fredag 8. april 2011

Oftograf; Striper

.
Tema denne måneden er mønster, og ukas er striper.



Her er linjene som dannes av taksteinene på takterrassen til huset jeg bor i mens jeg er i Elne.
Noen blomster har utrolig nok funnet nok næring i sementen!

Det rare med utfordringer er at øyet skjerpes. Nå ser jeg striper over alt. Noen er blitt foreviga på slentring gatelangs på på marked. I Katalonia har de stor forkjærlighet for striper. og historien bak det gule og røde stripete flagget deres er veldig spesiel: Kongen ble stukket i hjertet og det røde blodet randt nedover gullkappa hans. Med tre fingre dro han blodet nedover, og det er sporene etter disse som sees i flagget, kort fortalt!


Faner foran en disk i Castelnou

Gågata i Céret

Marked i Céret
Flagget på borgen i Collioure


Jeg har også kjøpt meg tøysko og halssmykke i de samme stripene som stoffet til høyre har!


Innsiden av et eikefat for lagring av vin!






Og på det moderne museet i Céret viste de bilder av striper:











W, ABC-Skandinavia

.


St. Croix idrettsbane  eller Wiesebanen som jeg alltid har kalt den, i Bydalen har nå utelukkende tennisbaner: 5 for voksne og 3 for barn. De førstnevnte er bare for medlemmene i Fredrikstad Tennisklubb, mens barnebanene er åpne for alle barn. Den første banen på stedet ble anlagt av grosserer Jahn Wiese (jfr. St. Croix gård). Banen var i sin tid også for andre idrettsgrener, men det meste av arealet har gått med til utvidelse av tennisanlegget til sin nåværende størrelse. Noe er også brukt til ballplass for barn.
Vinterene gjennom var aktiviteten stor på skøytebanen. Alle, både med og uten skøyter, traff hverandre på isen da vi var mellom 10 og 14 år. Nå tilrettelegges det ikke lenger for skøyteis, men tennisbanene er der fremdeles. Jeg har aldri spilt tennis. Derimot var jeg aktiv i badminton og deltok i noen mesterskap.
Nå tror jeg snøen endelig har gitt slipp. Er sjøl i varmen nå og trives godt i sola. Snø og kulde er en saga blott!
 

Himmelsk; På lerretet

.
Godt at Petunia har det moro med aprilsnarr. Jeg prøvde så godt jeg kunne å narre tilbake, men ho lot seg nok ikke lure!

Mitt bidrag denne uka er himmelen jeg malte før den ble jevnt blå,
og de abstrakte greinene inntok lerretet. Se innlegget fra onsdag!


onsdag 6. april 2011

Kort innpå!

.
Har nå starta på et maleri hos Thomas Bauner som driver malekurs i Elne.
Tok noen bilder på en tur  mellom jordene og ved elva ikke langt fra der min tidligere kollega Marit bor. Dette skulle være inspirasjonskilden fordi jeg ville ha med meg hjem et minne herfra.





Sånn er det så langt blitt:




Jeg har aldri malt abstrakt før, så dette blir litt av en utfordring!

Motivet under er nok enklere... derfor kan det hende jeg bytter lerret i løpet av helga! Kan noen se det for seg malt i Nicolas de Stäel stil?






På engene vokser det vakre kaliforniavalmuer.






Utsikt fra takterrassen mot fjellet  Canigou, et hellig fjell for katalanderne.






Jeg får nok hilst på så mange av dere i løpet av tida jeg er her, men lover til gjengjeld å gjøre det når jeg kommer hjem igjen!

tirsdag 5. april 2011

Vakre animasjoner; Tell Tale Heart







Jeg lar animasjonen tale for seg.

mandag 4. april 2011

Mozarts Bratislava

.


Det er kjent at Wofgang Amadeus Mozart for første gang spilte i Bratislava som et vidunderbarn i 1762. Han var da seks år gammel. Mozart og hans familie reiste til Bratislava på"anmodning fra den ungarske adelen" 11. desember 1762. Vi vet ikke så mye om oppholdet i byen. Leopold Mozart kjøpte en vogn på grunn av de dårlige veiene. I denne vognen reiste Mozart med på sin store Vest-Europa turné ett år senere. Lørdag 24. desember 1762 dro Mozarts fra Bratislava klokka halv ni på morgenen og ankom Wien klokka halv ni om kvelden.
For oss tok det under en time å tilbakelegge denne strekningen.





