Og denne dagen er det meg

Etterskrift
Som lærer er jeg jo vant til å forberede meg, så også til denne oppgaven. Men jeg hadde bestemt meg på forhånd at dette skulle være journalistens tekst. Derfor stakk jeg bare kladden i handa hennes ved døra da vi var ferdige med intervjuet i det jeg sa I tilfelle du får brukt for dette! 
Journalisten valgte å fokusere på bloggskrivinga mi, noe jeg følte ikke var så relevant for et portrett i en avis. "Fagmannen" vet best antar jeg i dette tilfelle. Kanskje blogging er litt eksotisk?
Apropos "fagmann". Neste gang jeg er hos frisøren, er det jeg som tar føringa: Rett kutt over og ferdig med det. Angrer fremdeles etter fire måneder at jeg lot meg overtale til å få klipt bobfrisyre. Heldigvis vokser håret ut igjen. Det har vært en mager trøst...

Ble lærer ved en tilfeldighet, planen fra jeg var fem år, var å bli arkitekt. Jeg har flere tegninger av et hus fra før jeg starta på skolen. De er godt gjemt! Å tegne slutta jeg aldri med.

Men så ble det lærerskolen i Halden, siden jeg ikke søkte på NTNU som det het den gangen. Begynte til og med på reallinja på gymnaset med det for øyet. Merkelig nok lot jeg søknadsfristen løpe ut. I mai var lærerskolen fremdeles mulig å søke på. Ikke så dumt med mye fri om sommeren og å få jobbe med barn og unge, tenkte jeg. Var 21 år gammel, 4-5 år eldre enn elevene mine, i min første jobb. Å bli lærer har jeg aldri angra på, det er verdens viktigste og flotteste yrke. Prøver alltid å være der for elevene mine!

Valgte å ta videreutdanning i metallsløyd, for det kunne jeg ikke noe særlig om fra før, men hadde gode minner fra sløydtimene der også jentene fikk delta, på St. Croix skole. Det at jeg er jente har aldri begrensa meg. Har nok litt av Pippi i meg, det har jeg ikke gjort før, så det klarer jeg sikkert. Denne egenskapen har fulgt meg i valg av utdannelse videre. Var med på å starte Norsk Dukketeater Akademi i 1991 i Gamlebyen. Det var begynnelsen på studiet det som i dag tilbyr fagene scenografi og skuespill på høyskolen.  Tok hovedfag i 2-d-animasjon uten å ha animert et sekund. Det har alltid fascinert meg å skape, å besjele! Det er mye morsommere å lage tegnefilm enn å se det!

Nysgjerrigheten min har gitt meg mange muligheter til å prøve ut innovativ metodikk med elevene. I flere år underviste jeg i ungdomsbedrift. Var til og med på internasjonal messe i Slovakia med elever. Jobben som lærer har blant annet ført meg til Italia, Spania, Romania, Tsjekkia, Tyskland, England, noe som har passa meg bra, reiseglad som jeg er.

Har alltid hatt planer om å lære meg mer fransk når jeg blir pensjonist, og det førte til at jeg fulgte med elevene og fransklæreren deres på studietur til Arles i Frankrike. Det ble flere flotte turer dit. Jeg sto for formidling av kulturen, van Gogh bodde jo de siste årene av livet sitt nettopp i dette området som også har flere romerske bygninger fra antikken. Gjennom undervisning i kunsthistorie har interessen for arkitektur blitt holdt ved like, på en måte...

Fremdeles holder jeg kontakten med tidligere elever, noen har til og med kommet tilbake både som kollegaer og praksisstudenter. Det varmer meg å oppleve at jeg har sådd noen frø som spirer innenfor faget!

Nå er jeg den av lærerne her på Glemmen vgs som har vært lengst ansatt. Utrolig hvor fort tida flyr!

Hei, du spurte om jeg hadde opplevde et sjelsettende vendepunkt i livet mitt, noe som har satt sine spor.... da jeg gikk hjem fra jobben (noe jeg gjør hver dag) funderte jeg på om jeg kunne erindre et eller annet, og kom til å huske på den erkjennelsen jeg fikk da jeg var 12 år, tror jeg, husker ikke helt sikkert hvor gammel jeg var eksakt.

Det gikk opp for meg da at ikke ALLE tenkte som meg, mente som meg, syntes som meg, trodde som meg, oppfatta som meg... det var en "nedtur" å finne ut at jeg ikke bestandig hadde det rette svaret, at mine løsninger ikke alltid var de klokeste osv

Vet ikke om dette er hva du tenkte på da du spurte, men denne hendelsen dukker stadig opp i tankene mine... og ble nok et vendepunkt i livet mitt.

Takk for en hyggelig samtale! 

(dette såkalte "vendepunktet" vil jeg komme tilbake til i et senere innlegg).

Litt artig å tenke på at jeg traff en tidligere elev som nå er lærer, da jeg var ute og handla. Jeg syntes å gjenkjenne stemmen ved disken - og der sto Christoffer. Så viste det seg at jenta bak disken var en tidligere elev av han. Det er episoder som setter en yrkeskarriere i perspektiv.

Og på jobben sa jeg Sofia til Sofie i vg 1  - og unnskyldte meg meg at ho kom sikkert til å si feil ho også når ho engang skulle bli lærer. Greit så lenge du ikke skriver navnet mitt med ph, var svaret jeg fikk... jeg fortsatte: Men det er jo ikke sikkert du skal bli lærer. Sofie svarte: Jeg har faktisk tenkt til det....!!!

450 Folk
Folk i Fredrikstad