Juleamaryllisen

This is the last decoration for Christmas this season, everything else of  bits and bobs are immediately stored in the Christmas chest of drawers for the next eleven months.

How to grow!

Primstaven; Eldbjørgsdagen og dagen til minne om Knud en hellige

Eldbjørgdagen er norsk navn på 7. januar. I norrøn tid ble dagen kalt eldsdagr jóla, og på Island heter den ennå eldbjargarmessa. Eldbjørg betyr egentlig ildberging, men er stundom blitt oppfattet som navn på en helgen, St. Eldbjørg (i Bohuslän Eldborg). 

Da drakk man «eldbjørgminne», og tok varsler for framtida av drikkekaret. Enkelte forskere har i dette ment å se restene av et tidligere drikkoffer til arneilden som hadde brent gjennom hele julen og som man nå ville berge for det kommende året. Som bevis for dette har man tatt de eldsbøner som ble brukt når man slo drikkofferet (øl) i varmen, f.eks. i Valdres: «Hjelpe meg Gud og Sante Knut, at aldri min varme sloknar ut», eller i Telemark: «So høgt min eld, men inkje høgare og heitare hell». 

Knud den Hellige, Knud 4., Knud Svendsen (cirka 1043 - 10.juli 1086)  var en dansk konge som ble valgt etter broren sin i 1080. Han ble gift med Adele af Flanderen. Han ble drept i Sankt Albani Kirken i Odense etter et opprør. 
Han var Danmarks første martyr og den tiende helgenen. Han må ikke forveksles med Knud Lavard som han var onkel til.

Der findes to helgen legender om Knud. Den første, Passio Sancti Canuti ("Skt. Knuts lidelseshistorie"), blev skrevet ca  1095 av en dansk benediktinermunk i Odense, mens den andre var en krønike skrevet i 1122 av den innflytta engelske presten Ælnoth i Sankt Albani Kirken i Odense, Historia ortus, vitae et passionis Sti. Canuti ("Beretning om Skt. Knuts fødsel, liv og død"). Dette er de første litterære og historiske verkene skrevet i Danmark, og markerer begynnelsen på dansk litteratur. Begge biografier og mirakelfortellingene  forherliger han ut fra de vanlige punktene som skal oppfylles i helgenbiografier: "Knud utmerker seg fra barnsben av ved lærdom og dyd i en slik grad at djevelen i sin misunnelse forleder Knuds brødre og andre til misunnelse, så han en tid må flykte til Sverige." I kapitlet om Knuds kongegjerning framheves hans barmhjertighet mot fattige og hans fromhet. To lover sto fast: Innkrevning av tiende, og at utlenidnger skulle regnes som medborgere. Som en analogi til Jesu lidelseshistorie påstås det at Knud døde utstrakt i korsform med et sår i form av et lansehogg i siden. Kilde

Merker på primstaven: Klokke, svøpe, lite kors

Vi måtte utsette juletrehøstinga en dag, til Bestadagen som er på torsdager. Vi fikk litt hjelp til å ta ned noen av kulene, for i de hvite kulene skulle det ligge de siste restene av julegotteriet. Og riktig nok da kulene ble delt kom det til syne marsipanfrukt: elper, pærer, appelsiner, jordbær, kirsbær og banan!

Helligetrekongerslys og primstaven; Minnedag for Knud Lavard

I dag skal lyset brenne ned i tradisjonens tro!
Dyppe på Karimesse 25. november, tennes på juleaften - og brenne ned på 
helligtrekongersdag eller trettendedagen 6. januar som er en kirkelig festdag  
Om man ikke regner med juledagen 25. desember, blir 6. januar den tolvte dagen etter juledagen. 

På eldre svensk het den både tolftedag og trettondag jul. I England kalles dagen Twelfthday eller Epiphany. I Tyskland kalles dagene mellom juledagen og trettende-dagen for die Zwölften.

Fram til 1770 da antall kirkelige festdager ble redusert, var dagen en offentlig helligdag i Norge. I Finland kalles dagen Loppiainen, og er fortsatt en helligdag.

Bakgrunnen for dagen er beretningen i Matteus evangelium kapittel 2, vers 1-2, i Bibelen, hvor det står:

«Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.»

I den opprinnelige, greske teksten som beskriver dette, betegnes disse personene som mágoi (gresk μάγοι, flertall av μάγος mágos), noe som i samtiden blant annet var en betegnelse for Persernes zoroastriske prester, som hadde innsikt i  astrologi og drømmetydning. Det er et noe pussig faktum at evangelisten verken sier at «de vise» var hellige, eller tre, eller konger. Det er noe som kommet til i tradisjonen. Denne tradisjonen ble heller ikke brutt med tradisjonen i den danske og norske kirke på 1500-tallet.Kilde

Nå må jeg ikke glemme lyset som brenner, tenkte jeg - og så er det nettopp det jeg gjør...

