Sjelsettende vendepunkt

I et tidligere innlegg skrev jeg at jeg ville komme tilbake til dette. Det er en mail til en journalist som skrev et lite portrettintervju med meg i lokalavisa.:

Hei, du spurte om jeg hadde opplevde et sjelsettende vendepunkt i livet mitt, noe som har satt sine spor.... da jeg gikk hjem fra jobben (noe jeg gjør hver dag) funderte jeg på om jeg kunne erindre et eller annet, og kom til å huske på den erkjennelsen jeg fikk da jeg var 12 år, tror jeg, husker ikke helt sikkert hvor gammel jeg var eksakt.

Det gikk opp for meg da at ikke ALLE tenkte som meg, mente som meg, syntes som meg, trodde som meg, oppfatta som meg... det var en "nedtur" å finne ut at jeg ikke bestandig hadde det rette svaret, at mine løsninger ikke alltid var de klokeste osv

Vet ikke om dette er hva du tenkte på da du spurte, men denne hendelsen dukker stadig opp i tankene mine... og ble nok et vendepunkt i livet mitt.

En del av arbeidsdagen går for tida med til å forberede neste skoleår. Da skal vi starte med dybdelæring, og vi er blitt kursa i hva det vil si. Fra boka Dybdelæring har jeg saksa disse sidene. 

Var det dybdelæring jeg hadde lært meg 12 år gammel??

Tekster kan sammenliknes med uttalelser!