Små

Mange bekker små, gjør en stor å...
jeg elsker ordtak, så det er sagt..

Denne renner ut i Veumbekken, som renner videre gjennom rør til Vesterelva 

som ender opp i Glomma, Norges største elv.

Det er snakk om å åpne bekken igjen 

og skape en idyll av et boområde.

 Veumbekken skulle ha kommet ut i Glomma 

litt til venstre for midten av bildet.

Fortidsminneforeningen

Et stålportrett

I dag har både lærere og elever hatt det gøy på skolen. Vi har lagd portretter av ståltråd og øvd på skyggespill... og mye annet!

Hvem minner portrettet om?

Hva som gjør oss nordmenn irriterte

Gårsdagens middag hjemme tilberedt av Herren i huset!

Laks med frokostsalat og gulrøtter...samt potet!

Utklippet over er henta fra en artikkel i  VG.

Fransklæreren og jeg er i ferd med å gjenoppta internasjonalisering inklusive studieturer til en fransk skole i Arles, og i den anledning kom jeg på en spesiell, for meg....episode under avskjedsmiddagen vi lærere i Comeniussamarbeidet mellom Romania, Italia og Spania hadde. 
Vi hadde bestilt bord på restaurant Dronning Maud i Oslo, rettene var servert, og vi hadde starta å spise. Plutselig tar min italienske kollega og napper til seg noe av maten på tallerkenen min. Jeg forsto ingenting. Å ta og smake på en annens mat uten å spørre først er jo uhørt for oss nordmenn, og det er jo heller ikke god kutyme å spørre om det i formelle selskap. Overraskelsen har jeg egentlig aldri helt glemt, og så viser det seg at det slett ikke er uhøflig i Frankrike eller Italia. 
Det er jo nettopp dette internasjonalisering kan bidra til, å bli kjent med hverandres kulturer, skikk og bruk.

Livsmestring; ganske enkelt

En som aldri har gjort en feil, kan ikke være en person som har oppnådd mye!

Det er mye lærdom i å feile, og min favorittpedagog er John Dewey med metoden Learning by doing, eller prøve og feile som vi kaller den på norsk.

Man lærer av sine feil, men i dag satt det langt inne å innrømme det!
Det var tøft å måtte bite i det sure eplet etter en del argumentasjoner, jeg mente jo så absolutt at jeg hadde rett!
Historien kort fortalt:
Elevene har i oppgave å illustrere særemnet sitt i norskfaget ut fra en problemstilling i faget Kunst og visuelle virkemidler.
En av dem hadde Modernismen i litteraturen som tema. Til inspirasjon hadde eleven valgt et maleri av van Gogh. Du må finne ut hva som karakteriserer landskapsmaleriet i perioden, hva som kjennetegner det, påpekte jeg, van Goghs malerier faller ikke inn under modernismen! Jo, kom det kontant til svar. Det hører til stilretningen ekspresjonismen, svarte jeg med vel viten om at modernismen ikke er en stilretning, men en samling av flere på 1900-tallet, trodde jeg. Se her, sa eleven, og viste meg nettsiden om modernismen til Wikipedia. Du må være kildekritisk, fortsatte jeg, sjekk ut med Store norske leksikon, og forresten er noen ganger betegnelsene i litteratur ikke samsvarende med hva som er brukt innenfor kunsthistorien, heller ikke er det alltid likt for Norge og Europa, noen ganger kan det skille mye mellom epokene i tid. Det står at modernismen er fra slutten av 1800-tallet her også, sier elevene entusiastisk. Hm, svarer jeg, jeg må overbevises, og strener ut for å hente den gamle læreboka jeg underviste etter år tilbake og som jeg nå finner i en av hyllene på biblioteket vårt. Tallene lyser mot meg 1870- 1990 fra forsiden. Jeg var nødt til å bøye meg.

Sånn blir det når jeg aldri før har vært så nøye på det å pugge tall. 

"Ulempen" eller "slurvinga" med det, spiller meg for andre dag på rad et puss, et nederlag. 

MEN hva skal vi tro når denne informasjonen dukker opp på øverst på skjermen når jeg søker illustrasjoner til dette innlegget:

kunne jo ikke la være å sende en sms til eleven om hva som står her...

Konklusjonen er at det kan aldri bli for mye kildegransking, og heller aldri helt miste troa på egen visdom!