6. januar Kanuti ducis martyris er minnedag for St. Knud Lavard
Juletiden var nå over.
Merket på primstaven er klokker.

Knud Lavard (ca. 1096 - 7. januar 1131 i Haraldsted) var jarl av Søderjylland. 

Han var den eneste legitime søn av Erik Ejegod og Bodil og halvbroren til Harald Kesia, Erik Emune og Ragnhild (mor til  Erik Lam). Han ble tidlig foreldreløs. Erik Ejegod og Bodil døde under en pilgrimsreise til Det hellige land i 1103, og han vokste derfor opp hos Skjalm Hvide. 

Knuds onkel, kong Niels, utnevnte i 1115 Knud til jarl av Søderjylland, en stilling han utnytta til å føre erobringskrig mot de vendiske obotritterne i Holsten. Etter seieren ble han utnevnt til hertug av Holsten, og han ga samme navn til lenet som fra da av er kjent som hertugdømmet Slesvig. Senere ble han hersker over obotritterne. Under et familiebesøk i Haraldsted ble han 7. januar 1131 drept av fetteren sin, Magnus, som var en farlig konkurrent til tronen. Mordet i Haraldsted Skov blev innledningen til en borgerkrig som først slutta i 1157 da Valdemar ble enekonge. Kilde

Da kongen julen 1130 innbød rikets stormenn til gilde i Roskilde, innfant Knut seg, full av tillit til sine kongelige slektninger, mens hans hustru Ingeborg ble hjemme i Slesvig. Legenden beretter: «Men hans hustru, der ante sakens utfall, ba ham om helt å oppgi denne reisen». Kong Niels så den unge Knut Lavard som en rival til tronen. Han lot derfor sin sønn Magnus Nielssen benytte anledningen til et oppgjør med ham. Han og Henrik Skadelaar satte fetteren Knut stevne på et avsidesliggende sted i skogen ved Haraldsted Kongsgård, nord for Ringsted. Her tok Magnus bladet fra munnen: «Alle løper etter deg, du tar land og folk fra oss. Nå skal det avgjøres hvem som skal arve land og rike». Knut svarte: «Hva er det blitt av vår pakt, vår troskap og vår oppriktige broderkjærlighet! La Ham dømme mellom oss som vil gjengjelde enhver etter sin gjerning» (Ringstedordinalet).
Magnus svarte med å kløyve fetterens hode med sverdet. Det var den 7. januar 1131, dagen etter trettendedag jul, da julen sluttet og julefreden opphørte, ved fromessetid i Haraldsted skov. Det ble sagt at der Knut falt, flommet det frem en liten kilde. Hans lik ble først brakt til Haraldsted kirke og gravlagt der, men hans kiste ble senere flyttet til kirken ved benediktinerklosteret i Ringsted, hvor han ble gravlagt. Ved siden av mordet på kong Erik Klipping i Finderup Lade i 1286, er mordet på Knut Lavard et av Danmarkshistoriens mest omtalte mord. Kilde

Tilnavnet hans Lavard betyr herre på saksisk og andre  germanske språk, men betydde opprindelig "den som gir brød", jf. engelsk lord og forrige innlegg! Sønnen Valdemar den Store fikk i 1170 Knud Lavard signa til helgen. Kilde

Men hva har mannen utretta for å kunne komme i en slik posisjon, ja det lurer jeg på.... var det kun godhet som gjorde til helgen og at han har fått en minnedag?

Den tradisjonelle datoen for Epiphanyfesten er 6. januar, se innlegget for 13.januar!

Da blir disse neste års juletøfler da....

Dette var det jeg planla i fjor på disse tider... skrev jeg i november 2015, nå blir det enda et år til disse blir Juletøfler med stor J!
Jeg hadde en gang makne tøfler sjøl, hekla av min mor, var veldig gla´ i dem, slet dem helt ut.

Jeg får gjøre som jeg har skrevet, starte i mars... eller var det februar... jo det var det!

Den som følger med får se.... hvordan det går!

Neste strikkekafé er 12.januar.... tar med meg garnet dit da!

Kanskje jeg kan hekle en isblomst over vrista!

Får Anno-deltakerne løse en av mine oppgaver?