Huset med platten er der han holdt konserten. Det er til høyre på bildet under.



Navndag for Nina og Bernard 60

 .
Jeg må benytte denne anledningen til å gratulere Bernard med dagen. Her poserer den unge og spreke 60-åringen sammen med Madame Annik i kostyme fra begynnelsen av 1800-tallet foran Château de Bénouville i  Normandie nær byen Caen!





Dessuten er det navndagen min i dag, ekstra mye å feire mens jeg er på vei til Franrike og malekurs i Elne.

Betydning: Blomst
Forklaring: Jentenavnet er opprinnelig en russisk kortform av Antonina, som er en feminin form av Antonius, som kommer fra et romersk slektsnavn, som igjen stammer fra et etruskisk navn med ukjent betydning, men navnet er ofte tatt for å stamme fra det greske ordet "anthos",  som betyr blomst.
Tenk- jeg har et etruskis navn!!! Og hva passer bedre enn å hete blomst???

Kilde: http://www.norskenavn.no/navn.php?id=48

Nina er et kvinnenavn med mange opprinnelser. Det er blant annet en russisk diminutiv av kvinnenavnet Anna, som er en avledning av Hannah og er dannet av det hebraiske ordet for «gunst» eller «nåde», channah. Nina er også en kortform av navn som slutter på -nina og -nine. I tillegg er Nina en russisk form av Nino. Nina var blant de mest populære døpenavnene på jenter i Norge i perioden fra rundt 1960 til 1990.
Kilde: Wikipedia

søndag 3. april 2011

Elne, je viens!

.



Da tar jeg med malesaker, fotoapparat, solbriller og lette klær og flyr mot Elne i morra tidlig!
Vær tålmodige alle dere som har besøkt bloggen min i det siste og lagt igjen en hilsen...
jeg tar med meg datamaskina, så jeg prøver å gjøre en gjenvisit mens jeg slapper av mellom penselstrøkene...

Et lurveleven møtte meg i formiddag. En hel herskare av trekkfugler hadde fløyet motsatt av hva jeg skal, og de var yrende glade for å ha kommet til kjøligere trakter...




Den gamle borgen Hrad

.



Mellom noen av de trange smugene vi den gamle bydelen, er det mulig å skimte byens Hrad.
Slottet står på en fjellknaus som er en del av de små Karpatene ved Donau. Den massive rektangulære bygningen med fire hjørnetårn er bygd på et strategisk sted. I det 9. århundre var det et palass og en basilika her i stedet for det nåværende slottet. Arkitekturen er preget av rekonstruksjoner og utvidelser gjort under renessansen så vel som under styret til Maria Theresia. På midten av det 16. århundre var Bratislava kroningsbyen Stor-Ungarn i 200 år, og slottet ble kongens residens. Samlingene av det ungarske parlamentet fant sted i regjeringssalen, og kroningsjuvelene til de ungarske kongene ble oppbevart i tårnet.
Etter at det kongelige hoffet flytta til slottet i Wien, overtok General Seminaryen, en pedagogisk institusjon, hvor mange fremragende forskere på den tiden studerte, bygningene. Senere ble slottet brukt av hæren, og det brant ned i 1811. Gjenoppbygging startet på sekstitallet. Bratislavas slott er  nå et  nasjonalt kulturmonument.






Maria Theresia var regjerende erkehertuginne av Østerrike, dronning av Ungarn, dronning av Böhmen, og statsoverhode av en rekke andre områder. Gjennom sitt ekteskap med den tysk-romerske keiser Frans I Stefan ble hun dessuten tiltalt som keiserinne. Hun var en av de mektigste herskere i Europa i sin levetid. Hos sin egen befolkning var hun veldig populær, blant annet på grunn av den liberale innenrikspolitikken hun førte.
Ekteskapet mellom Maria Teresia og Frans Stefan var hjertelig og velsignet med 16 barn. Frans Stefan døde i 1765, og Maria Teresia gikk fra denne dag og resten av livet kun kledd i svart.