Jeg har alltid sagt til elevene at det ikke er noe poeng å kunne eksakte tall, det finnes nesten alltid et visst slingringsmonn. Det har for meg vært nok at de kan tidfeste noe til enten i starten, på midten eller på slutten av et århundre. Tror nok fremdeles jeg holder på det utsagnet, for hva er vitsen med å kunne eksakte årstall og la det oppta minneplass når vi bare med et tastetrykk kan få hele tidslinjene opp for ting og tang på et blunk. Det som er vesentlig er å kunne resonnere, å sette kunnskapen inn i en sammenheng, en kontekst, å anvende det i nye sammenhenger, at den har overføringsverdi.

Det får jeg stadfesta, bekrefta og dokumentert i  

Dette gjelder som regel i dagliglivet, men ikke på quiz og i kunnskapskonkurranser.
I går kveld var spørsmålet: hvilken kunstner på 1400-tallet skapte skulpturen Baccus? Siden det er mitt felt, var jeg enerådene i quizlaget, alle stolte på min kunnskap. Det var ikke Donatello, det må være Verrocchio, Leonardos læremester, fastslo jeg. Hva med Michelangelo, foreslo en av de andre. Nei, han var mest virksom på 1500-tallet, svarte jeg. Han var temmelig ung da han malte taket i det sixtinske kapellet mellom 1508 og 1512 (tall jeg faktisk kan). Resonnementet mitt ble godkjent.
Så viser det seg at det var Michelangelo. Han lagde skulpturen bare 22 år gammel, og det mest ergerlige var at vi kanskje var en av de få gruppene som ikke fikk poeng. Mager var trøsten da de sa at de andre gruppene neppe kunne navnet på noen andre skulptører, Michelangelo var det eneste navnet de kunne.... OK, jeg kjøpte den til slutt!

Fem ting du kan kontrollere

Ingen annen by

kan skilte med finere "elveside"! Gamlebyen er nydelig i flomlys kveldstid.

41. Livsmestring; kommunikasjon

Helen Kelly

Det er ikke hva du sier som betyr mest, men måten du sier det på!

I februar 2018 var det i Østfoldavisen noen fornuftige tips om hvordan gjøre hverdagen litt enklere og mer verdifull, og hvert tips skal få sitt eget innlegg på bloggen, betingelsesløst og uforbeholdent og med fravær av kritisk sans og dømmekraft, helt uten vurdering!

Kommentar: Det må da kunne være mulig å finne opp et dataprogram som oversetter skrevet tekst digital eller trykt og tale, til taktile impulser som overføres til/projiseres på håndflata til døv-blinde.... hvem tar utfordringen?

Se Østfoldavisen nr. 2 2018
Når vi bruker stillhet som straff
Dataprogram

Brons/bronse

Bronseblad som vokser i haven!

Ukas innslag i fotoutfordringen skal IKKE handle om døden, men det er døden som faktisk er blitt fellesnevner for tematikken i mitt bronseinnlegg! Den positive effekten av utfordringene i bloggeverdenen er nettopp at vi kommer oss ut - og får ny kunnskap. Det har jeg gjort og fått i dag. Husk at jeg arrangerer Blogger´s Sunday Walk siste søndag i april. Alle er velkomne til å delta!

90% kobber, 10% tinn

Fra min egen "bronseskatt"

Vi finner ikke store forekomster av verken kobber eller tinn i Norge, MEN det er en høyst aktuell debatt som pågår nå om det skal tillates å starte gruvedrift i Finnmark eller ikke. Les Regjeringen sier ja til omstridt gruvedrift i Kvalsund.

Som den miljøbevisste personen jeg hevder å være, er jeg veldig skeptisk til regjeringens forslag til håndtering av avfallet i et depot på bunnen av Kvalsundfjorden... Befolkningen venter i spenning på avgjørelsen!

Bronsealderen i Norge er perioden fra ca. 1700 f.Kr.–500 f.Kr. Den kan deles i 6 perioder: Eldre bronsealder I til III, og yngre bronsealder IV til VI.

• Eldre bronsealder (1700-1100 f.Kr.) (Periode I 1700-1500 f.Kr. Periode II 1500-1300 f.Kr. Periode III 1300-1100 f.Kr.)

• Yngre bronsealder (1100-500 f.Kr.) (Periode IV 1100-900 f.Kr. Periode V 900-600 f.Kr. Periode VI 600-500 f.Kr.)

På 1300-tallet f.Kr. skjedde det en viktig endring i gravskikken. I Norge og ellers i Skandinavia begynte folk å brenne de døde.

Noen av de eldste branngravene i Norge er fra de store gravfeltene i Østfold, Hunn i Fredrikstad og Opstad i Sarpsborg. Men på Kråkerøy ved Lunderamsa finnes distriktets  lengte grav fra bronsealderen! Den er 35,5 meter lang, 5,5 meter bred og er idag rundt 1,5 meter høy. Dit gikk turen i dag da sola (guden de tilba i bronsealderen) dukka fram!

