Snapdragon

xxx

Antirrhinum - løvemunn

I am a Snapdragon     What Flower Are You?

xxx

Award 1

Award 1

En overaskelse ventet meg fra Villrose, en award, min første. Skikkelig hyggelig å få en liten berømmelse.
Men som med de fleste priser følger det en oppgave.
Denne er å sende awarden videre til 15 nyoppdagede blogger. Jeg skal love å gjøre så godt jeg kan selv om det kan ta litt tid.
Kanskje flere av dere allerede har fått denne utmerkelsen. Da sier dere bare som Nasse Nøff - med ny vri, "Ja takk alle sammen!"
Det betyr at mange synes jobben dere gjør, er kjempbra!
 I første omgang sender jeg awarden videre til

Hilde som startet å blogge på min oppfordring (om jeg ikke tar feil?) Det rare er at jeg aldri har sett Hilde, kjenner bare såvidt mora hennes som er venninne av søstera mi!
Hagen på Granheim
Og til Wenche som tok kontakt fordi vi er interessert i norrøn mytologi og lokal kulturhistorie begge to.Wenche har jeg faktisk møtt i etterkant.
Toll og sitroner
Hos Wenche traff jeg Anja som ga meg mange tips om Marokko og som har en vidunderlig have jeg nyter på bloggen. Anja er gammel i gamet, men fortjener denne awarden likevel!
Anja Hill 2
Mia - du har jo fått awarden, så deg hopper jeg over! Jeg skulle gjerne ha gitt deg en ;:O))
Bente på Bellas blogg er min beste venn på jobben. Bente fortjener en award for å få et spark i baken til å fortsette bloggingen om sitt spesialfelt: Gamle hus og interiører i Bohuslän. Til orientering: Bente er fullblods norsk med sommerhus i Smögen.
Bellas Blogg
Deretter følger Arboakticum som har en stilfull blogg med masse interessant stoff om livet på et torp!
Som noen og enhver kunne tenke seg å ha... Verdt en titt av flere!
Aborarkticum
Carjan som er med på det meste av utfordringer, konkurranser innimellom pleing av planter, og uerfaren drivhuseier som jeg! Startet å blogge samtidig gjorde vi også!
Carjans växthus
Pusepilde i Det lille huset i skogen har også drivhus. Håper på å kunne utveksle gode råd etterhvert!
Det lille huset i skogen
Elisabeth har en veldig variert blogg. Der finnes noe for enhver smak...
Elisabeths skriblerier
Så Hanne med og hennes grønne lykke. Har du fått drivhuset ditt? Har blogget siden mai.
Grønn lykke

Og Jenny med det  STORE  grønne hjertet som sikkert også Mia vil gi en award til!

Mitt grønne hjerte

SÅ til Kari som jeg tilfeldigvis oppdaget. Kari er kurvkunstner med mange herlige kurver på samvilligheten!

Karibaskets

For alle fugle  OG katteelskere er Kathrinehagen midt i blinken!
Kathrinehagen 2009
Rugosa er verdt å følge for oppdateringer på kunsfronten! Men hun har allerede får award. Gratulerer!
Lisa har tatt initiativ til et månedsfotografi. Følg med på hennes blogg!
NuMo´s
Jeg falt for Lises lay-out. Hun er en quitltequinde til fingerspissene!
Lise´s blogg

Å, en igjen. Hvem blir det?
Jo, damen bak Primula og mere til som startet å blogge i juli!
Se her, det handler om mer enn primula!

Håper dette gir nye bloggvenner! ser jeg har to awarder gitt til samme blogger som Villrose. Det betyr dobbel glede for damene bak dem!
xxx

