Hva gjør man med øl som har gått ut på dato?

Baker ølbrød sjølsagt!
Det finnes flere oppskrifter på nettet, denne fra Mat på bordet, vil jeg kanskje  prøve.
Og kanskje denne ...
Stekt i ildfast keramikkform også kalt stegeso eller kokotte - aldi hørt før!
http://trinesmatblogg.no/2011/03/14/eltefritt-speltbrod/
her kan appelsinjuicen erstattes med ølet!

Eltefrie brød og ett i ildfast form

Jeg vil faktisk bruke denne danske oppskriften under med innslag av krydderet og nøtter i den siste....siden jeg hadde lyst til å bake i terrinen vi fikk av den eldste sønnen til jul. Bytter ut vann med øl!

Verdens beste brød

Ingredienser

625 g fuldkornsmel 
500 g vand
18 g salt
0,5 g gær, øko (ca. på størrelse med en ært - måske lidt mindre end 0,5g) - eller 2-3 spsk. surdej

Fremgangsmåde

1Rør gær ud i vand, tilsæt mel og salt. Rør rundt med en ske til alt er vådt og film til.

2Lad hæve ca. 12 timer alt efter temperatur. Ved 18C kan den godt stå 16-18 timer, varmere kan 10 timer nok gøre det - dog ikke kortere. Den skal have tydelige bobler og gerne være hævet noget op.

3Ælt/bland dejen med lidt mel til du kan håndtere den, og læg den i en melforet hævekurv. Pak ind i et vådt klæde, og hæv ca. 2 timer. Eller længere (4-6 timer) ved lidt lavere temperaturer. Eller i køleskabet natten (6-12 timer) over.

4Sæt en tyk gryde (helst støbejern) eller en stegeso (vi bruger en stegeso i keramik) i oven ved 250C varmluft. Vent til det hele er godt varmt.

5Lemp forsigtigt dejen ned i stegesoen uden at luften går ud af den. Sæt låg på og bag i 30 min.

6Sænk temperaturen til 230C og tag låget af. Bag videre i 13 min. (stadig varmluft) til skorpen er mørk, men ikke brændt.

Klipp fra en annen dansk side: 

* Hjemmebagt brød. d.18.11.2008

*Holms paradisbrød " , det handler om sigtebrød, bagt i en  " Kokotte " - eller bedre kendt som " Stegeso " 

 - jo du læste rigtigt  ! og ligeså- Sigtebrød, bagt i en bageform.

Væsentlig smagsforskel.!! - så en "Stegeso" er måske lige sagen.!

Allerførst -  her en opskrift på - Godt Sigtebrød - Det smager bare rigtigt godt, men prøv det selv !

En lille " replik "  fra Direktøren hos Holms Paradisbrød. !!

 " I de finere kredse, -  hedder det ikke en stegeso -  men en kokotte!

  se nedenfor,  !!-  opskriften på kokotte-brød.

OBS!  Det er vigtigt at brødet langtidshæver siger produktionschefen!

Dette brød er meget populært blandt venner af vores hus, så prøv det!

Vi kommer ikke rosiner i vores."

Hilsen

Direktøren  for Holms Paradisbrød.

Her brødet til hævning. !

Det færdige brød i " Stegesoen "

Her begge brød !

• Om jeg varmer gryden op sammen med ovnen? Ja da  –  men lader den stå en tid efter at ovnen er helt varm, det tager tid før Marmittaen er helt gennemvarm.

• Om låget er på, når jeg varmer op? Ja  –  for det er med til at lave den lille ovn i ovnen.

• Om jeg hælder vand i, mens den varmes op? Nej  –  det gør jeg ikke, det er ikke nødvendigt og jeg ville også være ked af at skulle håndtere en gloende Marmitta med kogende vand indeni, den er ikke så let at holde, da den er glat.

• Brænder brødet fast? Nej  –  drys lidt mel i bunden og lidt ud over brødet, når det er lagt i, så slipper det fint.

• Om Marmitta’en kan gøres ordentlig ren? Ja  –  forstået på den måde, at den ikke bliver ved med at være lige lys indeni. Med tiden bliver den mørkere og måske også lidt skjoldet, men det er jo et stykke grej og jeg synes ikke, at det gør noget, at man kan se at det bruges.Kilde

Nok et forslag til oppskrift. Og enda en. Så den siste, og den aller siste for denne gang - og den med ØL, det finnes mange flere!

