Medisinurtebedet lider.....

Medisinurtebedet var blitt vanskjøtta, ikke luka, ikke vanna, ikke gitt noen omsorg i det hele tatt. Det var bare elendighet. I går tok jeg meg sjøl i nakken og fikk satt Herren i huset i sving med kvernemaskina for å få fjerna haugen med kvistavfall som lå over plantene.

Deretter røska jeg opp alle brennesler, klipte greiner av trærne mot naboen, vanna og la på duk og bark for å få en sti å gå på langs kanten der villbringebærbuskene står. Til slutt fikk fjellet en rens ved hjelp av rive og kost. Mye bøss samler seg i sprekkene. 

Fremdeles ser bedet litt stusselig ut, men det vil komme seg raskt dersom de får noe mer å drikke i dagene som kommer.