N, ABC-Skandinavia

.

Forberedelse til åpning og åpning!

Norsk Dukketeater Akademi ble startet som et treårig prøveprosjekt 1991-94 med studenter fra Danmark, Norge og Sverige, finansiert av stat, fylkeskommune og Fredrikstad kommune. Videreutdannelse i figurteater ble gjennomført i 1995/96 i samarbeid med institusjoner i Praha i Tsjekkia. Den nye kunstfaglige utdannelse er fra 1996 organisert innen Høgskolen i Østfold. Navnet ble da endret til Akademi for Figurteater.

Her var jeg ansatt fra juni 1991 som assisterende prosjektleder, men endte opp som administrativ leder. Det ble en helt annen jobb enn den jeg hadde søkt på. Jeg hadde hatt et håp om å være mer delaktiv i den pedagogiske virksomheten, ikke sitte med ansettelser, lønninger og annet kontorarbeid, så året etter var jeg tilbake i min gamle jobb -i nærkontakt med elever! Akademiet holdt til i Mulvad-gården, senere Gamlebyen skole. Navnet skiftet til Akademi for scenekunst. Fra neste skoleår flytter de inn i nye, flotte lokaler på Værste.

Nygaardsgaten, Vestsidens hovedgate, går i syd-nord-retning fra Phønixplassen til krysset med Farmanns gate/Brochs gate, hvorfra gateløpet fortsetter som Glemmengaten også kalt Glade hjørne. Gaten følger traséen til den Gamle kongevei over Nygaards grunn. I omtrent halvparten av gatens lengde grenser østre side til Kirkeparken og Lykkebergparken. På vestre side er det dels vel bevarte bolighus fra siste fjerdedel av forrige århundre, dels moderne kombinerte forretnings- og bolighus. Nordre del av gaten er nærmest totalt fornyet etter 2. verdenskrig, og er helt dominert av moderne forretningsbygg. Fra slutten av 1970-årene er strekningen fra Dr. Giebelhausens gate til Brochs gate omlagt til gågate.
Nr 1, mot Phønixplassen, er trelastgrosserer Ernst Pays villa i «engelsk stil» fra 1870-årene, ominnredet til kontorer i 1983 (jfr. Payholmen). Murbygningen på hjørnet mot Turngaten er Victoria Hotells nye bygning fra 1938, reist etter at hotellets trebygning var brent i 1936. Nr. 5 i sveitserstil var opprinnelig trelastgrosserer Mathias Skotvedts bolig, men har siden 1911 vært Fredrikstad Handelsstands Forenings klubblokaler. Huset er i 1986 utvidet med tilbygg som i alle detaljer er utført i harmoni med husets opprinnelige stilkarakter. Hjørnegårdene til Riddervolds gate, nr. 11 og 13, i henholdsvis jugendstil og nyrenessanse, er bygd i siste del av 1800-tallet. De har tjent som lokaler for private bedrifter og offentlige kontorer. Nr. 13 var lokale for Fredrikstad postkontor fra 1918 til 1967. Denne bygningen er restaurert og ominnredet til bruk for arbeidsformidlingen. Også den lyse 1890-tallsgården litt lenger nord i gaten, nr. 32, har i sin tid huset postkontoret. Gaten mot øst langs denne heter Asylgaten etter «Børneasylet» som lå på motsatte hjørne. Den tunge granittbygningen med buede jugendvinduer i hovedetasjer, nr. 17 på hjørnet av Vibes gate, er Norges Banks avdelingskontor, reist i 1916. Trebygningen ved siden av, nr. 17 B, opprinnelig et bolighus, senere i årtier butikklokale, ble i 1995 restaurert og ominnredet tilkontor for bispedømmerådet. Den store teglstensblokken litt bortenfor og på den andre siden av gaten, nr 22/24, er kinokomplekset «Blå Grotte» og «Speilet». Umiddelbart nord for kontorbygget på hjørnet av Dr. Gibelhausens gate er det atkomst til Nygaardsplassen. Nr. 21, bygd 1938, har navnet «Berggrafgården» etter byggherren murmester Aksel Berggraf (d. 1945). Den er bygd etter tegning av arkitekt Arthur Brynhildsen. Fredriksstad Blads hjørnegård, nr. 29, er bygd 1961, arkitekter Ernst og Arthur Brynhildsen. Et tilbygg til denne, tegnet av arkitekt Per Bjar, er reist i 1996. En av de aller nyeste forretningsbyggene i den nordlige delen av gaten er nr. 36/38 «Ambjørnsengården», bygd 1985 etter tegning av arkitekt Per Christian Pedersen. Nr. 45, «Bardagården» var den første «funkis»-gården i sentrum, bygd 1937/38. Ovennevnte arkitekter Brynhildsen har også tegnet Kreditkassen og Hotel Citys felleseie, nr 42/44/46, og sparebankens gård, nr. 55. Den gamle tregården, nr. 48, er i 1995 overtatt, restaurert og ominnredet i gammel stil av firma Ferner Jacobsen A/S (etabl. i Oslo 1926, filial i Fredrikstad fra 1971). Helt i nordenden av gaten er reist et minnesmerke, i form av et portretthode, utført av billedhuggeren Ole Jacob Ihlebæk, over byorginalen Anders «Pol’ti». Utstyrt med «uniformslue» overvåket Anders (Johansen) sent og tidlig at alt gikk riktig for seg i de sentrale bydeler, alltid blid og hjelpsom.

