tirsdag 20. mars 2018

Primstaven, VÅRJAMNDØGN





Tirsdag 20. mars er det vårjevndøgn. Natt og dag like lange (astronomisk sett), noe som også gjelder for høstjevndøgn. Det betyr nå at våren og sommeren ønskes velkommen.

Jevndøgn er kjent for at dag og natt er like lange – altså tolv timer. Det er ikke helt riktig. Det tidspunktet faller alltid litt før vårjevndøgn og litt etter høstjevndøgn. Slår man opp i en almanak, kan man også se at det på vårjevndøgn, 20. mars, er dagen flere minutter lenger enn natten. Det skyldes to ting. 




For det første sier man innenfor astronomien at sola er stått opp når sentrum av solskiva er over horisonten. På samme måte som man definerer jevndøgn som det tidspunktet der solas sentrum passerer ekvator. Men på folkemunne betrakter vi soloppgang som det øyeblikket der solas overkant titter fram over horisonten, mens solnedgang er det tidspunktet der den synker ned under horisonten. Det gjør dagen et par minutter lengre.
For det andre bøyes solstråler av jordas atmosfære når sola står like under horisonten. Det får det til å se ut som om sola står en tanke høyere på himmelen enn det den i virkeligheten gjør. Og det betyr at på våre breddegrader kan sola ses cirka fire minutter lenger både før soloppgang og etter solnedgang. Kilde

Året før skuddår er datoen 21. mars. 2020 er neste skuddår.

1 kommentar:

  1. Det hadde jeg ikke hørt før. For meg har alltid vårjevndøgn vært 21.mars etter primstavens forklaring. Men det er mer mellom himmel og jord enn hva jeg vet da! :) Herlig at det våres i hvert fall :)

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!