Sykdom på ertebelgene?

Erteplantene er blitt lange. De vokser helt opp i lysekrona.



Jeg har funnet tre belger som har et rart belegg som ser ut som sukker. Når jeg prøver å gni det bort, blir det som fløyel. Vet noen hva det kan være? Er det smittsomt? Er det farlig å spise det?

Naboen titter inn

Ikke alle har like flotte naboer som oss!

Gule liljer mellom klatrehortensia under verandaen.


Rose uten navn- foreløpig!

Naturen er rar

Naturen er rar



Den gule blomsten må høre til soleiefamilien. Den har kommet som frø med jordlasset vi bestilte til planeringen av drivhusstedet sist sommer. Kronbladene er små mens fruktemnet er digert. Det kan være nyresoleie eller snøsoleie. Noe usikkert. Etterforskingen fortsetter.... likner verken nyresoleie eller snøsoleie på bildesøk. Blomsten likner på tiggersoleie, men de øverste bladene er smalere. Etter enda flere søk er jeg nesten sikker : det må være tiggersoleie, Ranunculus sceleratus. Det er nok variasjon blant soleiene også som alt mulig annet. Noen smale, noen brede.... OBS den er giftig!


Dette er en plante jeg kjøpte for mange år siden. Den har stått villig -uten å klage- på kjøkkenbenken. Når den er blitt forvokst, har jeg plantet stiklinger som vokser ut fra bladfestene på stilken. I høst ville jeg se om den klarte seg vinteren over i drivhuset. Den har ikke tatt skade av vinteroppholdet. Snarere tvert imot, for nå har den blomster. Det har den aldri hatt før.
Blomstene er små, nydelig trakteformer med vakker brunlilla farve. Den strekker seg høyt mot himmelen.
Startet på forarbeidet til sittemuren på sørsida av drivhuset i går. Ringblomstene og blomkarsa vokser snart ut av pottene sine.

Ildsveve

En nydelig ildsveve er ørepynt på porselenshodet. Jeg tok avleggere av den i fjor ved en rasteplass på vei til Domkirkeruinene på Hamar. Der er det anlagt en flott urtehage som viser utrolig mange forskjellige urter. De har også salg. Selvfølgelig kom jeg ut derfra med posen full av grønne vekster. Det var da jeg skulle hatt blogg og skrevet om hvor jeg plantet dem. Nå har jeg ikke peiling på om de lever eller ikke - kanskje de bare har gjemt seg bort!



Heidelberg begynner nå å springe ut ved inngangsdøra vår. Den kan stå i blomst helt til jul hvis ikke kulda tar den. Den hilser alle velkommen med sine vakre røde kronblader. Den står i en murt kasse mot syd ved trappa. På nordsiden er det en tilsvarende kasse, men ingen roser vil gro der. Jeg har prøvd med mange. Etter en sesong gir de seg.

I dag er flere lass med jord trillet ned i haven. Det vil ingen ende ta. Rosene vil sette stor pris på fersk, fet, ny jord. Snadder!

Gaudis fontene

For noen uker siden kjøpte jeg et liten fontene som byggesett. Lyden av vann skal visstnok ha en flott beroligende effekt.
I sommer var vi på rundreise mellom Valencia- Mallorca- Barcelona. Vi besøkte Casa Battlo der arkitekten Antoni Gaudi har plassert en fontene i et rom på takterrassen. Det er en enkel fontene der vannet faller vakkert på en halvkule og renner videre ned i en trommel.


Den fasinerte meg såpass mye at jeg fikk en ide om å lage noe tilsvarende i haven vår på et sted jeg vil kalle Frøyas blomsterhjørne.
Blomstene skal plantes i etasjer mellom gammel sprengstein som vil danne i en femarmet stjerne. Halvkulen skal jeg trykke ut av leire presset i en form av et eller annet slag. Så brenne den for etterpå å glasere den blågrønn. Det ville blitt flott å etterlikne fasaen på huset som ytre "finish" på stjernen! Det får bli en langtidsplan.

Dagens handel på Lunds gartneri: lys gul dekkrose- Amber Cover Poulbambe, tre peoner- Paeonia lactiflora Duchesse de Nemours, paeonia officinalis Rubra Plena, Paeonia lactiflora, Bowi of Beauty, sitrontimian- Thmus Citriodorus, erteblomst (som erstaning som den som drukna i vår)- Lathyrus latifolius, Rote Perle og rabarbra- Vinrabarbra.Rheum rhabarbarum

Jord opp og ned i mente

Tre store tilhengerlass med jord lempet i veikanten. Med trillebår skal alt fraktes ned til rosebedet. Opp terrassen, ned trappene, videre ned stien, over fjellet til Eiriks plass og tilslutt bres jorda utover rosene.
Visne syrinblomsterklaser ble klippet av i kveld.

