Turan, et portrett av gudinnen!

Turan-portrettet er et lite samarbeid mellom en elev og meg. Da jeg skulle lage filmsnuttene om kvinner i jernalderen ville jeg også ha et blikk på kvinnene i Etruria, ikke bare her rundt Viken!

I en av scenene starter en etruskisk kvinne på dette portrettet. Det var ofte kvinnene som holdt på med leirearbeid. Senere gjorde jeg portrettet ferdig, og la på litt farver som jeg senere tørket litt bort. Ville ikke ha et alfor nytt preg på det!

Her ligger ansiktet påbegynt på bordet foran de to kvinnene (som da var mine elever).

Malingen jeg har brukt, er helt vanlig akvarellmaling!

Turan er omringet av sine attributter som er villsvinet, hesten og katten. I bakgrunnen sees en skyggefigur som er en kopi av en original funnet nær Volterra.

Å for Ålesund, ABC-tema

Ålesund, Nordens Venezia, gjenoppbygd i 1907 etter den store bybrannen tre år før, i Art Nouveau stil. Her er trange smug og vide kanaler. Maken til by finnes ikke! Jeg må ærlig innrømme at jeg engang har sagt: Tenk om det var mulig å skjære Ålesund ut av kartet og plassere byen mellom Fredrikstad og Halden. Det er kun alene fordi jeg fortapte meg i byen i 2003 og fordi jeg aldri kunne tenke meg å bo på Vestlandet i regn og tåke...-store deler av året. Det var faktisk litt sol den dagen vi var der!
Jeg hadde med meg kameraet og tok en masse bilder av dørhåndtak og vinduskarmer med organisk ornamentikk og frodige farver, helt spesielle detaljer i art nouveaustilen, en stil jeg har en viss forkjærlighet for.

Nå kan jeg ikke finne noen av dem! Jeg må ta til takke med det som måtte dukke opp på netthinna, og det er som kjent, kun bilder i lyserødt! Jfr. solbrillende mine også! Ålesund er for meg en fantastisk by!
Siden ingen av bildene jeg tok, eksisterer, må jeg velge et bilde som kan minne om mine,  fra en ukjent web-side.

Bilde: http://www.kulturrad.no/eus_kulturprogram/prosjektbanken/kulturarv/

http://www.hurtigruten.no/Norge/Reiser/Havner/Alesund/ 

Det er ikke bare jeg som setter pris på Ålesund, men også sjefen for Den norske turistforeningen, Kristin Krohn Devold velger den som reisemål, byen er en av hennes tre favorittsteder i Norge. 

Flere innlegg hos Petunia finnes her:

Ikke bare et portrett av Hanefar

National Geographic har vært inspirasjon til mangt og mye - blant annet som motiv for tegneøvelser.
Bildet over viser skissestadiet øverst, mer bearbeidet sakstegning i midten og nederst utklippet fra magasinet. Og oppå... vent og les....
Bildet under er en noe stilisert tusjtegning av samme hane.
Det gikk et år eller to, og jeg var på en utstillig der det ble solgt trykk av dyremotiv. Og hva ser jeg henger på veggen: MIN HANE!!!
Her har altså en kunster i Mexico sittet med samme nummer av National Geographic som jeg, og avbildet samme illustrasjon. Siden hans arbeide er et trykk, vises hanen speilvendt.
Litt av et sammentreff. Jeg MÅTTE bare ha det! 

Jeg har som før skrevet en spesiell sans for fjærkre, men bare fra hane- og hønefamilien. Så noen utklipp har fått glass og ramme, bare for moro skyld!

Egentlig har jeg opplevd en del slike underlige sammentreff i livet, og flere blir det nok...
Noen episoder er glemt, andre har satt dype spor, og glemmes aldri. Alle sammentreffene den siste tida har til og med ført til et eget arkiv på bloggen.

No livnar det i lundar

No livnar det i lundar, no lauvast det i li
den heile skapning stundar No fram til sumars tid.
Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord,
Og atter som et under nytt liv av daude gror. 

Tekst: Elias Blix   Melodi: L. Lindeman

 

  

 

Vi tok oss en tur til Bjørnevågen i formiddag for å se hvor langt blåveisene var kommet i lunden mot sør. Det måtte da ha kommet noen hoder fram siden flere andre hadde oppdaget dem andre steder i vårt vidstrakte land. Her sør burde vi jo ha blåveis som er blant de første til å nyte vårsola. Riktignok er ikke sola på himmelen i dag, men likevel... Så tenkt, så gjort!