Drømmer

Drømmen

Hilde fra Hagen på Granheim skrev i går at ho skulle på drømmetydingskurs. I forbindelse med et psykodramakurs jeg deltok på for noen år siden (jøss, hvor mye jeg har vært med på, at jeg fikk tid, ja, det var lenge før jeg startet å blogge!), fikk deltakerne også innføring i det å tyde drømmer.
Det jeg husker fra kurset er hvor viktig det er å skrive ned drømmene sine rett etter at man våkner.
Jeg har ingen notisbok liggende på nattbordet, men i dusjen kom drømmen fra i natt tilbake som lyn fra klar himmel.
Vanligvis er det kjedelig å høre på andres drømmer, det er så lite engasjerende for andre enn en selv. Jeg unngår også å skrive for personlig på bloggen min og hopper over blogger der jeg føler jeg er flue på veggen i andres innerste sfære, men nå gjør jeg et unntak!
...Fordi dette forteller litt om hvordan drømmene våre er med på å bearbeide hva vi har vært opptatt av i den siste tida.
Dere som har lest de siste innleggene på bloggen min, vet at jeg har skrevet om unge jenter som lever i kulturer der de blir giftet bort unge. Og jeg har også fått beskrevet av en engstelig lærer en historie om en elev som nettopp har sluttet skolen, og skal dra på tur tilbake til foreldrenes hjemland. Læreren spurte om hun gledet seg, og svaret var nei!

I drømmen går jeg sammen med søsteren min, en venninnne og noen flerer "ukjente" (tåkelagte ansikter). Vi skal på besøk til en familie fra India som venninna mi kjenner og vet hvor bor. I det virkelige livet har vennina mi hatt jobb der mange av oppgavene har vært å hjelpe elever fra innvandrerfamilier.
Vi stopper på et gatehjørne. En  kjellerdør står åpen, og vi titter inn. Det er en hall full av farverike mennesker, med mange bord og flere serveringssteder der de tilbyr mat fra mange kulturer - altså flere små restauranter under samme tak.
Vi går nysgjerrige inn, og midt i rommet står familien vi er på vei til å besøke. Vi blir stående og får smakebiter av forskjellig mat. Plutselig er familien og følget mitt vekk, og jeg går alene mellom bordene. Så kommer ei lita jente på ca. tre år bort til meg. Det viser seg å være en av døtrene til dem jeg skal til. Hun er også "gjenglemt". Godt, jeg kjente jo ikke veien til huset deres.
Jeg løfter jenta opp, tar sjalet hennes rundt den lille kroppen og går ut i mørket. Vi småprater mens vi går videre opp bakken, svinger til venstre og inn i et lokale der det er en luke i langveggen. I luka sitter en mørk mann.
Han roper på oss og kommer med en jakke som har samme mønster som buksa til jenta. Grønn med små ruter. " Du har glemt denne," sier han til jenta. Så går vi videre gjennom en dør ut av det relativt tomme rommet og kommer ut på baksiden av huset. Vi klatrer opp noen merkelige trapper som er laget av esker med flott innpakkingspapir. Fjellknausen er litt bratt, og noen av eskene ramler ned. Da åpner inngangsdøra til familien seg, og "hele" jentas famile står i døråpningen og ønsker oss velkommen. Ingen dramatikk, de er bare glade for å se oss!
Der slutter drømmen.
Den hadde mer i starten, men det er gått i glemmeboka. Drømmen er spekket med symboler og kan sikkert være interessant å tolke i detaljer, men det gjør jeg ikke. Det for bli med denne beskrivelsen og opplysningene om det som har opptatt meg den siste tida.

Kanskje Hilde har en kommentar?

Et lite a propos, se innlegget om Herman Hebler over!

I intervjuet i Heblers rosehave i sommer, kunne kunstneren berette at han drømte mye, og ofte førte drømmene til stor kunst.

Drømte i bilder

- Jeg husker en gang; jeg tror det var i 1960, sa han. Det var da han sov alene på en divan, og våknet midt i et mareritt om fugleklør som satt fast i hodet. Han spratt opp og begynte å male, men ble i ettertid redd for at følelsene hadde tatt helt overhånd.

- Men bildet ble bra, jeg vant priser med det, kunne han fortelle.

25. november var jeg og hørte Herbjørg  Wassmo fortelle om hvordan hun blir inspirert - Dinas bok er blitt til pga en drøm! Hvilken kilde drømmer er...