Klikk

Jeg foreslo både å binde tauverk, bøte fiskegarn og lage urtemedisiner samt støpe kanonkuler... vi får se hva de utfordrer deltakerne med....
Dette er virkelig stor stas for byen vår. Mange flere burde kjenne til hvor fin den er med Gamlebyen, Isegran, Cicignon (barndomshjemmet mitt kan skimtes på den andre siden av Glomma, i husrekka bak mursteinsvillaene), elveutløpet, kysten og øyene.
Nyt kulissene i serien!
Se også Du vet du er fra Fredrikstad

Andre forslag jeg ikke kom med, er kurvfletting med pilgreiner, karing, spinning, farving av ull og nålbinding av tråden og dypping av talglys.

Årets farve 2016

Nok en gang en av farvene jeg foretrekker....
men ikke den lysere varianten rosa!
Barnebarnet på 3 fikk nyttårsgave (I Roma ble nyttårsdagen fastlagt til 1. januar da den julianske kalenderen ble innført i år 46. fvt. På den dagen ga man hverandre gaver.) av meg, en genser og tights i denne farven. Ho er som jenter flest, rosa er hennes favorittfarve, sammen med grønn.

Mamma´n (med lillebror i maven) og pappa´n var forresten tilfeldig på TV NRK fredag kveld: 

I fjor var det oransje, tidligere har det vært blågrønt, grønt og lilla som har hatt rollen som den fremste av farvene.

Hunden vår, Spot, har spist i stykker to ullalpeluer for meg i høst - og begge to brukte jeg mye til den broderte kåpa mi siden de var i farger lik et par tråder i mønsteret. Så savnet var stort da jeg skjønte at det var vanskelig å skaffe nye. Begge ble i sin tid kjøpt i Berlin, og på nettet er utvalget i farver lite - og de koster over 600 kr. Ingen stor mote på markedet i disse dager.
Overraskelsen var stor da jeg tilfeldigvis kom over en passende aplelue til kr. 35,- på et Risö outlet. 

På et stativ hang det slike enkle gensere som jeg går i nesten hver dag .... i årets farve til den nette sum av 49,50 pr. stk. Ingen grunn til ikke å slå til på den prisen. MEN hva får de stakkars arbeiderne som spinner tråden og farver den, vever stoffet, syr genseren, frakter den til butikken osv i lønn - når varene selges for slikk og ingenting. Det gir grunn til ettertanke!

I det ene øyeblikket synes jeg en lue er for dyr, i neste for billig. 

Det ene tok det andre.... nytt julekjøkken

Dette ble fantastisk, den beste julegaven... Se 2011 kjøkkenutgaven.

Før under, etter over!

Å vaske til jul var planlagt i lang tid, en hel ferieuke var satt av i slutten av november. Så ble alt spolert, nesten, av en halsbetennelse/forkjølelse som nærmest ble kasta over meg. Det ble vasking til slutt, og til syne kom et slitt og velbrukt kjøkken, et kjøkken som skrek av behov for fornyelse i form av et malingsstrøk eller to. Vi har forsømt oppussing, panelet har kun fått et strøk sammen maling i løpet av 25 år!

Å velge rett farve fra en liten prøve, er en utfordring. På store flater virker den mørkere, og den er totalt forskjellig i dagslys og lampelys. Valget falt på farven morgendis i Ladys farvekart på veggene og kveldsstemning på innredningen. Et godt valg tror vi. For tida er det sjeldent å se to ulike farver på vegger og innredning, men enda en gang ønsker vi noe annet enn hva motebildet presenterer - og se hva vi fant i ettertid: vakre hjem, kjøkken, sant nok fra 2012.

Nå er jeg spent på hvor lang tid det tar før furukjøkken blir populært igjen...

Kan nevne at jeg har satt personlig rekord i forkjølelse ... nå har den vart i snart sju uker. Ikke noe å trakte etter. Jeg som trodde at forkjølelse før jul, ga julehøytid uten forkjølelse, den gang ei!
Og sånn ser det ut ute ...

Naturlig juletrepynt!

Tidlig kveldshimmel i januar 2016.

Ordet jul, jólnir, ýlir og Odin

"Jul" eller "Jol" har opphav i det norrøne "Jólnir" eller "Ýlir" som er et av navnene på Odin, men roten i seg sjøl er omdiskutert. 

Daner fra skærgården ved (det nordlige) jætteland

Faldt på knæ foran dem (krigerne),                                                    
Da ætten af Jólnirs (Odins) krigere stod fast    

Jólnir kan sies å være et dekknavn for Odin og betydde "Julens herre."