Jo , da vi kom inn i alléen traff jeg på de første små blå, ikke helt sprunget ut ennå. Søte sto de der langs veikanten med kronbladene føyd sammen.
Både på høyre og venstre siden av alléen, var det mange grønne farveklatter i det brune løvfallet. Måtte lete litt for å få øye på blomstene som lå lunt nede i bladrosetten !

Lenger inn i alléen, opp langs skrenten i hellinga, vokste det mange, og flere nikkende, blå hoder møtte meg!

Hun bærer blåveis i sine hender
den første hilsen fra vårens muld.

Fra Blåveispiken av Arne Paasche Aasen

Nå er det ikke lov å plukke blåveis, den er fredet, men å ta bilder er det ingen som forbyr... Det var bare å forsyne seg av gode blomstermotiver...
Blåveisen spres kun med hjelp av frø. Et fettaktig og klebrig stoff dekker frøet. Stoffet er delikatesse for maur. De spiser det, og føret blir kastet som avfall i naturen- det er lovlig forsøpling!

Se frøspreding i Store norske: http://www.snl.no/fr%C3%B8spredning/botanikk

Blåveis har blitt brukt som medisinplante. Den gamle urtemedisinen baserte seg på signaturlæren dvs at plantenes form og farve ble forbundet med  hva de kunne kurere. Leverlignende blader gjorde at blåveis ble brukt som medisin mot leverlidelser. Hepática betyr lever.
Når fargestoffene i blåveis (anthocyaniner) blandes med syrer fra jorden kan blåveisen av og til få rød-rosa kronblad.

Klipp fra:http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=3765

Mer om blåveisen er skrevet i urtekildens planteleksikon. Klikk på bildet over!

Dette innlegget er med i Afterskiarrangementet på Petunias blogg. 

Se flere:

Søt side om blåveisen!

Annen påskedag, egg - et kunstuttrykk hos Salvador Dali

Allegorie de Soie, 1950

Begge hjemmene til Dali ligger i Catalonia. Jeg har kun vært i fiskerlandsbyen Port Ligat. Der han bygde et hus satt sammen av tre mindre fiskerboliger nede ved sjøkanten. Det er et fantasifullt hjem, men ikke mer ekstraordinært enn at jeg gjerne kunne ha bodd der. Med tanke på alt det gale mannen har skapt opp gjennom livet, er omgivelsene og innredningen her ganske moderat. Var der sammen med to studievenninner våren 1998.

Bildet viser vei til fire måter å se egg på!

Port Ligat

Dali pyntet hustakene sine med store egg både i Figueres og i Port Ligat. Han har malt mange surrealistiske malerier der egg er et viktig element. Jeg har valgt ut to av dem!

Metamorphisme av Narcissus, 1937, Tate Gallery, London 

Alle bildene er hentet fra nettet - fotografene er ukjente!

Vårtegn

Årets første sommerfugel streifet innom haven da jeg satt og nøt den varme sola. Det var en neslesommerfugl. Den bare hilste på og føy sin vei - hadde ikke tid til å slå seg ned på lavendelen som jeg lot få seg vårens lys etter en lang tid i vintermørket. Den enset ikke engang de nydelige krokusene som hadde åpnet seg på plenen.
Men det gjorde humla som suste forbi! Den tok seg tid til å stoppe opp, sluke i seg årets første nektar, for så å ta ferden fatt videre... Den går nesten i ett med jord og gammelt, brunt løv!

I år har lavendelen tålt den strenge vinterkulda takket være en "iglo" av bobleplast, med pinne- og leirkrukke på toppen. Det ga heldigvis god nok ilsolering til overleve - til og med i bra forfatning.
Det vil nok ikke ta mange dagene før nye skudd vil skyte. Om natta skal den fortsatt få "ha hatten på"!

I oasen under magnoliatrærne, godt dekket av høstens løvfall, titter narcissusene opp.
Og aprikosetreet i drivhuset har overlevd sin første vinter! Kanskje det blir frukter på det til høsten, hvem vet!