Klipp fra SA: http://www.sa.no/kultur/article2944069.ece

xxx

Maria Magdalena, parfymens beskytter

Maria Magdalena, parfymens beskytter

Selvom kvinner naturligvis kan ha brukt duftmidler lenge før, er den eldste parfymen vi kjenner til, fra det 5. dynastiet i Egypt, fra 2498- 2345 f. Kr. I en grav fant arkeologer parfymeflasker som fremdeles luktet av restene etter de opprinnelige, velduftende oljene.
Et veggmaleri fra 18. dynasti, 1570-1293 f. Kr. viser en spesiell form for egyptisk parfyme. Noen kvinner på fest har ved begynnelsen av festen fått en kjegle med duftende fett på hodet. I takt med at festen skrider fram, og selskapet kommer i løftet stemning, smelter fettet og renner gjennom håret, ned i hodebunnen, på kroppen og klærne.
Den parfymerte kjeglen har trolig vært lagd av talg tilsatt harpiksene myrra og virak og planten bukkehorn.

Som regel ble parfymene basert på dyre- eller planteoljer tilsatt duftstoffer som aknel eller oregano. Denne måten å framstille parfyme på ble videreført av grekerne og senere av romerne. Men etter Romerrikets fall gikk bruken av parfyme i glemmeboka. De duftende parfymene dukket først opp igjen i Frankrike i renessansen og hadde sin storhetstid under Ludvig 15.
Men da var det mer vanlig å lage parfyme av alkohol tilsatt vann og duftstoffer. Bruk av såpe var ukjent på den tida! I dag kan parfymer inneholde mer enn 100 forskjellige duftstoffer for å skape en helt eksakt duft.

Klipp: Illustrert vitenskap 14/96

 

 Maria Magdalena en tegning av Leonardo da Vinci

 

 

En gruppe franske arkeologer hevder at de har funnet en parfymekrukke som likner på dem som ble brukt av kvinnen som Bibelen forteller vasket Jesus sine føtter med det lange håret sitt.
Arkeologene kom over denne store krukka da de holdt på med utgravinger i byen Magdala, på vestbredden Genesaretsjøen, nå okkupert av israelerne som kaller den Migdal. Krukka som ble funnet i et svømmebasseng, var veldig godt bevart, og funnet regnes som veldig betydningsfullt! Navnet Magdalene betyr fra Magdala.
Maria Magdalena kan ha brukt en tilsvarende parfyme da hun vasket Jesus føtter.

Caravaggios Maria Magdalena malt i 1597,   

henger nå i Doria Pamphilij galleriet, Roma, 

122,5x98,5 cm

Caravaggio har malt Maria rett før hun kommer til å helle ut litt parfyme for å ofre den. Magdalenas attributt er en liten krukke fylt med den velduftende oljen nardus som på latinsk er kjent som Pliny Natural History XXI.70. Den kommer sannsynligvis fra den indiske ørkenplanta Nardostachys jatamansi, også kalt spikenard. Planteolja er gyllen eller har en farve som Magdalenas hår.

Kilde: http://traumwerk.stanford.edu/philolog/2009/03/caravaggios_mary_magdalene_ult.html

Kilde: http://magdalenesmusings.blogspot.com/2006/09/costly-perfume-mistaken-identity.html

 

Indisk  spikenard

http://www.oller.net/spikenard.htm

Boka "Parfymen" av Patrick Süskind fra 1985 handler om jakten på den helt spesielle duften. Den er blant de bøkene som har satt dypest spor hos meg!

Se også: http://magdalhnh.blogspot.com/2009/01/woman-with-alabaster-vial.html
xxx

Hennafarving

Hennafarving

Bildet er sakset fra dagens avis under overskriften "Verden rundt" og viser ei ung jente fra newar-folket i Nepal med hånddekorete hender. Jenta skal giftes bort til trefrukten Bel under en seremoni de kaller Ihi i Katmandu. Det er hennes første ekteskap. Om et år blir jenta giftet bort til sola. Det tredje ekteskapet er hennes siste. Da giftes jenta bort til mannen og partneren for resten av livet.

