Fra jeg var 17 år har jeg hatt en fransk pennevenn.
Vi har holdt kontakten jevnt og trutt. Første gang jeg besøkte han var jeg sammen med to venninner på Interrail. Vi dro ens ærend til Toulouse for å møte familien hans. Målet for turen vår var egentlig et opphold på Our Chalet, speidernes internasjonale hytte, i Adelboden i de sveitsiske alpene.
Han besøkte meg og mannen min på Spikkelstad i 1978, og hele familien med to gutter på 16 og 12 år var innom og besøkte han i Paris i forbindelse med en tur til Disney World sommeren 1995. Men mener bestemt at mannen min og jeg også bodde hos han noen dager sommeren 1978. Det får jeg sjekke ut.
Hver tirsdag er jeg på quiz i Gamlebyen. På laget har vi en journalist som nå samler stoff til en artikkel om Hardangersøm, og i den forbindelsen kom hun over mitt innlegg fra 2013 her på bloggen:
https://viltogvakkert.blogspot.com/2013/02/norsk-kultur-broderi.html
Jeg sydde en liten duk til Bernard tidlig på 1980-tallet, og jeg lurte spent på om han hadde den fremdeles.
Og dette fikk jeg til svar:
And I found the napkin just besides me....I really could not know if or where I got it....I Just recognize it, thanks to google....
Thanks to you, I shall pin a paper on the reverse to write the "story".....
Ja, det er godt å få friska opp hukommelsen litt på eldre dager....
Her er bildene han sendte:
Hardangerbroderi - for en vakker jobb. Og historien din om det er fantastisk.
SvarSlettJeg ble kjent med Hardangerbroderi på et kurs jeg underviste (mønster strikking) og etter det var det utstilling i bygda med forskjellig håndarbeid... og... en veldig ung jente laget Hardangerbroderi. Jeg elsket det absolutt.
Mange hilsener til deg fra Viola
p.s. alt er hvitt her... snø... det er fantastisk.
Hei, så gøy å lese. Her er all snøen borte, men lenger opp i landet er det fremdeles mer snø enn vanlig!
Slett