Navndag Nina

Nina er et kvinnenavn med mange opprinnelser. Det er blant annet en russisk diminutiv av kvinnenavnet Anna, som er en avledning av Hannah og er dannet av det hebraiske ordet for «gunst» eller «nåde», channah. Nina er også en kortform av navn som slutter på -nina og -nine

Første påskedag, egget som livs- og dødssymbol

 
Denne steinen med form som et egg var et kjent religiøst symbol i flere arkaiske kulturer.
De finnes i Delphi i Hellas og alle andre hellige steder med orakler rundt Middelahvet.
Det kosmiske egget som symbol på universet, ble kjent gjennom myter og koblet til en modergudinne. Disse steinene på gravene i Marzabotto var viktige religiøse etruskiske symboler som indikerer egg, symbolet på gjenfødelse etter døden. Flere av dem har gravert inn sirkler med et kors i midten. Korset er tegn på gudommelighet. I tillegg er det gravert inn to liljer.

 Gravmaleri fra Tarquinia. Les mer om dem ved å klikke på bildet!

Bildet av egget, funnet på veggmalerier i flere graver, var tegn på et ønske om gjenfødelse og kanskje også en sikkerhet for et nytt liv! Det gir en dyp mening til alle bankettscenene særlig gjengitt i Tarquinia! Deres tro på gjenfødelse skapte stor glede, og å delta på banketten var som å ta imot lyset og et nytt liv.

Egget de ga hverandre skulle vær stort og hvitt - helt uten flekker. Det var de flotteste gavene de kunne gi hverandre! Egget var tegn på våren.
Når en etruskisk by skulle bygges, gravla man alltid en eggformet stein med et kryss på tuppen  -Turans symbol - i sentrum av byen. Det kan sammenliknes med vår seremoni når grunnsteinen skal legges ned.

Det er nærliggende å sammenlikne de ovale steinene med omphalos, kalt Verdens navle, i Delphi.
Den har form som det mannlige kjønnsorganet og et mønster av blomstergitter. Det referer til fornyelse av liv. Det samme som de hvite fallossteinene på Sunnmøre.

Kilde: Graziano Baccolini

http://ms.fci.unibo.it/~baccolin/tomba%20leopardi/montovolo-retreat-10-en.htm

Jeg har fått et nytt bekjentskap, Lev livet lett! Nesten som navnet på min andre blogg, Livet i Lia. Nok om det. Bloggen er delikat og innholdsrik, favner om mye av det som opptar oss både til hverdag og fest. Veien til Lev livet lett går via denne lenken

Hjem til full vår!

Vi kom nettopp hjem til krokusblomstring og nesten snøfri have etter å ha tilbrakt noen påskedager på Lia der det var masse snø og en tåke så tett at vi nesten ikke så handa foran oss. Det ble mye tid inne med godt lesestoff, kryssord og quiz. Jeg ble påskemester etter å ha ligget under med ett poeng i sammendraget. 2 - 2 til eldtse sønn og pappa/herren i huset som knivet om seieren, men i den avgjørende og absolutte runden slo jeg til! Ikke akkurat velfortjent!
Her er det 18 varmegrader i sola, og det kribler i henda. Drivhuset skal renses og fylles med nye godsaker, sunne og friske bær, grønnsaker og frukt!
Den lille snøflekken til høyre er eneste tegn på en sen og lang vinter.... Før påske kunne jeg ikke komme til drivhuset uten å måke!

min kjære krokus
kor e du no
saknar deg så
er lei av snø og is
no vil eg sjå deg att
eg veit du ligg og ventar
også du vil sjå meg
snart er det din tur
veit du kjem om litt
eg er så utolmodig
men gler meg stort
når fra snøen du titter
da gjev du meg atter ein vår

Dikt av Jan E Skagen

Tre og en halv time skiller dette fra

dette

 

 

Det er ikke bare krokushodet som strekker seg etter lyset og sola nå. Om ikke lenge er bord og stoler på plass på frokostplassen, og det skal slikkes ...