Så er det spennende å se resultatet i morgen til frokost.

Jeg kaster sjelden noe som helst - vil bruke opp all mat som ikke er bederva, og da kan det hende jeg må improvisere oppskrifter, så denne gangen har jeg brukt opp restene av sammalt rugbrød, ca. 846 g, best før 08.12.2015, to flasker pilsner som gikk ut november 2014, ikke mye øldrikking her i huset til tross for at det kan se slik ut på blogginnleggene mine i desember, (jeg smakte heller ikke på ølet  - kan se sånn ut på uskarpheten på bildet i midten), noe kummin i en pose jeg fant i krydderskapet, restene etter hasselnøttene fra jula og tranebær.

Jeg brukte også opp hele posen med gjær for brødbaking. Spedde deigen ut med vann og en slump eddik slik at den ikke ble for kompakt. Bollen med deig og håndkle over, ble satt til heving i kaldt soverom kl. 14.35.
Se neste innlegg!
Ølbrød på klikk.no
Matpåbordet

Kveldshimmel

Karnevalskmaske

Med gammelt innpakningspapir, bånd og stjerner og hjerter til pynt, blir det en maske ingen andre har maken til. 

Det er gøy å pusle med saks og lim...

 og pynt kan det ikke bli nok av!

Den må nok justeres en del sånn at øyeåpningene passer bedre. Det er mye mer artig å lage masker enn å prøve i tillegg til å bli tatt bilde av når fotografen aldri blir fornøyd!

 Men snart er den ferdig. Det er enda litt tid før det er karneval....

Primstaven, Gisladag, epiphany og minnedag for Knud den store?

Det gjelder å ha tunga rett i munnen når det er snakk om Kong Knud av Danmark i forbindelse med primstaven, for det finnes nemlig tre av dem. Den første er Knud den andre eller den store født 995 - feires 13. januar, eller er det som skrevet flere steder at det er både Knud den hellige og Knud Lavard som feires denne dagen - se en forklaring under, deretter Knud den hellige født 1043 - feires 7. januar, så til slutt hans nevø Knud Lavard født 1095 - feires 6. januar.
Jeg var helt forvirra og måtte prøve å finne ut av det. Enden på visa er at Knud den store kanskje ikke har noe med primstaven å gjøre i det hele tatt!

Tilnavnet hans "den store" som han sannsynligvis aldri sjøl fikk høre, ble gitt han da han ved sin død var konge over tre riker, Norge, Danmark og England.
Historien forteller om kongen som satte seg i vannkanten og forbød bølgene å skylle over føttene hans, men mange har misforstått historien og tror at den skal illustrere kongens maktbegjær eller vanvidd. I virkeligheten fortelles det (med eller uten historisk bakgrunn) at Knud den Store ville vise sine smiskende hoffolk at kun én, nemlig Gud, er allmektig, og at ikke kongen engang kunne rå over naturkreftene. Historien var muligvis ren kirkelig propaganda. Kilde

Tjuendedagen, 13. januar, etter norsk folkelig tradisjon den siste dagen i julen.

I dag er det Knut, da kjøres jula ut eller Tjuendedag jul Knut jager jula ut.
Tjuendedagen ble omtalt allerede i midten på 1200-tallet som «gisladag». I en runekalender fra 1328 blir dagen omtalt som atundi dagr. På noen steder ble julen jaget ut med bjørkeris. Man gikk da fra rom til rom, og det ble slått med riset i hver krok, og jula ble til slutt jagd ut gjennom døra.
Og jeg har lagd ei sopelime av bjørkekvister for anledningen!

Gamle værtegn: 

Snør det i dag blir det minst 20 snøfall før sommerdag. 

Gammel overtro:

Idag skulle det ikke spinnes, for da kunne dyra komme til å gå rundt og rundt til de strøk med....