Kilde: Wikipedia


Utsikt over byen fra borgen!




lørdag 2. april 2011

Hva kan dette være?

.
 



Spørsmålet gjelder både planta som har vokst opp av jorda i potta til fikentreet - og det lille dyret på bladet.
Det oppdaga jeg først på bildet. Det var borte da jeg skulle sjekke det nærmere i virkeligheten.
Jeg har det med å putte fruktsteiner i jorda. Vet det er noen eplesteiner i banantrepotta. Kan dette være en spire fra noen druesteiner jeg ikke husker jeg har stukket ned der? Hvem vet?

En gamleby full av sjarm

.
Det er litt tidlig på dagen, og folk er ikke kommet seg ut i gatene ennå. Det er svært få butikker her, men til gjengjeld er det restauranter på rekke og rad. Den gamle bydelen er ikke stor. Gatene er relativt brede, og det finnes flere åpne plasser, nærmest små torv.






Den gamle bydelen var godt vedlikeholdt, malt og stelt med for å beholde sjarmen, noe jeg ikke kan si om den nyere. Litt utafor bykjernen vokser det nå opp utramoderne bygg med spennende arkitektur. Bare et fåtall av de unge ønsker å snakke engelsk. De lærer det på skolen, men føler seg nok litt usikre.







Bak fasaden var det også koselig!

fredag 1. april 2011

Oftograf; Nam

.
Hva med en herlig böhmisk apfelstrudel og en herlig slovakisk utepils etterpå?





Begge er kjent for sin kvalitet og utsøkte smak!



Ukas vindu; Lureri

.



For at fasaden skal holde, sjøl om det er en sprekk der, med vinduer på rekke og rad, er det ikke alltid praktisk for interiørets skyld å ha vindu akkurat der f.eks. skapet skal stå!
Blomstene er like falske!

Flere fønster hos Susanne:


V, ABC-Skandinavia

.


Valhalla”En herlig dansesal med fløyer og flagg”
Valhalla ble bygd av Marie Hansen i 1870 som danselokale og restaurant. Stedet så flott ut, ”en herlig dansesal med fløyer og flagg”. Fra tårnet så man ut over hele byen. I 1871 ble dette byens branntårn, med brannvakt døgnet rundt, og eiendommen ble utrustet med to kanoner som ble brukt til å varsle brann.
Danselokalet Valhalla var kjent for kortspill, brennevin og slagsmål. Det sies at det var et sterkt ønske hos Marie Hansen på hennes eldre dager at stedet skulle bli avholdslokale. Det skjedde også – da God Templarlosjen ”Sandhed og Dyd” rykket inn i 1880. I skjøtet ble det da lagt inn en klausul om at Valhalla ”ikke maa benyttes til Forlystesessted saasom Dans og Kuglespil.”
http://ostfold.kulturnett.no/kvinner/seiersten.html
I Fredrikstad ble armeens virksomhet startet av to kvinner den 12. januar 1889. Christine Olsen var kaptein og Marie Eriksen løytnant. Det første året ble møtene holdt på Valhalla, men i 1890 flyttet de inn i Farmannsgate hvor de overtok restaurant- og danselokalet Stjernen, som den overalt nærværende Marie Hansen hadde bygd.

Den dominerende bygningen oppe på sørskrenten, «Valhalla», ble bygd i 1870.
Omkring århundreskiftet skjedde en viss utbygging i regelmessig regulerte kvartaler i området like innenfor «Valhalla». Disse nye gatene fikk i 1902 navn fra nordisk mytologi (Tors-, Odins- og Heimdals gate). Denne navneskikk er fortsatt ved opparbeiding av nye gater på fjellet, f. eks. Breidablikk langs vestskrenten. Mye av den opprinnelige bebyggelsen i dette partiet er fornyet etter branner eller revet for å gi plass til mer moderne bebyggelse, og dessuten er atskillige boliger reist i årene like etter krigen.