Påskeaften

Klipt fra et gammelt påskekort

Påskeaften var i gamledager en travel dag med mange gjøremål. Dagen var den siste i fasten som hadde vart i 46 dager - like siden fastelaven - og dette skulle markeres og feires.
Dagen hadde egentlig flere navn alt ettersom hvilke skikker og gjøremål denne dagen førte med seg.
Mange steder ble den kalt "sprenglørdag". Da måtte man tidlig opp for å jobbe på spreng blant annet i kjøkkenet. For neste dag, påskedagen, var det lov til å spise egg og flesk igjen. Det hadde vært forbudt under fastetida. I gamledager før elektrisiteten verpet hønene dårlig i mørketida, men ved påsketider kom lyset igjen inn gjennom vinduene og hønene begynte å verpe igjen!
Husbonden hadde jobben med å veie alle gårdens folk. Det hadde han gjort da fasta startet, og nå måtte folkene på vekta igjen. Dette ble gjort på "sprenglørdags" kveld for folk gikk til sengs. Da de gikk opp på vekta, skulle de veie sju merker mindre eller 1, 75 kilo mindre enn 46 dager før, altså da fasta startet!
De som ikke gjorde det, fikk ikke spise egg og flesk. De måtte fortsette å faste i noen uker til...
Men noen var lure og forutseende. De stappet steiner i lommene før de gikk på vekta første gang. Da kom de ustraffet fra det sjølom de hadde spist av den forbudte maten.
"Påskesmellkvelden" eller "skrallekvelden" var andre navn på denne dagen. Da ble det tent ild og skutt i lufta for å ta et farvel til faste. Det var også et tegn på at påskedagenes glede alt var i gang. Skuddene var også skutt for å skremme vekk trollkjerringer og andre onde makter som lufta var full av.
Skuddene ble besvart fra nabogårdene som et slags ønske om "god påske"!
Påskeaften gjemte folk unna sopelimene, ovnsrakene og kostene. Heksene skulle ikke få raske med seg dem for å fly til Bloksberg med.
Salt var et gammelt middel mot trolldom. I Valdres la man  på påskeaften en håndfull salt i peisen. sammen med askenble saltet brent i løpet av natta, og den klumpen som lå tilbake når bålet var brent ut, ble påskemorgen raket fram og lagret for å kunne gi det til kuene og sauene når de skulle slippes ut på sommerbeite. Da mente folk at trollskapen ikke ville få makt over dyra resten av året.
Andre steder i landet blandet budeia "påskesaltet" med malt som det var spart på fra jula. Ho la det på ildstedet, satte seg på det i bare serken, leste Fadervår og ga det så til kyra i det ho sa: Julemalt og påskesalt er godt for alt.
Folk verget seg mot heksene ved å legge stål over dørene, i senga, i fjøset og i stallen. Og ville noen vite om nabokjerringa var heks, hentet et nylagt egg påskeaften morgen, puttet det i lomma og gikk til kirken, stilte seg ved kirketrappa og så gjennom egget mens sola skinte. Da så de uten vanskeligheter hvilke i menigheten som var hekser.
Klokkeren pleide å ringe etter solnedgang for å holde heksene vekk.
Noen påsto at brønnvannet ved midnatt forvandelt seg til vin. Men det var farlig å ferdes utefor da "regnet det påskekjerringer med spiker i nesa"!
Påskeaften var også en dag hvor de overnaturlige kreftene kunne veilede og gi svar på skjebnen.
Dagen var også viet påskeeggene. Mens påskebrødene ble bakt, gikk barna rundt i nabolaget og tigde påskeegg. Eggene skulle farves. Til det ble det brukt plantefarver. Eggene ble gule ved å koke dem sammen med løkskall, blårøde sammen med rødbeter, grønne sammen med eføy, brune sammen med kaffe.
Ved å skrive på egget med talglys før farvingen ble skriften hvit.
Denne skikken var kjent i Europa tilbake i middelalderen. I Egypt og Kina er skikken sannsynligvis flere tusen år gammel. I Øst_Europa er det en skikk å gi dekorerte egg i gave som tegn på vennskap.

Kilder: Sverre Østen: "Hva dagene vet", Per Holck: "Merkedag og gamle skikker", 
Britt-Marie Hallbert: "Året rundt i naturen", Steinar Maria Kaas: " 1990 universalalmanakk"

Påskeaften skal de spises bløtkokte egg som gjerne serveres i gamle, arvede eggeglass!

Her er noen egg dekorert av sønnene da de koste seg med å male ved kjøkkenbordet.

Jeg startet engang å hekle noen eggvarmere for påskeegga. De ble aldri helt ferdige. Tre av dem mangler nebb og øyer. Kanskje denne påska kan gi meg anledningen til å brodere dem ferdig!