Håndkunst
Tatovering med henna - også kalt mehndimaleri (det indiske navnet på henna) - er i høyeste også blitt grad mote på våre breddegrader. De vakre rødbrune mønsterne på huden er en eldgammel tradisjon. Indiske kvinner og berberkvinnene i Nordafrika har i årtusener smykket seg med hennadekorasjoner til festlige anledninger. Etter en tid forsvinner farven igjen, og så kan huden på nytt smykkes med nye mønstre til nye anledninger.
Opprinnelig hadde farver og symboler en magisk betydning for eksempel i fruktbarhetsritualer og som trolldom mot onde krefter.

Hos berberne blir tatoveringens kunst ført videre fra mor til datter. Berberne var Nord-Afrikas opprinnelige folkeslag. I dag lever kun få rne berberstammer ved kanten av Sahara. Til tross for kolonialisering og undertrykkelse har de tusenårgamle mønsterne og symbolene overlevd og er i dag en levende tradisjon.
De "fem" beskytter mot ulykker.
Stjerner eller fantasiplanter med fem takker eller blad er i Nordafrika veldig utbredt som et motiv som beskytter mot ulykke.
Hånden dekorert med symbolene kalles "Fatimas hånd".
I India er Livets tre et typisk mønster. Det hevdes at frukter fra mange trær kan oppfylle alle ønsker.
Henna beskytter nesten 100% mot solens uv-stråler, og den gir huden en bløt og smidig overflate.
I tillegg løsner hard og tørr hud, så det er god pleie for huden.
På nyåret vil jeg få anledning til å besøke en henna-salong i Marokko. Så spørs det da om jeg kommer ut igjen med flott dekorerte hender!

Ordet hygiene er gresk og kommer av det greske ordet hygieia, som betyr sunnhet. I gresk mytologi er Hygieia sunnhetens gudinne. Hun er datteren til Asklepios som levde 600–500 f.kr. Kosmetikk kommer fra det greske ordet kosmein, som betyr å gjøre vakker.
I Egypt fikk en tidlig kjøpt ulike produkter til skjønnhetspleie, men de fleste lagde nok mesteparten av de kosmetiske produktene hjemme. Det var kvinnens oppgave å lage disse. Også de gikk i arv fra mor til datter. De kosmetiske produktene ble gjennom handelen fraktet til landene rundt Middelhavet. Dermed ble produktene og kjennskapen til kosmetiske produkter kjent utover større områder. Henna og lakmus ble brukt til å farge huden, mens bly ble brukt til å bleke huden.
http://www.lilleborg.no
Hennapulver påført med rougepensel gir fin farve til vinterbleke kinn!

 

Hårfarving
Hennabusken (Lawsonia inermis) er en plante som har blitt brukt til hårpleie og farging i et millenium. Kvinnene i renessansens Firenze var kjent for å ha et strålende hår med rødskjær i fordi håret ble behandlet med hennapulver. Det gir skinnende farger og en silkeaktig glans til håret.
Planta hører hjemme i middelahvsområdet, Midtøsten og India.

Sånn gjør du:
1 kopp henna pulver og en teskje vegetabilsk olje. Bland hennapulver og kokende vann og tilsett den vegetabilske oljen. Tilfør henna jevnt i det vaskede og håndkletørrede håret. Dekk så håret med aliminium eller plastikkfolie og hold det varmt med et håndkle. La det virke i ca en time, og vask og skyll håret nøye. Det styrker hårstrukturen, øker hårkvaliteten, gir et luksuriøst skinn og bekjemper hårproblemer som oppstår på grunn av ytre påvirkning.
http://www.naturkosmetikk.no/

Henna var det første farvestoffet jeg brukte på håret mitt. Det ble ganske vellykka. Håret fikk en fin, gyllen glans. Jeg kjøpte alltid farvepulveret på apoteket og blandet det inn i hårkurmiddel. Slo dermed to fluer i et smekk!
"Nøytral henna" er en plante som heter Cassia. Gir ingen farge, men gir utrolig flott glans i håret.
"Sort henna" er heller ikke henna men Indigo. Indigo kan blandes med henna for å oppnå alt fra mørk brun til kastanje, kobber, mahogny farver. Eller den kan brukes etter hennafarving for å oppnå helt sort hår.
http://hennaforhair.com/
http://www.hennapage.com/

Kilder: Tatovering med henna av Ulaya Gadalla og Margot Ibrahm

xxx

En gammel bro, et gammelt bilde

En gammel bro, et gammelt bilde

Dette er en av mine favorittbroer. Visst finnes det topp konstruksjoner av broer fra vår tid, estetiske byggverk som vi bare kan beundre. Jeg har sett dem i Valencia, i Sevilla, i Sunningesund i Bohuslän- og jeg har sett imponerende smijernsbroer i Budapest, i Sydney, i London og monumentale steinbroer i Praha, i Paris og i Roma, men ingen er som Vindebroa i Gamlebyen. Den har virkelig sjel. Den har historie. En historie som jeg er en del av.

