Takk for maten

Å takke for maten er en god ting, tror de fleste setter pris på å bli satt pris på. Kokken er viktig, men likeså viktig er bonden og fiskeren.... , slakteren, bakeren, ja alle i næringen!
Takk!

En god dags jobb ble avslutta med skikkelig sommermat!

I do, I do, I do, I do, I do .....

Håpets katedral

Gode, "gammeldagse" manérer

Har flere ganger tenkt på at unge jenter ofte trenger å sitte på bussen eller toget eller hvor det måtte være. Det er ikke alltid de gamle som har den vondeste ryggen....
og det skulle bare mangle at vi ikke åpner opp døra for den som ikke klarer det sjøl. Jeg er lite opptatt av å bli åpna døra for fordi jeg ikke er mann!

I bunken av noen gamle tegninger av dører som ble til under bildeterapistudiet mitt, fant jeg denne. En stol til å sette seg på holder døra åpen...

Vi tenker på dem som betyr noe for oss!

Har fått svar i dag på to henvendelser, alt står etter forholdene bra til, heldigvis! 
Men jeg har opplevd noe som ga meg hjertebank og gåsehud på vei hjem med byferja etter en bomtur til et konkursbo. En ung mann som slett ikke hadde det bra, velte rundt på ferjeleiet etter å ha gått av ferja. Da jeg spurte den unge ferjeverten om han visste hva som var galt, svarte han : "Han har det bra han!" "Enn så lenge, " svarte jeg. Jeg kom i prat med en mann som også stussa litt over oppførselen til gutten som mest sannsynlig var rundt 20 år. Mannen jobber på intensiven, og vi var begge enige om at dette måtte være et resultat av stoffbruk. Heldigvis ble han plukka opp av en dame i bil litt senere. Det opptrinnet var også litt merkverdig. Bilen stoppa, gutten fikk ikke helt samla seg, bilen kjørte litt, stoppa, men gutten famla fremdeles, bilen kjørte igjen, stoppa på nytt. Da fikk gutten omsider opp bakdøra og satte seg inn med en del strev. Tenker med gru på hendelsen!

Grunnen til at jeg var på de kanter, var å finne passende krukker eller potter til potteholderne jeg har "pussa opp". Opprinnelig var det plastremser i blått og hvitt - og rødt og hvitt surra mellom sirklene oppe og nede, typisk 1960-design. Nå får de bli bare svarte.
Men jeg kom til stengt dør. Ekstra billig fornøyelse for meg, men ingen god handel for bedriften som har påtatt seg oppgaven med å selge varene fra konkursbo. Dette er ingen god måte å drive bedrift på, skrev jeg på facebooksiden deres. Minutter etterpå var hele innlegget fjerna!

Et gammelt bord fikk vi også reparert - skal bli blomsterbord!

Faren min brukte det til verktøybord.

På vei til ferjeleiet traff jeg kollega Olav 

med sønnen på den nye lekeplassen.

 Stengt dør, mørklagt lokale kl. 13.35

Fikk svar: Butikken er permanent stengt!

Masse varer fremdeles ....

Møtte denne på vei hjem, har aldri sett en helt hvit villand før...

Kan det være en rømt pekingand?

Tunnel

Jeg liker ikke tunneler. Det er oppe og avgjort. De er praktiske, ingenting annet. Tenk hvilken utsikt man går glipp av ved å ta veien inn i mørke fjellet. Jeg kjører utenom der det er mulig og kommer heller én time for sent enn tidsnok.
Når vi skal til fritidsgården vår i Telemark, må vi kjøre gjennom mange og lange tunneler. Det er ikke noe jeg setter pris på ved turen.
Jeg overvinner aversjonen, kan ikke kalles fobi, siden jeg verken svetter, skjelver eller får hjertebank når jeg kjører gjennom en tunnel, har bare ikke sansen for det.
Og folk kjører så altfor fort i disse tunellene, og i den nærmeste, Hvalertunnelen, er det ikke noe unntak.
Det er en forferdelig tunnel å kjøre i, bratt og mørk til tross for at den fikk lys for noen år sida.

Hvalertunnelen er en undersjøisk veitunnel på fylkesvei 108 i Hvaler kommune i Østfold. Tunnelen går under sundet Løperen mellom Asmaløy og Kirkøy. Den 3 775 meter lange tunnelen ble åpnet  2. oktober 1989 og erstattet ferjesambandet  Skipstadsand-Korshavn. 

