P, ABC-Skandinavia

.

Payholmen, holme, nå landfast, i Hankøsundet. Dens egentlige navn er Furuøy, men blir gjerne kalt Payholmen etter at grosserer Jens Ernst Cappelen Pay bygde en tømmervilla her i 1895.

Payholmen var et hyppig brukt utfartssted da vi var små. Nå er idyllen lagt under asfalt for det meste, og  en stor marina med flytebrygger og båter skjermer for utsikten.

Phønix, lokale for Klubselskabet Phønix på Cicignon. Bygningen er reist i 1875/76 etter tegning av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan (1824-92) for Vestre Fredrikstad Festivitetslokale A/S. Bygningen er en utmerket representant for historismen som gjorde seg gjeldende i arkitekturen i siste halvdel av 1800-årene. Formen er en basilika med høy midtbygning og lavere sidefløyer. En ruvende trapp fører opp til tre massive dører mellom korintiske pilastre. Klubbselskapet overtok bygningen i 1911, men har hatt lokaler der fra begynnelsen av.
Foruten klubblokaler inneholder bygningen en rikt utsmykket fest- og teatersal med gallerier og en relativt stor scene. Denne salen har opp gjennom årene vært skueplassen for en lang rekke festarrangementer, revy- og teaterforestillinger o.l. Her har vært holdt offisielle middager både for kong Oscar II (1889) og kong Haakon (1908 og 1917), gitt konserter og spilt profesjonelt teater. Likevel er det som scene for revy- og amatørteater at Phønixsalen har hatt aller størst betydning. Den største suksessen i denne genre var Fredrikstadoperetten «Det hendte i den gamle by» med tekst av Christian B. Apenes og Sissi Apenes, musikk av Erik Madsen. Den hadde premiere i Phønix 1932.

Også på Phønix var foreldrene til venninna mi vertskap, så huset kjenner jeg ut og inn. Den store salen byr på  minner om danseskoleball og russetreff.

Prins Georgs bastion, Festningsbyens søndre halvbastion. Den hadde tidligere en bestykning på hele 24 kanoner. Kruttårnet på bastionen er fra 1736. Det disponeres nå av Fredrikstad Museum. Prins Georg (1653-1708) var Christian V’s yngre bror, g.m. dronning Anne av Storbritannia.

Polti' Anders var en byorginal på hils med de fleste. Han var en streng og myndig mann som vi ungene hadde stor respekt for. Anders var ingen ordn'tlig polti, men hadde nok en stor drøm om å være det.
Uniformen bar han med stor verdighet der hn spankulerte målbevisst bortover gata med hendene på ryggen. Bysten av han troner nå på en sokkel i enden av Nygårdsgata.

I denne haven lå det en gang en gammel trevilla i sveitserstil med eplehave og bærbusker. Mot Glomma sto en svær pil med greinene hengende over vannet, og de spisse, sølvgrønne bladene skimret i sollyset. Det var 'Mitt tre'! Under hvert måltid fra kjøøkenbordet kunne jeg betrakte det flotte, majestetiske treet. Villaen ble revet, og et nytt boligkompleks reiste seg. Pila kom i veien for utsikten til beboerne. Mer og mer av den ble ulovlig hogd vekk før noen fikk satt en stopper for hærverket, men da var det for sent. Treet døde, og nå står den tørre, nakne stammen der uten bark og sevje til skrekk og advarsel.
Flere ganger har jeg tenkt... om bare en kunstner kunne ha reddet skremslet, tenk om det kunne vært skjært ut figurer av det som er igjen, tenk om en 'Gustav Vigeland' hadde sett formene disse greinene danner. Det hadde vært noe å vise fram, noe å ta vare på for ettertida...