Da vi lærere i går introduserte den neste oppgaven som er en illustrasjon til en julefortelling eller en julesang signert Alf Prøysen, for elevene i visuelle kunstfag, var det bare jeg som var freidig nok til å fortelle om forholdet mitt til hans forfatterskap. Kanskje ikke 16 åringer har all verdens kjennskap til hans dikting! Uansett vi skal være med på å feire han!
Det er skolens bibliotek som har tatt initiativ til en Prøysendag i desember midt i julestria. Det er jo 100 år sida han ble født. Det må som seg hør og bør, feires.
Her komme et bilde av den gamle radioen som står i kjelleren til barndomshjemmet mitt!
Tilbake til minnene jeg har. Jeg husker ikke hvordan det var sjøl, for jeg var ei lita jente på 3-4 år, men dette er blitt fortalt av mamma senere, og jeg kan lett forestille meg at....
jeg satte med på krakken foran radioen for å høre på Barnetimen - og aller helst ville jeg høre Å du gode sparegrisen min. Foran meg hadde jeg satt opp sparegrisen, en skål med en neve rosiner ... og tranflaska og en skje, og så henta mamma en ettøring til meg fra pungen sin. Da sangen ble spilt, putta jeg ettøringen på sparegrisen, rista godt, tok en skje tran og svelga ned. Og med munnen full av rosiner ble jeg fort kvitt den emne smaken. Det holdt meg frisk hele året rundt!
Men jeg husker veldig godt vi kjøpte sparegrisen i Strømstad. Det øyeblikket har brent seg fast i minnet. Jeg fikk velge mellom en stor og en liten. Jeg valgte den minste. Den var av hvit glasert porselen med vakre blomster malt på maven. Jeg hadde den helt til jeg ble mor sjøl. Dessverre gikk den i tusen knas. Til orientering, det var en voksen som knuste den ved et uhell. Men noen av ettøringene har jeg fremdeles! Nå oppbevares de i mammas gamle pung. Det andre verset er slutta.Å,du gode sparegrisen min,
nå skal du få ettøringen din.
Bare vent en liten stund
til første verset slutter.
(En-to-tre,og med det fjerde skal det skje,
og så detter ettøringen ned.
Så rister vi.)
Å,du gode sparegrisen min,
nå har du fått ettøringen din.
La meg nå få riste deg til andre verset slutter.
En tilsvarende histore, nesten!
Alf Prøysen - herlig! Jeg kan så mange sanger av han.
SvarSlettJeg sang alltid som liten, og ettersom jeg var mye på Hamar hos min tante og onkel kan jeg litt dialekt også.
Du må bare lese historien om julen og Innmatkaker. (Husker ikke helttittelen) Den står i en av bøkene hans. Den har jeg lest på mange juleavslutninger. Den er nydelig. Da forstår man hva som teller i livet. Den historien burde du lese for elevene dine. Hilsen Tove
Det var ikkje så mykje eg høyrde på barnetimen, men eg fekk med meg ganske så mange av hans sanger. Gode minner :)
SvarSlettOm ikkje lenge skal eg besøka bortflytta, kjære vener - som havna i Fredrikstad. Det gler eg meg til. Med togforbindelse så er det ikkje så vanskeleg heller.
Siri