Eggjakta

Natt til første påskedag kommer påskeharen med egg og gjemmer dem sånn at barna må lete etter dem. Tradisjonen står sterkt i mange europeiske land. Fremdeles ligger de gamle påskeeggene fra sønnene var små, i eksen med påskepynt på loftet. De er vel brukte, frynsete i kanten, skjeve og rare.
Mange voksne barn synes det er stas å få påskeegg fylt med marsipan og sjokolade. Det varer vel fram til de sjøl får unger og må overta hele ansvaret for påskehygga.

Langfredag - en dag full av mystikk

Egg på rekke og rad i Atlasfjella

Her forsvant plutselig innlegget om langfredagen. Jeg hadde i mange år tatt vare på et avisutklipp om hva som skjedde denne dagen i følge norsk folketro. Da innlegget var ferdigskrevet, gikk avissidene i papirkurven.... og da jeg skulle hente dem fram igjen for å skrive innlegget på nytt, var sidene borte.
Dem hadde Herren i huset brukt til å tennet opp i peisen med!
Ja, hva var det nå som skjedde langfredag i gamle dager?
Det var lov å denge hverandre opp. Hvorfor husker jeg ikke! Ikke finner jeg svaret på nettet heller.
Så hvorfor skulle man jule hverandre opp langfredag? Det er nå et åpent spørsmål!

Fant tilslutt en tekst i Numedalsnettet:
Langfredagsris. 9. april 2004
Ingen langfredagsskikk er mer omtalt enn risingen, som hadde mange navn på folkemunne: langfredagspisk, langfredagshogg, langfredagsmykja, langfredagsstrygen, langfredagsskjerpa, gi hverandre langfredag, påskeris, påskedisken
Ingen langfredagsskikk er mer omtalt enn risingen, som hadde mange navn på folkemunne: langfredagspisk, langfredagshogg, langfredagsmykja, langfredagsstrygen, langfredagsskjerpa, gi hverandre langfredag, påskeris, påskedisken ... I året 1745 nevnes fra Kristiansand ”at mange enfoldige ved Fastelavns Tid og især Langfredagsmorgen give Børn Ris, hvilket Nogle med saa stor Nidkjærhed traktere, at de næsten hudflætte de uskyldige Børn”. Ikke minst barna måtte tåle en god porsjon juling. ”Var det barn i huset, so var det alltid dei som stod fyrst paa lista”.
I den gamle folkelige fromhetstradisjonen var Jesu navn en kraft som kunne aktiviseres til vern for folk og fe. Det gjaldt ikke minst langfredagsbønnene, en mellomting mellom formler og kirkelige bønner. Å lese en slik for seg selv, kunne gi syndsforlatelse og vern mot sykdom, trolldom, svikefulle mennesker og uvenner: ”I vor Herres Gud Fader, Søn og Helligaand, i vor Herres Jesu navn binder jeg alle mine fiender og uvenner ved vor Herre Jesu saar og vunder. Jeg binder deres hierte og mun, tender og tunge, deres lever og lunge, sabel for des mun at de ikke skal tale eller imod meg sige i denne dag ved vor Herres martyr og beske pine som han led for den ganske verdens synder ...”
I innhold og funksjon, som primitiv ordmagi og katolsk bønnefromhet, står denne og liknende folkebønner fram som dramatiske eksponenter for den religionsblandingen som særpreger folketroen.

 http://www.numedal.net/default.aspx?ArticleID=39487&MenuID=5735

Påskekaktusen rekker akkurat å springe ut med blomster til høytiden, og musikken for påska er Chant Corse, Manuscrits franciscains XVII-XVIII siècles , Ensemble Organum - Marcel Pérès og Bysantinske hymner for påske sunget av Petros Kyriacou.
Ellers så viser det seg at mange har fått juling på langfredag i følge nyhetsoppslagene registrert på google!

