Fordelen med hvileløse bein

såkalt "restless legs" på ny norsk, er at det ikke nytter å sitte stille lenge av gangen...
Aktivitet gjør at verkinga forsvinner, og ingenting er bede enn det!
I dag gikk jeg løs på det nye urtebedet. Nytt og nytt, det ble til da vi planta et epletre for å pode greiner fra Ribstontreet fra i barndoms have. Et mislykka forsøk, men til historien hører at den yngste sønnen overtar haven med hus og det hele i starten av august, så vi har enda noen forsøk på å lykkes med poding.
Det gamle urtebedet ble rensa og plen planlagt med bærbusker og kanskje et frukttre til.

Sånn ser plassen ut i dag. Ingen plen, og urter vokser vilt - og til min store og gledelige overraskelse har Telekia speciosa overlevd. Den har vært stort savna siden den ikke ville være med på flyttelasset til det nye urtebedet. Frågan er -  skal jeg så av frø til våren samtidig som jeg gjør et nytt forsøk på å flytte den når jeg har det nye urtebedet i orden?

Sommerfuglene elsker blomstene, men hvor er de i år. Jeg har knapt sett en sommerfugl...

Hvem kan se epletreet?

Jeg jobber meg suksessivt gjennom tomta - og "frukttrehaven" blir den neste.

Johannesurtplanta skal i alle fall flyttes til medisinurtebedet. Der skal også de nydelige revebjellene få sin plass i sola neste år.

Bergmynte er humlenes favoritt - den ble flytta for et par uker siden. Greit å få kontroll på de ville plantene. En av hjerteurtplantene er også flytta, i dag, men bare en meter for å samle dem.

Urter jeg gjerne vil ha tilbake:

nattlys,

kongelys,

malva,

stokkrose,

okseøye,

vebena,

solhatt,

knappblomst, 

såpeurt

De nye rosene kom i jorda i går og fikk litt ekstra påfyll med ny jord og kompostjord. Mer trengs!

Godsaker fra naturens eget spiskammer, frister i pausene mellom hakking og luking.

New Dawn-rosene i kvelssola utenfor verandaen. De er på hell nå, vakre likevel...