Lånte foto
I det forhenværende «Østfoldgalleriet» på Borgarsyssel Museum var denne brudekrona (BrM.00900), fra Skolleborg i Aremark, en av hovedattraksjonene. Den ble produsert i 1765, og kom inn til museet i 1931. Krona er laget av sølv med forgylling, og har flere inskripsjoner med årstall og initialer. Disse stammer antagelig alle fra bryllup hvor krona har vært i bruk. Ut i fra den yngste inskripsjonen ble brudekrona brukt for siste gang i 1903.Brudekrona fra Skolleborg er nå fraktet til Østfoldmuseenes fellesmagasin, Trollull, på Mysen.
Men dennes «søsterkrone», som også stammer fra Aremark (privat eie), ble laget av gullsmeden Lorentz Hoffmann i Fredrikshald (Halden). Han var virksom i perioden 1726-1767. Kilde
I Norge og Norden var brudekroner i bruk fra slutten av 1500-tallet etter påvirkning fra adel og borgerskap.Bakgrunnen for bruken av krone var dyrkelsen av Jomfru Maria i middelalderen. Kronene oppsto da som en del av inventaret i katolske kirker, der de pryda stautene av "Himmelens Dronning", Jomfru Maria. De ble lånt ut som tegn på kysthet til bruk under vielsene. For å kunne bære brudekrone måtte bruden være jomfru. De som hadde fått barn utenfor ekteskap var med andre ord ikke berettiga til å bruke krone. Utover på 1800-tallet ble det etter hvert mindre vanlig å bruke brudekrone.Fra Skiptvet fortelles det at "Indtil 1840 var skikk, at bruden bar krone. Denne var av sølv. Til kronaens nedre kant var det fæstet sølvløv, mellom disse var igjen fæstet lenge silkebaand (silkehænglar). Sløret fæstedes til kronen". Denne bruksanvisningen passer også godt på Skollebeorg-krona. Åningene i kronas nedre kant har tydelige spor etter hårnåler med krok som har vært brukt for å feste krona til hårtoppen inni. Østfoldavisen nr. 3 2018Se ostfoldmuseene.no
Se tidligere innlegg om kroner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!
Alle kommentarer vil godkjennes før publisering.