Dette var gamle nyttårsdag. Emnetre skal hugges. Nå skulle julen ringes ut - og juleølet drikkes opp. "Det var godt strå som korn og brød var i enden på".  Kilde

På primstaver fra Østlandet kan man finne en klokke som merke på 7. januar, for Knud den hellige. Noen steder ble det markert ved at man «jagde ut» julen med sopelimer. Enkelte holdt tjuendedagen for å være gamle nyttårsdag, i samsvar med at trettendedagen var gamle juledag. Kilde

I andre deler av Norge ble julefeiringen avslutta med "kjerringjuldagen" den 2. februar. Da var mannfolkene reist på fiske, og kvinnfolkene kom sammen og spiste opp det som var igjen av julematen. Denne dagen ble også kalt kyndelsmesse.

Primstavtmerker: Omsnudd drikkehorn, oppned bjelle eller øks.

Feiring i Sverige:

Se også: Knutgubbe och julgransplundring

Dagen forbindes nå med høsting av juletreet - "kaste ut grantreet", og rydde bort alle juledekorasjoner. Flere steder feires dagen med pappmaché-masker i en karnevalsliknende markering som går under navnet Knutmasso. Barna går rundt og synger for folk mot godteri.

Før i tida ble Knutdagen framfor alt kjent på grunn av gildet som avslutta den store festligheten og i følge tradisjonen også var den dagen da all julemat skulle spises opp. 

Julens avslutting ble feira lengre tilbake tid på trettende dag jul, den 6 januar, og Knutsdagen falt på dagen etter, 7 januar, men begge ble flytta på slutten av1600-tallet fram en uke til samme dag, den trettende. I andra land feires fremdeles julas avslutting på trettendedag jul. 

Tjuendedag jul kan ha oppstått som en "oktav", en etterfest åtte dager etter trettendedagen.
Kilde

Da navndagen til Knud Lavard falt omtrent sammen med Epiphany ("trettende dag jul"), ble navndagen og Epiphany til en viss grad slått sammen. MEN i 1680 ble Knut Dagen flytta til 13. januar, og ble kjent som tjuendedag Knut eller tjuendedag jul. Kilde.

Hva er nå epiphany?
Epiphany  kommer fra gresk Ἐπιφάνεια, Epiphaneia,  som betyr "manifestasjon", "slående utseende"eller Teofani som er gammelgresk (ἡ) Θεοφάνεια. Τheophaneia betyr «Guds åpenbaring". Dagen er også kjent som Tre kongers dag, det er en kristen festdag som feirer åpenbaringen av Gud, hans Sønn som et menneske i Jesus Kristus. I vestlig kristendom markerer festen hovedsakelig (men ikke utelukkende) besøket, kalt Magi, til Jesusbarnet, og dermed Jesu fysiske manifestasjonen til hedningene.Den tradisjonelle datoen for festen er 6. januar, men siden 1970 er feiringen i enkelte land lagt til søndagen etter 1. januar. Datoene for feiring er forskjellig for østlige og vestlige kirketradisjoner siden de følger hver sin kalender, enten den julianske eller den gregorianske. Mandag etter Epiphany er kjent som Plough mandag som er starten på det engelske jordbruksåret.Kilde

Dagen markerer ikke bare slutten av jula, men også starten på Karneval-sesongen som ender med Mardi Gras som i 2016 er 9. februar. Kilde Kilde

Alternative navn for festen på gresk er (τα) Θεοφάνια, teofani, en festdag for lyset. Kilde

Jeg blir visst aldri helt klok på disse dagene når jula skal hives ut, rene kaoset! 
Her er et innlegg fra 2011!
Det hadde jeg helt glemt.... 

http://www.askrova.no/Start/tabid/53/mid/441/newsid441/15/language/nb-NO/Default.asp
Morsomme fakta om jula

Primstaven, TJUGANDEDAGEN

Neste jul blir annerledes på bloggen

I fare for å gjenta meg sjøl for mange ganger, vil jeg neste advent finne på noe annet hver dag å fylle bloggen med enn det som jeg har gjort hittil. Det trengs litt forberedelser, og da er det store spørsmålet, kommer jeg i havn tidsnok?
Idéene er på plass, det krever litt innsats!
Kan røpe at det vil ha en sammenheng med hva som er motivet på maleriet over, kanskje ikke så overraskende, som jeg ikke har klart å finne data på.... ennå!

