fredag 9. august 2013

Ibsens Peer Gynt ved Gålåvatnet


Peer seg sjøl nok...

Dette er siste sommeren med Svein Sturla Hugnes som regisør og Dennis Storhøi i hovedrollen. Vi grep den siste sjansen til å se bysbarnet boltre seg i sprang og hopp og kjappe replikker i et av Ibsens mest kjente stykker, satt opp i kanskje de mest vakre omgivelser vi har å by på, friluftscena ved Gålåvatnet. 


This is the last Summer of Svein Sturla Hugnes as theatre maker and Dennis Storhøi in the lead role. We grabbed the last chance to see the fellow of our town in leaps and jumps and fast lines in one of Ibsen's most famous pieces, presented in perhaps the most beautiful surroundings we have to offer, open air stage at the Gålå Water.




Åpninga med følget som ror på vannet og går i land på stranda, gir forventninger om hva som er i vente av spektakulære inntrykk.


Opening with procession rowing on water and the actors going ashore on the beach, make expectations about what´s in store of spectacular appearance.


Ingrid

En dramatisk kveldshimmel var det perfekte sceneteppe.

A dramatic evening sky was the perfect back curtain.


 Solveig

Litt regn under første akt lot ikke til ¨legge noen demper på verken publikums opplevelse eller skuespillerens utfoldelse.


Some rain during the first act did not put a reduce in effort on either the audience's experience or the actor's play.



 

Den grønnkledte, Dovregubbens datter





Bøygen i Peer Gynt er ei ukjend og gåtefull hindring som hovudpersonen Peer Gynt møter på i skodespelet Peer Gynt. Forfattaren Henrik Ibsen stava namnet Bøjgen. I skodespelet kjempar Peer mot Bøygen, men får hjelp i det han ser ut til å tapa. Kilde

Kunstig tåke og naturlig regnvær var som skapt for hverandre.

Artificial fog and natural rainfall were made ​​for each other.



Mor Åse




Den kjente scenen der Mor Åse ligger for døden, er nedtona og er ikke så dramatisk som jeg kjenner den fra andre oppsettinger.


The famous scene where Aase is dying, is dimmed and is not as dramatic as I know it from other productions.




Storslått lyssetting skapte et troverdig scenebilde.


Magnificent lighting created a believable scene image.




Jeg har vanligvis sansen for det absurde i scenografien, og her midt på jordet blant hesjer og skigarder, kom Peer kjørende i et "dollarglis" - likevel er det del en som jeg foretrekker om jeg må velge.

Det som gjør aller størst inntrykk er Ibsens framsynthet og evne til å bruke ordtak og kjente vendinger i språket som han så elegant formulerer på rim. Imponerende. Det er på ingen måte tvil om at han er en ener i verden i dette faget.


I usually love the absurd in stage design, and in the middle of the field among hay-drying racks and fences, Peer came driving in a "dollar grin" - yet it is the first scenes that I prefer if I have to choose.

What I think, makes the greatest impression is Ibsen's foresight and ability to use proverbs and familiar phrases in the language he so elegantly puts into rhyme. Impressive. It is in no way doubt that he is one of a kind in the world in this subject.



Peer Gynt traff den forførariske beduindottera Anitra utanfor eit telt i Marokko, og i ørkenens hete utbryt han: - Det dølske blod er jo kongelig nesten - arabisk krysning vil gjøre resten!







3 kommentarer:

  1. Nu føles det næsten som jeg har været der. Tak for en fin oplevelse :-)

    SvarSlett
  2. Interesting photos. Sounds like a beautiful play. It's nice that you were able to watch his last performance.

    Glad you decided to share your photos on Orange you glad it's Friday. Thanks for joining and I hope to see you again next Friday. Have a great weekend.

    SvarSlett
  3. Ja, dette var nok en flott opplevelse. Takk for at du deler litt med oss. Tenk at jeg aldri har vært der, jeg som bor så mye nærmere enn dere og mange andre. Det er gjerne fjellvandring for meg på denne tiden, men får kanskje omprioritere en gang ...

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!