Og under stikkordene "langfredag og skikker" dukket denne teksten opp:
Det knytter seg mange ulike skikker til langfredagen. Denne dagen pinte og plaget folk seg selv og andre etter beste evne. En skikk gikk ut på at både folk og fe skulle faste fra langfredag til påskedag. Til og med små barn som ble ammet, skulle ikke ammes før et stykke ut på dagen. En annen skikk gikk ut på å rise seg selv og andre med et bjørkeris. En del steder kalles fremdeles dvergbjørk for langfredagsris.Den som først våknet langfredag, tok påskeriset og riste dem som ennå lå i senga. Barna riste foreldrene, foreldrene barna - ja noen var så iherdige at de nærmest hudflettet de stakkars barna. Bonden dro til drengen og tjenestejenta, og disse dro til bonden! Men hvis mannen med riset fikk en dram, slapp folk å bli rundjult.
Tungt arbeid ble ofte gjennomført denne dagen. Det kunne være å kjøre møkk eller å ha storreingjøring i hus og fjøs.
Langfredag måtte ingen gre håret, for da ville man bli plaget av lus. Det var heller ikke lurt å vaske seg, for da ble man plaget av fluer hele sommeren. Så måtte heller ikke kvinnene vaske klær, for de ble ikke rene...
Man måtte ikke lappe tøy eller stoppe strømper - en kunne ikke bruke redskap som nål eller syl, og dermed magisk gjenta spikringen av naglene i Jesu hender og føtter. En del steder heiste man også flagget på halv stang på langfredag.

Kilde: http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/fuvmaria/paske/tradisjoner_langfredag.htm
Sverre Østen: "Hva dagene vet"

Aprilsnarr - 1. april

Hvem har hevd på å vite hvordan aprilsnarren så eller ser ut? Her er mitt forslag satt sammen av et knippe utklipp fra påskas magasiner!

Aprilsnarr er en gammel skikk som går ut på å lure noen den 1. april
Den nordiske formen for aprilsnarr stammer fra Frankrike  hvor de «ga noen aprilfisken», donner le poisson d'avril på fransk. Det gjorde de ved å feste en papirfisk i all hemmelighet på ryggen til den som ble narret, og denne skikken skriver seg tilbake til sent på 1500-tallet. De som fortsatt brukte den gamle gregorianske kalenderen der året sslutten av mars, ble offer for lureri fra resten av befolkningen, og de lurte fikk kallenavnet Poisson d’Avril, det vil «aprilsfisk».
Aprilsnarr er idag en kjent og praktiserbar tradisjon over hele Europa. Et unntak er Spania  der brukes Día de los Santos Inocentes (De uskyldige barnas dag), hvor folk lures den 28. desember.

1. april er Narredagen, da det over store deler av verden har vært skikken å narre hverandre på en godmodig måte. Det ser ut til å være en urgammel skikk, kjent både fra India og antikkens Roma. Det er mulig at skikken har spredt seg til oss fra India.

«Aprilsnarr» er fortsatt en vel ansett skikk som merkelig nok blir holdt i hevd i vårt moderne samfunn, ikke minst takket være avisene og fjernsynet, som har gitt skikken et nytt innhold med sine oppfinnsomme aprilspøker.

Voksen lek
Opprinnelig var det de voksnes privilegium å narre. Foreldre nar-ret barna, håndverkerne sine læregutter og lærerne sine elever.

Judas
I mange land het det seg at Judas, som forrådte Jesus i Getse-mane hage skjærtorsdag, var født 1. april. Derfor regnet man 1. april som en av årets farligste dager.

Norden
I Tyskland og Norden er skikken med aprilsnarr ikke så gammel som man skulle tro. Det virker som man ble fortrolig med denne skikken først ved midten av 1600-tallet.

Uskyldig moro
I gamle dagers klassesamfunn, da det var langt klarere normer enn nå for hva som ble godtatt, bød det neppe på vansker å finne på uskyldige narrestreker denne dagen som man lett kunne bli straffet for ellers.

Narrestreker
Det var ikke uvanlig å sende folk ut i et tåpelig ærend eller be dem komme til en fest som ikke ble holdt. Slikt ble det mye latter av. Narrestrekene skulle aldri være så voldsomme at noen kom til skade.

England
På engelsk kalles dagen All Fools' Day eller April Fools' Day, og narrestrekene kalles «practical jokes» eller «pranks». Den som blir lurt, får gjerne en plakat med «I'm a fool» hengt på ryggen.

Frankrike
I Frankrike kalles den som blir lurt for «aprilfisk» (poisson d'avril). Vedkommende som går på spøken, kan få bildet av en fisk hengt på ryggen samtidig som folk roper «aprilfisk».

Spania
I Spania foregikk narringen opprinnelig på de uskyldige helliges dag eller Barnemesse, 28. desember (Día de los Santos Inno-centes), på samme måte som 1. april.

Norge
I norsk tradisjon var narringen knyttet til 31. april eller 1. mai. Den som ble narret i april, ble kalt aprilsnarr, mens den som ble narret i mai, ble kalt maigås eller maikatt.