Værvarselet lova godt...

Rast med fastelavensboller på gravhellene

Jeg har lurt på hvor navnet ramsa kommer fra, det er ukjent for meg. Kan det være: 

... at rams er et låneord fra samisk. I den sammenheng er det verd å nevne at det samiske ordet ’ramtsu’ betyr ”svært ujevnt terreng med humper og fordypninger”. Kilde
Mulig rams og røys er det samme, altså en haug med steiner.

Bronsealdergrav på Kjøkøy, klipp fra filmen min, SPOR

I norsk sammenheng er Østfold det fylket med flest ristninger fra bron­se­al­deren der skip dominerer motivkretsen. Med en lengde på over fire meter er Bjørnstadskipet trolig det største i sitt slag i Nord-Europa.

En vanlig tolkning er at den døde, eller den dødes sjel, måtte reise over havet for å komme til dødsriket.

Det var skipet som sørget for at solen fulgte sitt kretsløp, og skipet som fraktet de døde til dødsriket.

Bilde av Bjørnstadskipet kommer ... jeg har et gammelt lysbilde, tror jeg, liggende på loftet!

Der lå det ikke, så da får jeg lete på skolen. Det var en kollega og jeg som tok bilder i forbindelse med et FOU-prosjekt om lokal kulturhistorie vi hadde for lenge, lenge siden....

Nå viser det seg at nøkkelen til lybildeskapet er på avveie, ingen av nøklene jeg har klart å skaffe til veie, passer. Vaktmester må bryte opp skapet.... da krysser jeg fingrene for at bildet av Bjørnstadskipet er der inne!

For dere som er nysgjerrige og ikke kan vente, klikk her for et bilde.

Onsdag hørte jeg et foredrag om Døden av Bernhard Ellefsen på Det Kvindelige Læseselskab hvor jeg er medlem. Han tok for seg blant annet helleristningsskipene fra bronseladeren sin rolle i begravelsesritualene.   
Hør poddkast i NRK.

Da en onkel av meg døde for noen år tilbake, arva jeg blant annet disse miniatyr-pagodene i bronse av han. I ettertid har jeg laga lysestaker av dem.

Pagode er et frittstående tempel. Da Buddha døde ble han kremert. Asken og beinrestene ble fraktet til flere steder i India. Over hvert av disse stedene ble det reist et byggverk som kalles stupa eller pagode. Pagodene er et kraftsenter for mennesker og har en verdifull virkning på dem. Kilde

Se turbeskrivelse
Ut.no: Bli med på tur
Om Lunderamsa
SPOR
norgeshistorie
Bronsealderen

http://sivertshageblogg.blogspot.no/2009/11/bronsebladene-en-gang-pa-1850-tallet.html
http://bestemorsplanter.blogspot.no/2015/06/bronseblad.html

Feiring med røtter til middelalderen

Fra mammas gamle, sirlig håndskrevne oppskriftbok har jeg henta denne: 

1/2 kg hvetemel, 100 g farin, 1/2 teskje kardemomme, 3 dl melk, 100-150 g smør, 50 g gjær

Rør gjæren ut med litt lunken melk. Så helles resten av melken og smeltet smør i gjærblandingen. Arbeid deigen til den er seig og slipper treskjeen. Strø litt mel over, og over den legges et klæde. Settes på et lunt sted hvor deigen heves til det dobbelte. Ta deigen ut på et bord og elt den godt sammen. Trill deigen ut til en lang pølse. Del den i 30 stykker. Trill bollene runde.  

Hvis man skal fylle bollene med stikkelsbærsyletøy eller mandelmasse, trykkes bollene flate. Fyllet legges i en fordypning i midten, og deigen brettes godt over. Legges på platene med med skjøten ned. Klipp et kors i bollene med en saks på toppen før de settes til etterheving.

Jeg pleier alltid å pensle bollene med egg før steking for å få en gyllen, fin overflate på dem.
Det står i oppskriften at det kan bli 30 boller, jeg stekte 27 - og de ble små!

Og mens deigen heva, gikk jeg på tur med Spot og fant vårt tyttebærsted, rett ved stien der vi har gått mange ganger. Dit skal vi i august og sanke bær!

Ny elting før neste post på kveldens program: Vinterjazzfestivalens konsert med Gurls!

Verdens beste boller
Feiring i middelalderen
https://www.timeanddate.no/merkedag/norge/fastelavn
Fastelavensroser å spise

Livsmestring; Gamle notater

Kanskje det er på tide å gjøre noe med dette?
Husker ikke i hvilken sammenheng disse stikkorda ble notert ned, men hva betyr vel det? Det er innholdet og handlinga som er viktig!