Vannliljedammen

På dammen springer vannliljene ut flere og flere for hver dag. Jeg plantet en rød vannlilje for noen år siden, men den festet seg aldri, eller kanskje endene spiste opp røttene...



I år har seks andunger overlevd farene de små utsettes for daglig. Røttene er delikatesse.


Keramikkanda er laget av eldstemann da han gikk vk 2 tegning, form og farge.

Den "store" lukedagen

Vanligvis luker jeg litt hver gang jeg er i haven, for det er ikke det jeg liker best ved havestell, men i morgen kommer nye lass med jord til rosebedet, og da er det greit at det er fritt for alt som ikke skal være der. Vi er så heldige å få jord av en kollega som har bestilt for mye til sin have.
Prestekravene får stå. Dette eksemplaret, forøvrig, står ut mot veien foran en hengeblodbøk til glede for alle som går forbi.


Denne prestekravenga er malt av Harald Sohlberg mens han oppholdt seg på Gullikstad gård utenfor Røros i 1905. Maleriet som han kalte "En blomstereng nordpå", henger i Nasjonalgalleriet. Det er et av de flotteste maleriene fra nyromantikken, synes jeg.

Sommerens første valmue

Valmuen har sprunget ut i løpet av morgentimene. De står spredt rundt i urtebedet som en gang var planlagt som "valmuestedet" med mange typer valmuer. Dessverre ble det bare denne hardføre sorten som vokste opp og har spredd seg utover. Bladene klippes ned etter frøsetting sånn at urtene både får lys og luft.



Dagens svenskehandel: En bunt pinner til å støtte opp tomatplantene med og fire frøposer, blålin, blandet blomkarse og liten tagetes (Tagetes tenuifolia Ursula). Disse kjøpte jeg to poser av fordi jeg ikke har funnet dem i sortimentet hjemme. De spirer best før 30.oktober 2o12, så lagring er ikke noe problem... men jeg sår en pose straks likevel! I krukka spirer løynantshjerter fra røtter jeg planta for noen uker siden, bak den en skjønn sedum (spathulifolium) og rabarbraene trives godt mot øst med sval morgensol.


Hadde vi alle hatt like mye livskraft og viljestyrke som denne prestekraven på gårdsplassen til naboen to hus ovenfor vårt, så kunne vi kanskje ha nådd det umulige...
Det er ikke bare løvetannen som er trassig!
I kveld ble furutrærne "frisert". Nye skudd ble klippet nesten helt vekk. Maks høye skal være sånn at jeg når opp uten stige, og fasongen mest mulig lik pinjetrærne i Toscana!

Krigere i haven

Den yngste sønnens bidrag til utsmykking, tre krigere med lanser, sverd og skjold i ekte Picasso-stil!

Rhododendron i kunsthistorien

Det finnes ikke mange malerier i kunsthistorien med rhododendron. Øverst Rhododendron av engelske Arthur Hacker (1858-1919) som malte i en stil som kalles pre-rafaelistisk, Rhododendrons av nederlandske Willem Roelofs (1822-97), og det siste maleriet har jeg ikke funnet noen informasjon om. Regner med det er malt av en nederlandsk kunstner fra 1600-17700-tallet.

Rhododendronarkiv

Dagens bilde er av Gomer Watever. Fikk den av søsteren min som fødselsdagsgave i fjor. Den har overvintret ute i vanlig plastpotte. I mai plantet jeg den i en stor keramikkkrukke og har den foreløpig stående på terrassen. Den kan bli to meter høy. Dette er den første og eneste blomsten. Vakker!

Blomstene er satt inn i den rekkefølgen de blomstrer:

Rhododendron hybrid Cunninghams white
Rhododendron Sammetglut
Rhododendron Impeditum
Rhododendron Roseum Elegans
Rhododendron Gomer Waterer
Rhododendron Percy Wiseman, og Rhododendron Hemerocallis "Strawberry Candy" har ennå ikke blomstret i tillegg til noen andre jeg mangler navnlapper!
Har også lapper det står Rhododendron "Goldkrone", Rhododendron Impeditum (blålilla blomster, 0,5 i høyde), Rhododendron Cunningshams white hybrid, på.
Rododendronen på nest siste bildet er fra 4. juni 2010, navnet mangler foreløpig!
Og det siste bildet er tatt 9.juni 2010.
Det aller siste bildet er fra 4.juli 2015, endelig blomstrer den....


For den som er i nærheten av Hankø på denne tiden av året, er et besøk i rhododendronparken på Risholmen et "must": http://www.rhododendron.no/aktiviteter/20040610.htm

Leppeblomster

Etter å ha fått pleid mine undersåtter godt- og det skal man jo, fant jeg i grøftekanten på veien hjem noen planter jeg ikke kjenner til i leppeblomstfamilien. Noen høye og noen lave med blålilla spinkle blomster og smale pilformede, hårete blad på rette, stive stengler. En av de minste havnet i veska mi - med rot og det hele.



