Kattejammer og Månefestival

Det finnes to slags kattejammer. En det ikke er en fornøyelse å høre på og faktisk en det er stor fornøyelse å høre på. Begge typer fikk vi god anledning til å høre på i dag.

Sia kan være grusom i sin måte å jage inntrengere på. Først småmurring, så noe mer høylydt som ender opp i skjærende skrik. Forferdelig! Spesielt når motstanderen tar igjen med det dobbelte. Det endte opp i en voldsom slosskamp med Nøste som nervøs og spent tilskuer lurende bak en busk- jeg var nødt til å skille de hatefulle med kraftig tak. De hadde klort seg sammen og bet hverandre i nakken. Sia ble bært hjem med formaninger og "hva tror du naboene synes om dette bråket. Skam deg!"

Senere på kvelden ble det Katzenjammer fra scenen på Månefestivalen. Katzenjammer er fire artige jenter som har imponerende stemmeprakt, som synger rått firstemt, og alle trakterer balalaikabass, perkusjon, gitar, trumpet, trekkspill, munnspill, tangenter ... og kanskje enda mer i en herlig blanding (visstnok over 30). Det ble festivalens høydepunkt sammen med Kristin Ambjørnsen, men det er det siste sjarmerende kattejammeret som gikk rett inn i margen og er der fremdeles. Jentene spredte masse energi og fantastisk glede.



Illustrasjonen med de to kattene i måneskinn sto på trykk i spalta 'Tenbidrag', engang i 1970.
Sender dere en liten tegning av et kattepar i månskinn. Det er så lenge siden jeg har sett noen dyr i spalten til Tenbidrag, så jeg tenkte at kanskje kattene mine vil bli vel mottatt, skriver Ninotcha fra Fredrikstad . Vi takker - og sender honorar i posten!
Husker ikke hva jeg fikk! Og litt slitt er utklippet også blitt i kantene etter som åra har gått, for albumet er bladd nå og da...