Hvalertunnelen når 120 meter under havet, og største stigning er 10 %. I 2012 fikk tunnelen streknings-ATK (måling av gjennomsnittsfart).
I likhet med mange andre veitunneler i Norge er Hvalertunnelen noe plaget med kondens. Kondensen kan føre til farlige situasjoner fordi bilrutene plutselig dugger når en kjører inn i tunnelen. Kilde

Planen var å ta video-opptak av gjennomkjøring tirsdag 31. juli fordi vi hadde en avtale om å dra til Søndre-Sandøy den dagen. Men det ble avlyst, og da tok jeg ingen "frivillig" tur dit for å gjøre opptak, men stoppa ved inngangen og tok et bildet for dette innleggets skyld! 

19. februar 2002 ble et unikt vei-kunstprosjekt, en data-animasjon kalt Shadow Casting II, vist på fjellveggen over inngangen til  Hvalertunnelen.

Kunstsamarbeidet, Bukkene Bruse, mellom Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen Østfold ble projisert over inngangen til Hvalertunnelen.Formen på åpningen ligner på en gammel steinbru. Visuelt og symbolsk relaterer dette til sammenkoblingen mellom fastlandet og øya. I tillegg kan tunnelåpningen symbolisere ønsket om at det egentlig skulle vært en bru mellom fastlandet og øya, men på grunn av krav til høy seilingshøyde ble det bygget en tunnel istedenfor, sier kunstneren.

Tekniske spesifikasjoner:
Gobo lysbilde-projeksjon, koblet til ordinært veilysnett for automatisk slukking og tenning

Gobo lysbildeprosjektorer for kontinuerlig utendørsbruk. Kilde

Om kunstneren, et innlegg på min blogg

Jomfruen av Copacabana

er Bolivias skyttshelgen. Hvert år 2. februar feires jomfruen, en annen festival til ære for henne arrangeres 5. august.

Under vakre, skrånende fjell ved den blåblå Titicacasjøen ligger den lille bukta kalt Sepa-Cabana eller Copacabana. Navnet betyr "den som ser på den dyrebare steinen", fordi det majestetiske fjellet Cordillera strekker seg mot himmelen i det fjerne. Copacabana ble et midtpunktet for stor virksomhet i inkatida. 

Missionærene som kom med de spanske erobrerne, planta naturligvis korset der de for fram, og en kirke ble bygd i Copacabana. Den ble via til Den hellige Anna. Byen forfalt, og mange indianere flyttet, bare noen få sjeler ble igjen. 

De som ble boende, mente at hvis byen fikk en annen beskytter, kunne byen igjen bli levende, men de ble aldri enige om hvem som skulle få ansvaret.

Ifølge en lokal legende ble noen fiskere fanget i en voldsom storm på Titicaca-sjøen i 1576. Da de ba for sine liv, kom jomfru Maria og førte dem i sikkerhet. 

I 1581 drømte en ung indisk gutt, Francisco Yupanbi at byen som hadde vokst fram rundt bukta, skulle bli via til Vår Frue som en takk for at ho redda dem på sjøen. I hemmelighet begynte han å bygge en statue av jomfruen og barnet som skulle få plass i landsbyen. I mer enn et år arbeidet han dag og natt. Da folket fikk se resultatet, lo de mot ham, for Francisco kunne ingenting om kunst, og statuen viste tydelig det. Men Francisco hadde et brennende ønske om å fullføre oppgaven, så han dro til alle de store byene i Bolivia for å studere under mesterne som dekorerte kirker og klostre.

Til slutt etter måneder med hard arbeid, avsluttet han verket sitt. Med kjærlighet hadde han skapt en jomfru med et spedbarn i armene som ikke var forskjellig fra tusenvis av andre indiske babyer Francisco hadde blitt så godt kjent med. Han inviterte alle sine lærere og andre kunstnere til atelieret, og de var forbauset. Han hadde skapt et ekte kunstverk, men for ham var det et rent kjærlighetsarbeid som viste moren, jomfruen, som kunne redde hjembyen Copacabana. Etter at den var ferdig, bar Yupanqui statuen 400 miles til fots til Copacabana. Da han kom hjem til huset sitt, ble han møtt av en flokk borgere som hadde kommet for å kjøre han og hans dumme statue på dynga.