Primstaven; Minnedag for St. Brictiva 11. januar

11. januar Brettemesse, opprinnelig Sta. Brictiva messe, holdes egentlig til minne om den irske helgenen St. Brictiva eller Brettifa. Det er en spesiell norsk kirkelig høytid.

Noen steder ble dagen kalt Brykkemesse eller Brokkismesse. "Brette" er her brukt i betydningen å dele opp (brekke) noe i småstykker. Folk samlet alle levninger fra jul, brøt dem sammen i gryte og hadde fest på det. 

Her i huset er pinnekjøttet blitt spist opp i dag sammen med rotfruktstappe, hovedsakelig kålrot, og en siste klatt av tyttebørsyltetøyet.
Juleølet var gjerne drukket opp, men enkelte steder brygget de på nytt og hadde fest for granner og kjente, gjerne kalt pompegilde. Kilde 

Etter tradisjonen måtte ikke hesten tas ut til kjøring, fordi den da ville brekke beinet. Kilde

Merket er en hest, en øks, et kors eller et flagg. 

Haven søndag 10.januar. Her ligger posene med jord som skulle beskytte rosene mot kulde. Får håpe at snøen gjør jobben!

Mer informasjon:

Navn: Brigit - Brid, Brigid, Brighid, Bridget

Opphav: Keltisk

Representerer: Den Store Gudinne

Aspekt: Trippel

Tilbedt i Irland, Wales, Spania og Frankrike. 

"Kraft", "Ildske pil av kraft". Datter av Dagda, poeten. Ofte kalt for de triple Brigitene. Tre Velsignede fruer av Brittania, tre mødre. Hennes to søstre hersket over helbredelseskraft og smikraft. Høyeste gudinne over livets indre flamme, natur, skapelse. Ble også kalt Heksgrytens Frue, men også assosiert med vinbegeret.

Opptrer ung, middelaldrene og gammel, og representerer livets spiraler, alle sykluser i livet og fornyelse.

Assosiert med Imbolg. Hadde eget presteskap ved Kildare. 

Gudinne over ild, fruktbarhet, grøde, feminine kunster og håndverk, kampsport, helbredelse, leger, jordbruk, inspirasjon, lære, poesi, divinasjon, profesi, smikraft, dyr, kjærlighet, heksekunst og okkult kunnskap. Kilde

Les mer på Troll i Ord og bloggen Troll og fanteri

Den Store Juletrefesten

Det er noe spesielt med jobbens juletrefest. Faren til den lille snekkeren fikk lov til å være nisse når han ble for stor til å være med på aktivitetene som å bake, snekre og lage pølser.

Så måtte gaven til lillebror prøvekjøres, en slags EU-kontroll! 
Det var trangt om plassen rundt bakebordet til konditorelevene der det ble trykka ut kakemenn og kakedamer, griser, hjerter og stjerner.

Pølser og brus til alle barn, smørbrød til de voksne er også tradisjon.

Etter gangen rundt juletreet kom nissene med godteposer. Rundt dem var det så trangt at Besta ikke fikk tatt noe bilde i det hele tatt!
Men Facebookfotografen fange ho opp helt ute til høyre!

Anno-tidsreise fra 2016 til 1721

Her var det både festkledde, uniformerte og folk i arbeidsklær, hele samfunnsstigen representert. Savna barna, var de ikke synlige i 1700-tallets Fredrikstad... rent kulturhistorisk sett var det nå barna blir "sett"! Se "Fra Statministerens kontor!"

Masse folk, stor stemning, liv og røre i Annao-gata i dag! Siden jeg hadde med meg Spot, gikk jeg ikke inn i husene der det var demonstrasjoner av gamle håndverksteknikker og marked.

Her solgte de kurver av piletre (kurvmaker) eller tågarbeid som jeg hadde i tankene å foreslå som en oppgave for deltakerne i Anno-serien, men slo det fra meg siden det sannsynligvis ikke var noe laug med svenner og mestere for det!

Eller litt gransking har jeg funnet ut at det var laug for dette håndtverket, et av de eldste faktisk: De profesjonelle utøvere av kurvmakerfaget var organisert i laug. Se dette innlegget.

Oversikt over Anno-opplevelser! Isegran på facebook.

Her skulle mine franske venner ha vært!

Snart er det karnevalstid...