Den er opprinnelig fra 1667, men har flere ganger blitt bygd om. Broa var tidligere smykka med farverike treskulpturer. Broklappen ble heist opp mellom tappenstrek og revelje. Til dette arbeidet trengtes opp til 30 soldater. Kom postrytteren for sent, ble postsekken sendt over vanngrava ved hjelp av en løypestreng.

Det merkelig er at jeg ikke kan finne et bilde av den fra senere tid, bare et i svart-hvitt fra 1969!
Jeg må se å få tatt noen mye bilder av den...

Se nyere bilder og mer informasjon her:
http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Vindebroen_i_Fredrikstad

Se flere bilder av broer på torsdagsfoto:

xxx

I for ild, ABC tema

I for ild, ABC tema

Jeg ser meg omkring... hva starter på i ?

Selvsagt ilden som varmer i peisen denne sene novemberkvelden.

Nå er det farvel til trærne som ble hogd i fjor sommer.

Jeg setter enorm pris på alle de fire elementene:

Jorda jeg graver i og som gir næring til vakre blomster i haven.

Vannet som jeg bare elsker å se på ....og å bade i når det er varmt og godt!

(Bare se på viltogvakkertpareise! Bilder av hav, hav, hav)

Lufta i ren, frisk natur. Hva er vel deiligere?

Og til slutt herlig varme fra knitrende flammer når det er tid for å være inne.

Og speilrefleksen er tilbake på plass. Godt er det selvom kompaktkameraet har gjort en ok jobb.

Mer på bokstaven finnes på:

xxx

Blomstrende fredag, jubileumsroser

Blomstrende fredag, jubileumsroser

Gratulerer med jubileumet for blomstrende fredag, Katarina!
Det er alltid hyggelig å få en oppmerksomhet i form av en rosebukett. Den er nydelig den du har bilde av på bloggen din.
Roser varer jo ikke evig  - selv ikke tørkede roser.
For å forlenge gleden pleier jeg vanligvis å lufttørke dem og ha dem framme til de har mistet glansen, og støvet har lagt seg på dem. Og når de er ute av huset, ja da har vi bloggen å se på.

Setter veldig stor pris på den jobben du gjør ved å invitere til blomstrende fredag. Det er alltid noen vakre blomster å nyte synet av på sidene til alle som linker seg på!
TAKK!
xxx

Mer om det gylne snitt

Mer om det gylne snitt

En vakker gammel fossil!

Tallet phi er definert ut fra det gylne snittet som er det punktet (C) som deler linja (AB) i to deler slik at forholdet mellom hele linja og det største linjestykket (CB) er likt forholdet mellom det største linjestykket (CB) og det minste (AC).

Dette forholdet kalles det gylne snitt og kan regnes ut til å være 1,618 med en uendelig rekke desimaler  - det vil si phi. Denne delingen synes å være optimal og oppfattes som harmonisk for øyet.

Legg merke til at bokstavbetegnelsene ikke er like i disse to illustrasjonen! Den over er hentet fra artiklen i Illustrert Vitenskap jfr. innlegget under.

Konstruksjon av det gylne snitt:
1 Tegn et linjestykke AC = 10 cm
2 Konstruer en normal i C.
3 Halver AC (midtnormal).
4 Sett passerspissen i C med åpning like stor som halve AC, og sett et merke på normalen med denne lengden. Da har du funnet E.
5 Trekk linja AE.
6 Sett passerspissen i E. Bruk EC som størrelse på passeråpningen, og sett av et punkt på AE med denne åpningen. Da har du funnet D.