Vi vet at Odin ved vintersolhverv delte ut frukt og nøtter til krigerne sine. Det kan være dette vanen med å gaver på julaften stammer fra. At Odin denne dagen har røde klær på, skyldes at røde klær utelukkende ble brukt av hæren og prestene. Dette vet vi med sikkerhet fra gravfunn. Rødfarven var den symbolske tilknytning til ilden.

I en grav i landsbyen Porogi, Kiev, dateret til 1.århundrede e.Kr., er det funnet rester av en rød lærjakke, røde bukser festa med en rød lærrem med et beltespenne av bladgull over jern. Jakka hadde fór av fåreskinn og var holdt sammen med to fibulaer. Håndgrepet på det korte sverdet hans var dekorert med rødt lær. Den begravde mannen kan ha vært en høvding av Aorsi-folket som kan ha vært identisk med Ase-folket. Høvdingens klær er kanskje opprinnelsen til julenissens kostyme?

Nordboere er også det eneste folkeslaget som har kremmerhus fylt med nøtter og gode saker på juletreet. Dette er en direkte videreførelse av Odins skikk med å gi gaver ved vintersolhverv hvert år til krigerne sine. Kilde

ýlir, førkristelig norrønt og gammelislandsk navn på julemåneden (eg. om en del av november og desember), tilsvarende navn finnes i gotisk og angelsaksisk. Ordet jul (vestnordisk jól) hører sammen med ýlir som navn på en førkristen vintersolverv/vinterfest. Det ble senere overført til den kristne julefesten.Kilde

Det var også navnet på den andre månen (fra nymåne til nymåne) i vinterhalvåret - omtrent fra den nye månen i november til den nye månen i desember. På denne tida var slaktedyra på det feiteste, melet hadde blitt malt, alt høstarbeidet  var unnagjort, og det var på tide å feire.

Tida for feiring har variert, men i skriftlige kilder som for eksempel Gulatingloven, står det skrevet at det var obligatorisk for bøndene å ha øldrikkelag der minst tre bønder deltok. Hvis en bonde var så langt borte fra sine naboer at dette var vanskelig, måtte han likevel fortsette å brygge så mye øl at det ble nok til et slikt gilde. Ølet skulle være brygga ferdig innen 1. november.

Av ordlyden i lovverket, er det to feiringer der øldrikking var obligatorisk. Den første var en form for takksigelse (der minst tre bønder deltok), mens den andre var en mindre fest for familien.

In English

More
History
Odin
Statue i Ukrainia
Brisingamen
Tor

Primstaven; Årets første dag and Orange, You Glad It´s Friday

Prospect from my own town, one of the oldest houses on the west side of river Glomma.

Cut from Maria´s blog 

Vinter

Jotneguden "Frost" regjerer og har god hjelp av sin sønn "Snø" og hans fire barn "Torre" (betyr barfrost), "Fonn" (betyr snø fonn) "Driva" (betyr snødrev) og "Mjoll" (betyr fint snøfokk) . 

Circumcisio domini, Årets første dag, Nyttårsdag eller Ottende dag jul - kjær dag har mange navn! "La Våra råde i år - han rådde så vel i fjor", sa de gamle. Jesu omskjæring feires av Kirken. 

Dagen feires i alle kristne land og i Japan. Den ble også kalt Jesudagen. Tidligere ble nyttårsdag i den kristne verden feira til andre tider, blant annet 25. mars. I Roma ble nyttårsdagen fastlagt til 1. januar da den julianske kalenderen ble innført i år 46. fvt. På den dagen ga man hverandre gaver.

I andre kulturer legges nyttårsdag til forskjellige tidspunkter, for eksempel etter innhøstningen, til vintersolverv eller vårjevndøgn. Nyttårsdagen er den viktigste av merkedagene, ut fra det allmenne prinsippet om at den første dagen i en periode gir merker eller varsler for hele perioden.
En Nyttårsdag klar, gir godt år. Pålaridsvind spår godt godt fiske. Kilde
Hva er så pålaridsvind? Det uttrykket er nytt for meg.

I Norge er dagen avmerka på primstavene med forskjellige tegn: Jesu tempel, et solur, et hjul eller timeglass som symboliserer årsskiftet, eller et tredobbelt kors eller en kirke som skal minne om Jesus omskjæring. I den kirkelige kalenderen kalles dagen Circumcisio domini (Herrens omskjæring). Kilde

Er dette vanlig? Jeg tok inn noen greiner av kristtorn med bær fra haven før jul. Nå blomstrer de samme greinene med nydelige hvite blomster...