Det er i alle fall ikke dager med frykt og uro i gatene, angst for å ikke å få brød til dagens måltider, eller sove med en kølle under hodeputa! Det er hva mange egyptere gjør nå!
Armebåndet mitt som skal beskytte mot det vi er redde for, ble kjøpt på museet i Kairo. Der hadde det nok ligget en stund, for da jeg var på kafé i Strømstad et par måneder senere, røk hele snøret som steinene var tredd på. De trilla under bordet, mellom stolene, bortover gulvet.... borte vekk var mange av dem på et blunk.
Armbåndet ble sendt tilbake til museet i Kairo med noen bekjente av reiselederen vår som tilfeldigvis ikke bor langt unna meg, for å bli reparert. Det kom tilbake i like dårlig forfatning med beskjeden om at ingenting kunne gjøres fordi de ikke lenger hadde kontakt med kunstneren!
Gullsmeden jeg brukte til reparasjoner, kunne ikke hjelpe meg med å skaffe nye steiner. Det var rav, turkis og lapis.
Da var det bare å brette opp ermene og ta jobben sjøl. Jakten på steinene, rene tittelen på en film, startet umiddelbart, og den førte meg til Praha der jeg kjøpte de turkise i alkymistgata på toppen av Hradcany, til Bangkok der jeg kjøpte et halsbånd med lapissteiner på en fabrikk, og til Barcelona der jeg kjøpte et ravsmykke i ei lita sjappe i en bakgate ved stranda!
Med steinene på plass i posen, dro jeg tilbake til gullsmeden min som i mellomtida hadde lagt ned virksomheten og verkstedet. Byen er liten, og folk kjenner folk, og jeg har en fetter som er stefaren til gullsmeden! Så jeg troppa opp privat og ba om å få armbåndet reparert. Ikke noe problem...
Jeg var tålmodig, og over et år gikk uten at jeg hørte et livstegn fra gullsmeden. Endelig tok jeg opp mobilen og sendte en sms: Kan du gjøre ferdig reparasjonene før jul, jeg skulle så gjerne ha hatt....
Svaret kom promte: Jeg har gjort det ferdig for lenge siden. Har bare glemt å gi beskjed!
Alle sorger og savn var glemt på et blunk. Også ravkulehalsbåndet fra La Gomera, julesmykket mitt, fikk jeg tidsnok tilbake til jul.... i låsen på det har jeg hengende en blå emaljert lotus i sølv - kjøpt i Kairo!
Se også tilsvarende innlegg:
http://viltogvakkert.blogspot.com/2011/01/forfatteren-bahaa-tahers-kamp-for-et.html
http://www.beritblindheim.no/smykkesteiner
.JPG)
Vakkert armbånd somjeg tenker du må være veldig glad i siden du har lagt ned så mye arbeid på å få det reparert.
SvarSlettJeg var på cruice på Nilen jula 2009, en uforglemmelig tur i en fantastisk kultur.
Skal si du har utvist stor tålmodighet, men så er det virkelig et vakkert armbånd.
SvarSlettTakk for oppklaringen når det gjaldt IF. Jeg får ikke tid til å se gjennom alt som er skrevet hvis jeg ikke er innom bloggen hver dag, og det er jeg faktisk ikke. Det er så mye annet som også krever min tid.
Klem
Du er tålmodig!Og smykket var fint.
SvarSlettMin førtefødte datter er gift med en egypter.
Han er fra Kairo.Der det ikke mye festlig om dagen.Han har sin mor, sine søsken og ellers mye slekt der nede, det er så skremmende.
Mine to barnebarn er 2 søte egyptiske/norske prinsesser.Jeg håper det roer seg der nede.