7 Sett passerspissen i A. Bruk AD som størrelse på passeråpningen, og sett av et punkt på AC med denne åpningen. Da har du funnet B.

Linjestykket AC er delt i det gylne snitt i B. Forholdet mellom den store og den lille delen er lik forholdet mellom hele linjestykket og den store delen.

Sneglehuset er funnet på en strand et sted.

På samme måte kalles et rektangel gyllent når forholdet mellom lengste og den korteste siden er lik
phi.

Dette rektanglet har en egenskap som gjør det spesielt i forhold til alle andre rektangler:
Skjærer man vekk et størst mulig kvadrat på den ene siden, resulterer det i et nytt rektangel - som også
er gyllent. Skjærer man enda en gang til vekk et størst mulig kvadrat, vil det resultere i et nytt gyllent rektangel - prosessen kan fortsette i det uendelige.

Hvis vi forbinder rektanglenes hjørnepunkter som alle er gylne snitt som på tegningen, blir resultatet
en logaritmisk spiral. Det er denne spiralformen som forekommer overalt i naturen. Det gjelder bl.a. vindingene i sneglehus, nautilusskall og et spesielt soiralmønster som dannes av solsikkeblomstens frø.

Det viser seg at blikket vårt faller på det punktet som deler en flate i det gylne snitt. Derfor er ofte øynene i et portrettmaleri eller det kunstneren vil at vi først skal rette blikket mot, plassert i delingspunktet mellom linjer, såvel imaginære som virkelige, i et forhold likt phi. Kunstneren trekker opp hjelpelinjer tilsvarende det gylne snitt slik at han vet hvor han skal plassere horisontlinja og  hovedmotivet f.eks. i et landskapsmaleri.

Her er det mulig å fordype seg i dette utrolige fenomenet.
Helt fantastisk!


http://www.thesco.org/blog/Fama/56/156
http://www.thesco.org/blog/Fama/56/64
http://www.thesco.org/blog/Fama/56/435

http://youtube.com/watch?v=BoSHh_zF4eo
http://www.afl.hitos.no/mahist/geometri/
http://akantus.samlaget.no/tekst.cfm?id=42-0-1&tekstid=436
www.det-gylne-snitt.no/inger_hoff.html
www.oisteing.com/filer/matematikk/fibo.ppt 
http://www.numerologen.no/index.asp?mid=68&mid2=204 
http://www.rockfoto.no/index.php?option=com_content&view=article&id=57:det-gyldne-snitt&catid=1:siste-nytt&Itemid=68 
http://kunsthistorie.com/fagwiki/Det_gylne_snitt 
www.caspar.no/tangenten/2004/det_gylne_snitt_komplett204.pdf  

I utgangspunktet er ikke bildeformatet i det gylne snitt, så illustrasjonene stemmer bare sånn noenlunde!

xxx

Blomstenes geometri, det gylne snitt eller phi

Blomstenes geometri

Hva har roser og renessansemalerier til felles med svarte hull? Svaret er at det spesielle tallet 1,618 - med et uendelig antall desimaler - dukker opp i forbindelse med alle tre fenomener.
Tallet som  også kalles det gylne snitt eller phi etter det greske tegnet , har fascinert matematikere, arkitekter, biologer og mange andre, deriblant meg, i århundrer, for det forekommer hele tiden i nye og uventede sammenhenger.
Studerer man en tilfeldig plante i haven. vil phi med stor sannsynlighet være en del av plantens utforming av enten blader eller blomster. For eksempel vil det være en vinkel på ca. 222,5 grader mellom nabokronblader på en rose. Dividerer man denne vinkelen med en komplett sirkel på 360 grader, blir resultatet nettopp phi! I følge beregninger skygger en plantes blader minst mulig for hverandre ved akkurat dette forholdet.
Lista er endeløs: Det gylne snitt forekommer i forbindelse med formen på konkylier og galakser, utsving i børskurser og avstanden mellom kjernene i et eple. Selv de aller minste deler innordner seg tilsynelatende etter det gylne snitt.