Vaterland, boligområde ved Østerelva sør for Gamlebyen. De mange restriksjoner som gjaldt i byen innenfor vollene, gjorde at det på 16- og 1700-tallet vokste opp en liten forstad utenfor vollene. Stort sett var det sjøfolk, fiskere og håndverkere som slo seg ned her og bygde enkle trehus. Bydelen er også i dag helt preget av gamle, lave trehus. Det eldste som er bevart, er fra 1720-årene (Bødkergaten 21). De fleste er bygd på 1800-tallet. Først i 1980-årene er det utarbeidet en plan for miljøbevaring i Vaterland, og restaurering er kommet godt i gang. Navnet Vaterland (første ledd nederlansk = vann), som også kjennes fra Oslo, betegnet opprinnelig landet utenfor vollgravene. Vaterlandsveien går fra Laboratoriegaten over Vaterlandsravelinet til Skippergaten, som går langs nordsiden av den gamle bebyggelsen, fra Spørcks gate til elva. Lodsgaten går noenlunde parallelt med Skipppergaten litt lengre syd. Mellom disse går Bødkergaten nærmest elva (bødker, nå bøkker: Håndverker som lager tønner) og Movigs gate.




Vaterlandsporten eller Søndre Sortiport går gjennom kurtinen mellom Prins Georgs og Christians bastion. Den første porten her ble bygd i 1674. Den nåværende er fra 1731. Gjennom porten fører gangvei over Vaterlandsravelinet og på bro over gravene frem til Vaterland.




Voldgaten, østre langgate i Gamlebyen langs festningsvollen på landsiden. Martikkelnumrene går fra 1 til 12. Bygningene på bysiden av gaten utgjør en nesten sammenhengende rekke av toetasjers bolig- og forretningsgårder i tre. De fleste er bygd mellom 1860 og 1900. Hjørnerødgården til Voldportgaten, nr. 10, er nybygg fra 1970-årene, men med proporsjoner og fasade som harmonerer med gatens preg forøvrig. På trekantplassen der Torsnesveien kommer inn i Gamlebyen finner vi «Vanntroa», vannspring med drikkekar for hester. De militære bygningene på Frederiks bastion like ved – Ingeniørgården og Vollmestergården – er gjennoppført etter brann i 1868. Her er nå militære kontorer.
Voldportgaten, tverrgate i Gamlebyen fra Toldbodgaten ved gjennombruddet i volden til Voldporten. Matrikkelnumrene går fra 69 til 75. Nr. 69 på hjørnet av Toldbodgaten er Prestegården, bygd etter brannen i 1830, prestebolig 1855-1989.
Vollene som omgir Festningsbyen på alle sider, er på landsiden jordvoller, mot elva jordvoll bak en solid granittmur. Den indre skråningen av vollen er relativt slak og er brudt av to horisontale felter: vollgangen og banketten. Den ytre skråningen er brattere. Mellom denne og vollgraven er en ny, ganske lav voll. Dennes ytre side, eskarpen, faller steilt mot graven.
Vollgraven. Vanngraven rundt Festningsbyen ligger høyere enn Glomma og er derfor demmet opp i nord og syd. Tidligere var det også våtgrav på begge sider av den dekkede vei mellom Festningsbyen og Kongsten fort. Vollgraven forsynes med vann fra elva ved hjelp av et pumpeverk. I festningens tid var fiskeretten i Vollgraven bortleid mot årlig avgift.




Vollportbroa (Vindebroa), bro over vollgraven i Festningsbyen fra Vollporten til Vollporttravelinet, bygd i 1667 og senere ombygd flere ganger. Over denne broen gikk all landverts trafikk til Gamlebyen før Torsnesveien etter avtale mellom kommunen og staten i 1905 ble ført over på demning like ved siden av.
Vollporten er porten gjennom festningsbyens voll mot landsiden. Den eneste veien til byen førte over Vollporttravelinet og vindebroa frem til porten. Når broklaffere var åpnet og porten stengt, fra tappenstrek til revelje, var byen nærmest avstengt fra omverdenen. På yttersiden bærer porten Christian Vs monogram og valgspråk: «Pietate et justitia» (mildhet og rettferd). På innsiden fører trapper fra gaten opp til vaktstuen som er bygd over porten. Byggeåret er 1695. Vaktstuen ble brukt til sivile formål fra 1855 til 1986, da den igjen ble tatt i bruk som vaktstue.

Himmelsk: Sola over Bratislava

.



Kirken sett fra Michalská brána i gamlebyen som er fra 1400-tallet.


Flere himmelske bilder hos Petunia