torsdag 11. oktober 2018

Her starter eventyrreisa på Silkeveien!





Vi ankom dessverre ikke på kamel, det hadde kanskje vært en mer behagelig måte å forflytte seg på? Veiene var veldig humpete store deler mellom Bukhara og Samarkand.




Og det er dette som møtte oss gjennom bussvinduet når vi nærma oss Kihva, byen bak murene.





Khiva er en liten by med knapt 50.000 innbyggere som livnærer seg av den gryende turismen.  Itchan Kala i Khiva var det første stedet i Usbekistan som ble oppført på UNESCOs verdensarvliste, det skjedde i 1991. 
På rundtur i gamle Khiva: 
Itchan Kala er den indre byen (beskyttet av murvegger, ca 10 meter høye) av den gamle Khiva-oasen som var det siste hvilestedet for karavanene før de kryssa ørkenen til Iran. 
Her er det godt bevarte eksempler på den muslimske arkitekturen i Sentral-Asia blant annet Djuma-moskeen med sine 212 tresøyler.





Koranskolen ble bygd i 1834 av  Khiva khanate khan, Alla Kuli. Den ligger mellom den overbygde basaren (Tim Alla Kuli Khan) og Østporten (Palvan Darvoza). Hovedfasaden har utsikt over gårdsplassen til Khodjamberdy Bey Madrasa .
Det kommunale biblioteket ble organisert i flere celler (Houjra) i første etasje. Det ble også grunnlagt av Alla Kuli og var åpent for studenter fra de forskjellige koranskolene i byen. Det ble finansiert på vegne av caravanserai av Alla Kuli og Tim Alla Kuli.
Fasaden er dekorert med Corasmia- like majolica i nyanser av svart og hvitt og blått. Mønsteret er i svart og hvitt, og spesielt forseggjort i tympanene og i de dobbelte buene, så vel som de tre fjerdedelene av portalens kolonner, en av de største i byen.
Bygningen måler 30 x 34 meter, med fire iwan, en på hver side. Kilde


Alla Kouli Khan Madrasa


Kalta minor minareten


Den gamle arresten, de var ikke alltid lovlydige der heller...




onsdag 10. oktober 2018

Verdensdagen for psykisk helse



VÆR RAUS!


Elevene på skolen som har Tankekraft,  har hengt opp små positive tekster her og der ... flott tiltak!





http://www.verdensdagen.no/om-verdensdagen/om-verdensdagen-for-psykisk-helse

tirsdag 9. oktober 2018

Markedsdag i Tashkent




Farverike og smakfulle krydder for enhver anledning.Brødene var utrolig gode ferske. Dessverre ble de fort tørre, og ikke fullt så gode...




Alt var nydelig bydd fram, sortert i flotte oppsatser.




Alt som skal til for å lage fårikål! Det var visst ikke stor interesse for det denne dagen! Greit å ta seg en høneblund mellom slagene....




Dette bildet burde vært en illustrasjon til innlegget om nøkler. Her var det bare å vrake eller velge!




Hjemme hadde elevene åpning av Ravelinprosjektet mens jeg satt på flyet østover. I Tashkent fant jeg en erstatning for elevenes kunstneriske utfoldelser.



Over: Minneplassen for jorskjelvet 26 april 1966
Under: Uavhengighetsplassen



Undergrunnsstasjonene er nesten like fine som i Moskva. Kunstnerisk russisk innflytelse preger utsmykkinga.





På kvelden ble vi underholdt med musikk og dans av lokale krefter.




De lange, tynne flettene var en del av kostymet!

En tradisjonell usbekisk dame-drakt består av en khan-atlas tunika-kjole og vide bukser. Hodeplagget er satt sammen av tre elementer: en kranett-lue, slør og bånd. En viktig del av den tradisjonelle drakta er smykker i gull og sølv: øredobber, armbånd, halskjeder. Kvinner foretrekker fremfor alt farver i røde nyanser som et symbol på trivsel. Broderimønsteret er ikke tilfeldig valgt, det hadde alltid en magisk eller en praktisk funksjon, men også tegn på sosiale status. 

