maleri "Botanisk 1"



Jo, man går på den utstillingen man skulle ha vært på med elevene! Utstillingen på F15, Alby, på Jeløya var på programmet i går, men på grunn av streik ble vi som er organisert i Utdanningsforbundet, forhindret i å være med som reglene er under streik.
Derfor tok jeg turen i dag sammen med søstera mi.




 Illustrasjon av renessansehaven på Hafslund hovedgård 
og flora av D.H. Cause: Die Koning Hovenier, 1676



Utstillingen var en blanding av nye malerier, videoer, installasjoner, montasjer og tegninger med have som tema. I tillegg var det gamle haveplaner,  typigrafiske malerier og floraer. Jeg hadde store forventninger til utstillingen, og da blir det som regel vanskelig å oppnå den helt store begeistringen hvis ikke alt er som forestillingen. Altså, gikk jeg derfra med blandede følelser.




"Herregården Alby på Jeløen sett fra sjøen" 
maleri av Peder Balke



Omgivelsene til Alby gård er fantastiske. På maleriet viser anlegget fra sjøsiden engang på midten av 1800-tallet.
Haven er planert sånn at det oppstår et optisk bedrag. Det ser ut som om sjøen er rett bak steingjerdet, men sannheten er at det er ganske langt til strandkanten.








I haven blomstrer rododendron, og publikum nyter den kjente Albykringla på plenen. Per Christensen har laget et stor maleri av den som dessverre ikke er å finne på nettet.




Idyll på Alby


Det ble en heldagstur med flere stopp. Etter F15, dro vi til Mamen på Røed gård. Her var vi innom gartneriet, kafeén og gikk en tur i landskapshaven. Ingen roser var sprunget ut i rosehaven ennå, så en tur til litt senere er påkrevd.





Jeg har studert kunsthistorie sammen med herr og fru Mamen. Det er utrolig hva dette driftige ekteparet har fått bygd opp av en gård på ruinens rand. For anledningen hadde jeg på meg en ny kjole overstrødd av nydelige roser.
I gartneriet dukket denne merkelige margeritten opp!







Neste stopp var tegnebienalen i Møllebyen. Her ble jeg stående å tenke: hva er tegning, og hva er ikke tegning? Jeg har vanskelig for å forstå at installasjoner, skulpturer og modelleringer er tegning. For meg er tegning kun alene STREK eller noen ganger PUNKTER.







På veien hjem svingte vi bortom Dyre Gartneri og fikk med oss både roser og stauder hjem, pluss noen avleggere av ulike petuniaer.
Om ikke vi fikk nok roser der, fikk vi det i alle fall hos Roseeksperten i Råde. Rosene som hadde lidd og ikke overlevd kulda i vinter og den ufyselige uka med snø i april eller var det i starten av mai (?), må erstattes med nye. Fem roser står nå på kjøkkenterrassen og venter på å komme i jorda.







Innkjøpte roser:
Alfred de Dalmas, kr. 185,- på Dyre Gartneri- til orientering kr.130,- hos Roseeksperten som vi kom til etterpå!
Leonardo da Vinci, kr. 130,- hos Roseeksperten
Maxima, albarose også til samme pris hos Roseeksperten
Rosa Pendulina Art, samme pris, samme sted!
Thor Heyerdalsrose, kr. 110,- , samme sted, kjøpt inn til sønnen som har et spesielt forhold til denne mannens bradger.

Nå er samling av roser med kunstnernavn starta!







Og noen blomster til Frøyas fontene, blant annet kattefot og fioler. Noen ulike basilikumslag ble også med hjem. Basilikum er så trege til å gro fra frø. Mine er bare tre milimeter høye, og jeg har liten tro på at de rekker å bli store inna sommeren er over.

Mer informasjon av utstillingen på F15:




Så når man er have -og kunstinteressert, er det ikke noe problem å fylle dagene med noe innholdsrikt mens streiken pågår, utenom å være streikevakt og å støtte aktivt opp om fagforeningens arranmgementer, for det er viktig å markere en så betydningsfull kamp der lik lønn for lik utdanning og likt verdsatt arbeide, er parolen og målet.

torsdag 3. juni 2010

PRIMSTAVEN, Skokkfalldagen




Primstavsymbolet: bor

Dagen ble fra langt tilbake i tid kalt Skoklefallsdagen.
Våronna skulle være ferdig slik at hestene kunne spennes fra skjekene (skoklene).

3. juni var også Rasmusdagen. Det var en katolsk messe-dag til minne om Erasmus av Antiokia.
I norsk folketradisjon var primstavmerket et bor, antagelig et torturinstrument som minte om måten  Erasmus døde på. Han var biskop fra Syria som ble drept under kristenforfølgelsene på 300-tallet.
På latin ble dagen kalt Erasmi episcopi martyris fordi man feiret en ekte martyr.