Kilde: Illustrert Vitenskap 14/2003

xxx

Plantefibre, bomull

Bomull

Bomull er en art i slekten Gossypium i kattostfamilien. Bomullsfiberen er hår på bomullsplantens frø. De tilhører gruppen cellulosefibere og er uten sammenligning den mest anvendte tekstilfiberen over hele verden. Plantene er flerårige urter eller små busker, men dyrkes oftest som ettårige. Bladene er håndfliket. Blomstene er store, gule, røde eller hvite.
Bomullsplanten har vært dyrket fra de eldste tider. Ved utgravninger i India er det påvist at bomull var dyrket der så tidlig som 3000 år f.Kr. Bomullsdyrking i større stil tok først til ca. 1750 og utviklet seg hurtig til å bli den helt overveiende produksjon av tekstilmateriale. Nå dyrkes bomull overalt i det varme beltet mellom ca. 35–40° n.br. og 35–40° s.br., men storparten dyrkes nord for ekvator. De største produsentene er USA, India, Kina og Egypt.

Bomullsfiberen

Bomullsfrukten er 3- til 5-delte kapsler på størrelse med en valnøtt. I hvert av kapselens rom finnes 3 til 8 bomullsfrø besatt med frøull. Under modningen brister kapslene, og frøullen blir liggende åpen for plukking. Bomullshårene er 20–50 mm lange, 0,02 mm brede, og encellete. Celleveggen består av ren cellulose og er utvendig dekket av en hard hud av voks, harpikser m.m. som gjør hårene vannavstøtende. Denne huden fjernes ved bøking og bleking av bomullen. Langs midten av fiberen går en kanal som i vekstperioden er voluminøs, men som ved tørking faller sammen og får en flatklemt form. Denne kanalen inneholder i tillegg til døde rester av protoplasma og kjernen av den opprinnelige cellen også fargestoff som gir bomullen dens naturlige farge. Håret har en vridd form som sammen med den flatklemte kanalen gjør det lett å skille bomull fra andre fibere under mikroskopet. Fibernes modenhet og jevnhet har stor betydning for spinnbarhet og fargeaffinitet og er derfor viktige egenskaper ved fremstilling av garn og vevnader.
Generelt kan man si at bomullens kvalitet øker med tiltagende lengde og finhet, modenhet og jevnhet. Fibernes spiralform sammen med en ofte nokså ujevn overflate gjør at bomull i naturlig tilstand ofte virker matt. Ved mercerisering (behandling med natronlut under strekk) mister bomullen delvis den vridde formen og får en mer rund tverrsnittsform samtidig som glansen øker. Behandling av bomull med flytende ammoniakk gjør fiberne mykere og fører til en reduksjon av mengden kjemikalier som trengs for å gjøre et bomullsstoff strykefritt. Et enkelt hår kan tåle en belastning på ca. 0,1 N med en gjennomsnittlig bruddlengde på 35 km. Karakteristisk for bomull er at strekkstyrken øker med nærmere 30 prosent når den blir våt.
Behandling av bomull for fremstilling av garn består i: åpning, rensing og blanding av fibermassen fra flere baller, utskillelse av kortfibret og forurenset materiale ved hjelp av en ballebryter, åpnermaskin og slagmaskin og avsuging med luft. Bomullen passerer flere rensemaskiner. Ved åpning og parallellisering på kardemaskin dannes det et fiberflor som deles i bånd. I de etterfølgende prosessene strekkes og snoes båndene til ferdig garn.
Stoffer av ren bomull er et viktig materiale i tekstilindustrien, men blandinger med både natur- og kunstfibere blir stadig mer benyttet.

Dyrking

En vellykket bomullsdyrking krever varmt klima, fuktige forhold i veksttiden og tørr innhøsting. Selv om disse vilkår er oppfylt, kan vekstvilkårene variere sterkt fra sted til sted og derfor kan fibernes lengde, tykkelse, farge og glans være meget forskjellig.
Bomullsplanten angripes lett av skadedyr.