Men da boksen ble åpnet, smilte jomfruen, Vår Frue av Copacabana, til Francisco og den fiendtlige holdningen til folket endret seg. Da de så kjærligheten som madonnaen viste, tok de imot Francisco og statuen. Det skjedde straks mange mirakler som ble tillagt i hengivenhet til den nye statuen av Vår Frue av Copacabana. Det sies at avlingene til de som tvilte på statuenes kraft, ble uforklarlig ødelagt. Kjærligheten til statuen vokste etter hvert i Copacabana, og det ble bygd en kirke for moren og barnet. Mennesker fra fjern og nær strømmet til helligdommen med gaver for å pryde Vår Frue av Copacabana, pilgrimmer kom dag etter dag for å tilbe deres "Mamita", den lille moren til alle. 

Vår Frue av Copacabana er en av de eldste helligdommene i Amerika.

Livsviktig vann

Uten vann ingen blomster, ingen blomster ingen bier, ingen bier ingen avling, ingen avling ingen mat!
Så enkelt og klart!
Jeg har vanningsoppdrag denne sommeren mens sønnen og familie er på ferie. I dag tok Spot og jeg en liten runde innom renessansehaven på Isegran først. Her vannes det flere ganger i uka av en gjeng frivillige haveinteresserte damer. Jeg følger med dem på facebook. Det hadde nok vært på tide igjen å vanne i dag, men jeg visste ikke hvor slangen og krana er, så det ble bare med tanken, og det er ikke alltid tilstrekkelig.
Fra Isegran tok jeg ferja til Gamlebyen, og så ny ferje rett videre over til Cicignon, spaserte langs med Glomma til haven jeg skulle vanne. Null ventetid!

 Først med Cicignon som bakgrunn, så Gamlebyen som bakgrunn.

 Bildet tatt fra ferja

Bildet tatt fra promenaden med Najaden til høyre.

Fredag og lørdag skal Foghorn ha konsert på båten.

Oppdraget fullført for denne sommeren 

som har vært den tørreste vi har opplevd.

Veien hjem tok jeg over gangbroa med utsikt 

til en sommerby med stor ferjetrafikk og pulserende folkeliv!

Rydding gir mange overraskelser

Denne tegningen dukka opp under rydding, den lå sammen med andre tegninger datert 1971. Jeg må ha vært inspirert av Botticellis´ Venus som han malte rundt 1485. Litt gøy å tenke på at på det tidspunktet ante jeg ikke at jeg senere skulle studere kunsthistorie, og se maleriet i Uffizigalleriet i Firenze i 2003!

Detalj

Kunsten å lytte

Sier du en "løgn" mange nok ganger, blir den sann!
Løgn bør ikke alltid bety usannheter.  Det jeg tenker på er ordenes kraft og hvordan de styrer livene vår på godt og vondt. Det er også sagt at selvoppfyllende profetier kan gå i oppfyllels. Det blir på en måte selvindoktrinering, en ond sirkel det er vanskelig å komme ut av.

Jordbæra har starta på nytt!

Til orientering: Disse "oppgavene" er fra en kalender jeg har fått tilsendt av organisasjonen Acion for Happiness som er en underavdeling av FN. Se innlegget mitt 

https://viltogvakkert.blogspot.com/2018/07/action.html

Vennskapelig

Illustrasjonen til dagens oppgave er en gammel tegning jeg fant under rydding her om dagen. Den er signert meg 18. februar 1971.

Til orientering: Disse "oppgavene" er fra en kalender jeg har fått tilsendt av organisasjonen Acion for Happiness som er en underavdeling av FN. Se innlegget mitt 


https://viltogvakkert.blogspot.com/2018/07/action.html

En liten lapp kan gjøre underverker

Jeg har hørt om en mann som smurte matpakke til kona si hver dag og la inn en liten lapp med kjærlighetserklæringer mellom brødskivene ... 

Her er mitt bidrag i dag, en liten lapp til et barnebarn som fikk spolert en uke av badeferien sin. Kan dette bli "et plaster på såret"?

Til orientering: Disse "oppgavene" er fra en kalender jeg har fått tilsendt av organisasjonen Acion for Happiness som er en underavdeling av FN. Se innlegget mitt 

https://viltogvakkert.blogspot.com/2018/07/action.html

Sannelig kom det en ny kalender for august

Les mer

Og jeg henger med og formidler det glade budskap som i dag er 

Til orientering: Disse "oppgavene" er fra en kalender jeg har fått tilsendt av organisasjonen Acion for Happiness som er en underavdeling av FN. Se innlegget mitt 

https://viltogvakkert.blogspot.com/2018/07/action.html