fredag 16. mai 2014

Norsk kultur; Bunaden er den norsk da 2


Bunadsposen min


På tide å ta fram bunaden for den store dagen, med 250 års jubileum for grunnloven!
Vi ble på en måte et sjølstendig land, men ikke helt uten påvirkning fra andre kulturer. P.Chr. Ambjørnsen, J. Moe, .M. Moe, S.Bugge og M.B. Landstad tok et initiativ til å samle inn folkeminneopptegnelser:

Fortidsminneforeningen, egentlig Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring er en norsk organisasjon som arbeider for bevaring av fortidsminner og kulturminner , særlig bygninger og bygningsmiljøer. Foreningen ble stiftet 16. desember 1844  etter initiativ av maleren Joachim Frich. J. C. Dahls arbeid var av avgjørende betydning for at foreningen ble stiftet. Kilde

Interesessen er stor blant kollegaer


Det er egentlig lite som er mer internasjonalt i folkekunsten enn bunaden. I den kan man gjenkjenne elementer i folkedrakter fra hele verden. Eksempler på tilfeldige likheter er det mulig å se på etnografisk museum i St. Petersburg. Der er det utstilt en drakt som er omtrent identisk med hverdagsdrakta til ei kone fra Hallingdal. I Tyskland finnes det en drakt som minner sterkt om en drakt fra Numedal. 
Menn ble lettere påvirka av utenlandske trender. Kvinnedraktene har derfor vært mer konservative enn mannsdraktene.
Menn var mer moderne og fanga opp impulser fra utlandet, men de slutta å gå med bunaden før oss kvinner. 
Interessen for bunad har hatt sine opp- og nedturer gjennom tidene.
Jeg tror folk hadde en innebygd kreativitet som gjorde at de ville lage noe vakkert. Det dreier seg om både farveglede og glede over å skape, sier draktforsker Kari Anne Pedersen.
Det var viktig å skille mellom hverdag og høytid. Derfor fantes det dem som gikk med stakken på vrangsiden ut til hverdags, og snudde den på retten til fint bruk.
Sjølom du var så fattig at du bare hadde en stakk, skulle det altså være forskjell på hverdag og fest!

I den gamle folkedrakttradisjonen var det heller ikke om å gjøre at bunadene skulle se helt like ut. Visse detaljer var viktige, men det var mer vanlig før enn nå å sette sin egen signatur på drakta.
I samlingene til Bunad og folkedraktrådet er det over 500 forskjellige broderte skjorter og skjortekraver fra Østf-Telemark og ikke to er like!



Kilde: Fredrikstad -Avisa Demokraten, 12. mai 2001



1 kommentar:

  1. Hei!
    Der så jeg kjentfolk på bilde!
    Ja, bunader det kan man si mye om. Mener klær som folk har fått inspirasjon fra når de har sett noe vakkert og ønsker å kle seg pent ved å vise frem håndarbeid og teknikker er nok det grunnleggende i alle kulturer. Jeg skal antagelig ta på meg mitt skjørt fra Sapo kulturen i Vietnam(som er veldig likt skjørtet fra setersdal) hvit skjorte og svart bunadsjakke, Da kan bunadspolitiet si hva de vil!Det er så mange likhetstrekk og morsomt. Ha en flott 17 mai!

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!