Klipt fra: http://www.snl.no/bomull

Jeg så dessverre aldri noe til spirer fra frøene i pakka jeg kjøpte på La Gomera.
En spennende bomullsproduksjon kom derfor aldri i gang!
xxx

Kvinner som våger

Kvinner som våger

I dag har jeg vært på en konferanse jeg skulle ønske alle kunne ha fått deltatt på.
Noen flotte kvinner i Østfold og Follo har tatt initiativ til å invitere til en samling der kvinnovasjon sto i sentrum. Salen var fylt til randen av kvinner i sin beste alder. 120 sto på venteliste. Ikke tvil om at tiltaket var ettertraktet. Heldig var jeg som hadde fått plass!
Arrangementet var først og fremst myntet på kvinner som enten er i ferd med å realisere en drøm eller drømmer om, å starte eget foretak.
Jeg var der for å lære mer om å starte for seg sjøl fordi jeg har 13 oppegående jenter i faget ungdomsbedrift som er et programfag til valg i videregående skole.
Programmet var fylt opp med sterkt engasjerte foredragsholder som alle er gründere i en eller annen form. Sist ut i rekka var Lisbeth Larsen trendanalytiker og konsulent hos Jotun. Hun presenterte de "nye" trendene. Jeg setter det i anførselstegn, for trender har tendens til å være tilbakevendende, kanskje i en litt ny vri, men likevel er det noe vi har sett før...
I år skal det være fokus på helse, natur, håndverk, rosemaling, gjenbruk og kvalitet - bare for å nevne noe.
Nå skal trær og blomster inn i stua som dekor på vegger og skap. Rosemalte møbler er topp, og strikking er in.

Men bloggingen har oppslukt meg sånn at maleprosjektene mine har stoppet nesten helt opp, og strikketøyet jeg tok ned fra loftet i våres, er det ikke blitt strikket en maske på. Heldigvis er det sånn at ingen tar det fra meg. Det bare ligger der og venter tålmodig på sin tur...

Den nye feriestilen er "glamping" dvs camping i luksusutgave, gjerne med litt hippi- og sekstitallslook.
Det var da jeg skjønte at jeg virkelig er trendy!
Vi har en gammel oransje combicamp i garasjen, den er gull verd! Og i sommer dro vi sørvestlandet rundt på svigerforeldrene mine sin nostalgiske lille campingvogn (jeg ville være garantert tørt sengetøy, noe luksus måtte det være! Egenltig er jeg campingvognhater!). Altså mer trendige kunne vi ikke bli som turister.

Tror typen kalles polenta eller noe i den retningen. Ikke akkurat samme som maismel, men det likner.
Poletta er navnet!

xxx

Lav til farving av ull

Lav til ullfarving

Svartskjegg Alectoria jubata coll>
brun

Papirlav Platismatia glauca

Lungenever Lobaria pulmonaria

Kvitkrull/reinlav Cladonia Stellaris>
lysegul

Kvistlav Hypogymnia phyodes

Kråkestry/granlav Usnea dasypoga>
brun

Islandslav Cetraria islandica

Gulsottlav Xanthoria parietina

Gullroselav Cetraria pinastri

Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa

Farvelav Parmelia saxatilis

Elghornlav Pseudevernia furfuracea

Dogglav Physcia pulverulenta

Breiragg Ramalina fraxinea

Bleiktafs Evernia prunastri

Allélav Anaptychia ciliaris

Rødbergerlav Cladonia coccifera




Orseille lav Rocella tinctoria




Korkje Ochrolecia tartarea

Steinlav Parmelia saxatilis >
brun

Vanlig navlelav Umbilicaria hyperborea

Kystnavlelav> rød/lilla

Kvitkork el korkje   Ochrolechia tartarea
Purpur

Bildene er skannet inn fra utklipp jeg har spart på.
Dersom garnet farves med steinlav i en jerngryte får det en vakker, varm gyldenbrun farve.
For å få en skikkelig brunfarve må ulla forbeies med kaliumdikromat eller alun og fargebadet tilsettes koppersulfat mot slutten av farvetida. Ved farving med kystnavlelav må badet tilsettes ammoniakk.
Bark av f.eks. or gir også brun farge.

Lav og bark inneholder egne beisestoffer, så det er ikke nødvendig å beise garnet først.
Galler kan også brukes f.eks. galleple på eik.

http://no.wikipedia.org/wiki/Fargelavfamilien

no.wikipedia.org/wiki/Lav

xxx