Symbolet står ikke på primstaven fra Halden.



onsdag 2. juni 2010

Hårsveve, ABC-tema, H









Fra Den herlige Urteboken fra 1628





Cap. 121 Om Hårsveve, Hieracium pilosella


Hårsveve er en liten urt. Hun har gule blomster og lodne blader som vokser nede ved jorden. Til å brenne vann av skal det skje sist i mai måned av røttene, stilkene og bladene, vel hakket.


 Hun har disse ni dyder:

Vann som er brent av Hårsveve er godt for besvimelse i hodet om det drikkes 2 eller 3 skjeer morgen og aften. Man skal også stryke vannet på hodet og la det tørke inn av seg selv. Det hjelper.


Vann som er brent av Hårsveve er godt for alle slags sykdommer på øynene om man drypper litt av det i øynene.


Vann som er brent av henne er godt for hovne ører om man drypper litt i ørene. Det leger dem.



Vann som er brent av Hårsveve er godtå bruke for blemmer og flekker i ansiktet, om man vasker ansiktet med dette 2 eller 3 ganger om dagen. Det hjelper.


Vann som er brent av henne er godt for dem som spyr blod om det drikkes 3 skjeer derav morgen og aften.


Vann som er brent av Hårsveve er godt for livmoderens oppstøt om man gir den syke å drikke 3 skjeer 3 ganger om dagen. Det er også godt for sykdom i navlen.


Det er også godt for den sykdom som er i leddene om man dypper en klut uti og legger den på. Det hjelper.


Man må ta Hårsveve og Jordbærurt, koke dem i Vin, sile det gjennom et klede og drikke det. det er godt for gulsott.

Om man kryster laken av henne og drypper det i øret, så er hun god for verk og ørenes sus.


Nå har jeg skrevet flere ganger om å brenne vann uten å vite hva det er. Jeg har lett etter forklaringer, men er ikke blitt klokere. Noen som vet hvordan vannet brennes? Dette var tydeligvis helt vanilig på 1600-tallet. Har det gått i glemmeboka?

Og jeg har jo sett etter urten de siste dagene uten å se en ensete en - sjølom det står at den skal kokes i slutten av mai! Men alt er sent i år, så den kommer vel snart i blomst... for ingen stilk uten blomst!
Endelig kom den i blomst 17. juni!






Mer å se og lese på H hos Petunia:




Interessant side:
http://www.maridalensvenner.no/kulturmarkstypenes-oekologi.164634-26033.html

tirsdag 1. juni 2010

Aktuelt nå!


Israel angriper

Askesky



Som jeg nevnte, har jeg vært vikar 4 timer på vg2 i dag og ga hver av elevene i oppgave å skisse et motiv som er dagsaktuelt. Vi hadde en samtale om hva som skjer rundt oss i disse dager, nært og fjernt. En hel haug nye aviser lå til deres disposisjon til å "rive, klippe og lime". Deretter skulle de i grupper lage et collage. Over, under, på, rundt osv papirbitene skulle de tegne og male med utgangspunkt i følgende kompetansemål fra læreplanen i kunnskapsløftet:
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
  • bruke valør, farge og form i frihandsteikning og maling for å få fram ulike uttrykk
Her er resultatene. Mye veldig bra, og noe kunne blitt enda bedre. Elevene fikk nyttige impulser og veiledning før eksamen hvis de skulle få anledning til å komme opp. For nå er jeg i streik for likelønn fra i morra.




Drap i rus



Ikke alle elevene er oppmerksopmme på hvor viktig det er å relatere alt hva de gjør til de gitte måla, men de blir flinkere og flinkere med stadig drilling!



Blant annet streik


Stopp dem!



Det siste kunstverket har også et innslag av Skrik av Edvard Munch. Lurer på hvorfor de er så fortvila - er det elever som er fortvila fordi de ikke får avgitt eksamen?
Moro synes de det uansett var, denne prøveeksamenen i gruppe. Noe liknende hadde de aldri opplevd før i løpet av de to skoleåra de har vært hos oss! De ville til og med gjerne jobbe enda mer.... har jeg hørt den før .... ikke ofte ;:OD)

Kobling til innlegget om det å ikke kunne tegne!

Juni





Ved utløpet danner vannet i Glomma tre store øyer der bare en av dem oppleves som øy. Det er Kråkerøy ytterst mot Hvaler. De andre to er Onsøy som har fått navn etter guden Odin, og Rolvsøy som sees på kalenderbildet. Alle tre øyene var tidligere egne kommuner. Sjølom Rolvsøy ligger kun noen kilometer fra sentrum av Fredrikstad, har folk som bor der - i alle fall før - en egen dialekt. Her heter det ikke å klippe sauen med åpen au-lyd, men de sier noe som kan minne om en øy-lyd,. Barna hopper "tøuv" på "Høuge" der Hans Nilsen Hauge ble født.
Han var norsk lekpredikant og industrigründer. På starten av 1800-tallet grunnla han den kristen sekta Haugianere.



Maleriet Haugianerne er malt av A, Thideman i 1852, NG, Oslo