Primstaven
Dagen er ikke avmerket på primstaven. Aprilsnarr har ingen kirkelig tilknytning.

 Kilde: Dagen i dag

http://27249.vgb.no/tag/langfredag/

Skjærtorsdag

Navnet har dagen sannsynligvis fått etter det gammelnorske ordet skira som betyr å rense, men også å døpe fordi dåpen opprinnelig ble betraktet som en renselse fra synden.
Fasten ble brutt, og folk tok et bad etter å ha gått i "sekk og aske" hele fastetida. Badet skulle også symbolisere sjelens renselse.
Natt til skjærtorsdag samlet alle heksene seg etter gammel folketro å regne, for å ri på sopelina til Bloksberg for å feire sin årlige sabbat. Det ble fortalt at heksene først dro avgårde til kirketårnene for å skrape rust og irr av klokkene for å bruke det til heksebrygget. Satan sjøl var visstnok tilstede på disse samlingene.
I Sverige kledde småjenter seg ut som påskekjerringer og gikk fra dør til dør og banket på for å levere påskebrev. Disse skulle beskytte folket mot hekseri. Til gjengjeld fikk kjerringene påskegodt!
Tradisjonen har sin bakgrunn i at folk i tidligere tider gjorde det de kunne for å verne seg mot heklstenes fanteri. De tente store bål, skjøt opp fyrverkeri og malte hellige symboler på dørene for å nevne noe. Dyra måtte også verges mot trolldom og fanteri, og bonden malte derfor kors over stall- og fjøsdørene.
På denne dagen trodde folk Jesus´sitt kors ble laget, og nåde den som brukte øks på skjærtorsdag. Bare det å tråkke på en trebit som var hugget på denne dagen, var forbundet med fare. Man kunne bli halt livet ut!
I folketroa hadde det første man fikk øye på under åpen himmel skjærtorsdags morgen virkning på livet videre: Så man en ku, ble man dum og tullete, var det en hest, ble man sterk, og var det en katt, ble man doven. Småfugler var herlige varsler, for da ville man bli glad og fornøyd. Men det var ille å møte en skjære, for da ble man sladreaktig, og verst var det for den stakkaren som så ei kråke, for han ble full av lus!
Hengte man klær og sengetøy ut denne dagen, ble man kvitt all møll, og loppene hoppet ut av dynetrekk og putevar.

Mer om påskedagene

April

Bildet på kalenderen viser det såkalte proviantmagasinet eller "Det grunnmurede" i Gamle Fredrikstad.
Her er det nå verksteder, gallerier og selskapslokaler. Det er populært å holde bryllupsselskaper i de rundbuede lokalene.
April er årets 4. måned. Navnet kommer av det latinske ordet for «åpne», dvs. at sommerhalvåret startet. I Norge ble den kalt kvina (første del) og einmåned (resten). Snorre kaller den snipemåned og såmåned. Fåremåned er også brukt.
En annet versjon:
Vårmåneden april er kalt opp etter solen og svinet. (Latin: aprarius, som har med villsvin å gjøre, og aperio, gjøre synlig, bringe for lyset.) I slutten av mars, ved påsketider, feiret romerne at guden Attis døde og gjenoppsto. Attis ble født ved at hans mor, jomfruen Nana, la en mandel mot sitt bryst, og han døde av blodtap etter at et villsvin stanget ham i skrittet.

Attis eller Atys i  gresk mytologi er en frygisk  helt som forbindes med Adonis og den mesopotamiske  Tammuz. Han var guddom for fødsel-død-gjenfødsel, og var både sønnen og elskeren til modergudinnen Kybele.  Han var også hennes sjefsevnukk og fører av hennes løvedrevne vogn.
Grekerne overtok den asiatiske gudinnen Kybele, og i mytologien beskrives hennes kjærlighetsforhold til Attis. I en fortelling blir det beskrevet hvordan Attis kastrerer seg sjøl og forblør under et pinjetre  for til slutt selv å forvandles til et eviggrønt  pinjetre.
Attis ble feiret med en stor vårfest omkring temaet sorg og gjenfødsel.

Kilde: Wikipedia

Får vi noen gang vite om han ble stanget av et villsvin eller kastrerte seg sjøl?

I etruskisk mytologi forbindes villsvinet med Adonis.

 Adonis malt av John William Waterhouse.  (1849-1917)

Interessant side, klikk på bildet!