Da jeg kom til butikken "Guttas blomster", oppdaget jeg et eksemplar av en plante jeg hadde for noen år siden. Dessverre forsvant den før jeg fikk identifisert den. En av gutta sa at de hadde tatt den inn som salvie, men jeg protesterte: ikke ser den ut som salvie, ikke lukter bladene som salvie. 49,50 blakkere, tar jeg også den planta fra leppeblomstfamilien med hjem.


Kanskje det er salvie likevel. Det er over 700 arter av dem, men alle burde vel lukte salvieaktig, ikke bare beskt?
Det kan være en av disse:
Salvia divinorum
Salvia farinacea
Salvia Marcus
Salvia Blue Frost eller
Meadow Sage

I leppeblomstfamilien er det over 3500 arter, hvorav over 30 vokser vilt i Norge. Jeg tror grøftekantblomsten er en småløvemunn (Misopates orontium) ut i fra opplysninger og tegninger i Norges planter av Knut Fægri. Den er i nær slekt med Lintorskemunn (gule blomster) som det finnes mange av på tomta.

Åhhhhh, store belger

For en overaskelse jeg fikk da jeg vannet for kvelden i drivhuset! Sukkerertene har hatt en kjempegod kamuflasje siden jeg først nå oppdaget belgene. Store og fyldige hang dem der!

Mmmmm perfekt smak...drivhusets første avling!

En hilen hilsen fra Kjersti som er smykkekunstner på Søndre Sandø Hun har laget dette vakre halssmykket med ertebelg som anheng.

Syrin

Et år til neste gang syrinene vil spre søt duft utover, men i mellomtida er det mye å glede seg over både i den virkelige haven- og i det å nyte synet av blomster på lerretet. Jeg skriver haven og ikke hagen fordi det gir meg så gode assosiasjoner til noe himmelsk.





Syrinene i vinduet er malt av amerikanske Mary Cassatt (1845-1926) under impresjonismen i 1880 med friske farger og lette, raske strøk på lerretet. Hun bodde det meste av livet sitt i Paris.
Først nå ved søket har jeg lært meg hva syrin heter på engelsk, Lilac, og i kveld ser jeg en film på TV der lilac er favorittblomsten til en av jentene i filmen! Nok et sammentreff?





De hvite syrinene i vasen er malt av Edouard Manet i 1882 og henger i Nationalgalerie, Berlin




Denne rosa sprer seg villig. Fra å være en liten avlegger fått av Liv, er den blitt en stor busk. Et skjønt og kortvarig innslag i haven. Er det en Totenvikrose?

Venter på peonene

Mens jeg venter på at peonene vil slå ut i full blomst, gjør jeg meg bedre kjent med kvinnelige malere som har brukt blomster som motiv. Peonene er malt av Giovanna Garzoni (1600-1671).

Bildet er klippet fra en italiensk blog:

tortalcacao.blogspot.com/ 2007_04_01_archive.html

Akeleie

Kjære akeleie, utrolig vakker er du blitt!

Mot nord, mot medisinurtebedet skal solsikkene Sangria, Sol, Limon (sådd i vår) og Echina (fra Kari Anne) få stå og ta seg ut.
Rosa Coral Dawn ble også plantet i dag. Den skal klatre flott opp en liten bjørkestamme som ellers hadde lidd samme skjebne som grantresammen.

Blomsterøya

Malva


Vilt og vakkert på Blomsterøya. Øya heter faktisk det på folkemunne, men offisielt Kråkerøy. Storknebb er øyas kjennemerke. Den vokser i steinbeddet ut mot gata sammen med prestekrave og er et flott blikkfang i juni. På latin heter denne utgaven Geranium Sanguineum. Det finnes over 700 arter av dem! To vokser altså på tomta. Sneglene liker den ikke, så den får vokse i fred.





@Når gresset ikke klippes for ofte, dukker slike små skjønnheter fram. Jeg har alltid vært svak for tveskjeggveronika, veronica chamaedrys. En av kronbladene er mindre en de andre. Det er en ny oppdagelse for meg.... Veronika = navn på den hellige Veronika; chamaedrys av gresk chamai = på bakken og drys = eik






Veronica tørket svetten av Jesus' sitt ansikt på Golgata, fortelles det. Et bilde av ansiktet hans ble stående igjen som et avtrykk på stoffet. Oljemaleriet fra begynnelsen av 1600-tallet er av maleren Guido Reni, fra Bologna, 1575-1642. Det henger i Pushkin museet i Moskva.
Hvorfor har planten fått navnet sitt etter Hellige Veronika?