Hovedgata besto tidligere av mange idylliske trehus, men to store branner på 60-tallet gjorde det av med dem, og rivinga av bebyggelsen kunne starte. Trehusa måtte vike for store forretningsgårder med speilblanke vindusfasader, og byen bar etter hvert mer og mer preg av å være et moderne sentrum til politikernes og kanskje handelsstandens glede. Borte var smugene, sjarmen og særpreget som småbyen hadde. Noen få hus ble stående igjen til minne om forne dager.

Midt i gata er det mulig å strekke på beina, ta seg en hvil eller bare sitte ned og se folk passere. Men bli ikke lurt! Sofaen eller putene er verken myke eller behagelige. De er nemlig laga av betong! Og liksom TVen var ment til å sende animasjonsfilmer i. Det har bare blitt med ideen.

Bilde kommer

Nøkleby (av gmln. Myklibyr = storgård), det nordøstre området av Vestre Fredrikstad, grensende i nord til Råbekken og til elva i øst. Vestover strekker N. seg til Gamle Kirkevei, sørover til Leiegaten/Dr. Opsands vei. En høyde i sørøstre hjørne kalles Nøklebyberget og elvebredden nedenfor Nøklebystrand. Området går helt i ett med Lisleby. Både i vest, mot Leie, og i øst, kalt Lillegaard, var det tidligere store gartneribedrifter. Ellers er Nøkleby først og fremst preget av boligbebyggelse som for en stor del er fra etterkrigstiden, selv om utbyggingen begynte alt i 1870-80-årene.

Nøkledypet, tidligere også Løkkedypet, smalt sund mellom Isegran og Kråkerøy. Veibro over sundet forbinder de to øyene. For noen årtier siden var N. nesten gjengrodd av siv. Det er mudret opp og sundet anvendes nå som småbåthavn. Navnet betyr det «store dypet», i motsetning til et mindre sund som i gammel tid skilte den nåværende nord-østre odden fra resten av øya.

Her hadde vi bryggeplass fra jeg var 14. Da faren min gjorde seg av med båten sin, fikk vi overta plassen. I forfjor lagde kommunen ny brygge, og vi ble tilbudt å leie på åremål. Vi kunne dermed risikere et år å stå uten bryggeplass til båten. Det ble for risikabelt. Det resulterte i at vi søkte brggeplass andre steder. Nå ligger 'bowrideren' var på Rød brygge på den andre siden av øya.