Fottøyet besto av mahsi (- fine støvler uten helkappe med en myke såle) og høye støvler laget av grovt skinn eller gummi. Kilde

mandag 8. oktober 2018

Tashkent, her kommer jeg!




Første dag i Tashkent med marked, undergrunn og andre severdigheter.





Vi gjorde som disse damene, trakk i skyggen mens vi venta på resten av gruppa på i alt 16, 5 svenske og resten norske, ved inngangen til markedet.





For det ble lite med handling på meg, kun en tannkremtube. Jeg kjøpte farverike leggings før jeg dro hjemmefra, for jeg var blitt advart med at kveldene var kalde i Uzbekistan, men de ble liggende i kofferten ubrukte hele reisa. Det var vanskelig å få tak i strømpebukser uten fot her hjemme, men på trikotasjedelen av markedet hadde nesten annen hver bod et stort utvalg! Jeg burde ha venta med å gjøre leggingsinnkjøp. Hadde spart en del penger på det... men kjøpt er kjøpt!





søndag 7. oktober 2018

Vikt/Vekt




Det er nettopp på denne dagen vekta bør være innafor- innafor maks tillatt vekt på bagasje på flyturen hjem. Policyen bør være at kofferten veier det samme som ved utreise, dvs ingenting kjøpt for å ha med hjem. Kofferten skal helst være fylt med opplevelser, ikke ting, i alle fall ikke ting til å legge i en skuff eller stå på en hylle og støve ned. Så får tida vise hvordan jeg har klart å forholde meg til min egen klokskap. Det spørs om jeg har greid å holde meg i fra å kjøpe stein til å ha på meg! Tidligere har jeg hatt det med å kjøpe halssmykker av stein fra landet jeg har vært på tur i. Det har blitt en del smykker. Jeg har også hatt lommene fulle av runde naturstein i strålende farver gjennom tollen. Faktisk har jeg et smykke laga av stein jeg plukka på ei strand på Peloponnes sommeren 1978. En skolekamerat utdanna tannlege, bora hull i dem for meg. Et fantastisk minne!
Det første bildet er av en gammel fjærvekt, hvor jeg har fått den fra, aner jeg ikke. Den er ikke til å stole på når det gjelder koffertvekt, så den henger vanligvis bare til pynt.





Dette forhåndsskrev jeg før jeg la ut på den store reisa. Jeg falt heldigvis ikke for fristelsen å kjøpe det vakre silketeppet til den nette sum av 150 000 norske kroner. Ikke hadde det blitt plass i kofferten heller. Men det virka som om salget gikk godt for verkstedet. Eieren var fornøyd og i strålende humør!
Kofferten veide 14,56 kg hjemover, en fin matchvekt, og ikke mye mer enn da den ble sendt ut av landet. Et silkeskjerft, et par hånddukker, en keramikkkopp, tre små vise menn i tre, en julestjerne, kakestempel og to fat med nøtter veier ikke mye.
Og angående steiner, så lette jeg etter en "minnestein" siste dagen. Fant ingen som tiltale meg, dessverre.
Jeg vil bruke noen uker framover til å ordne bilder og lage innlegg fra turen som var helt fantastisk!





Santa Birgitta




Birgitte, Birgit, Berit, Birgitta eller norrønt Brigida = irsk Brigit (den høye) har navnedag.
Dagen i dag er via Santa Birgitta, en helgen jeg egentlig kjenner lite til til tross for at Birgitta er Sveriges skytshelgen.  Dette har jeg saksa fra dags dato:

Streng livsførsel
Etter at ektemannen døde i 1344, levde Birgitta i streng askese og falt stadig oftere i ekstatisk henrykkelse. Hun mente at Kristus snakket til henne personlig.

Kloster
Under et besøk på Vadstena slott fikk Birgitta av Kristus diktert reglene for en ny orden, og 1346 grunnla hun et kloster i Vadstena.

Godkjenning
I 1349 dro Birgitta til Roma for å få reglene godkjent av paven. Imidlertid trakk det ut med godkjenningen som kom like før Birgitta døde.

Døde i Roma
Birgitta døde i Roma. Liket ble brakt tilbake til Sverige. Først 23. juli 1374 ble hun gravlagt i Vadstena.

Kanonisering
Birgitta ble mot god betaling helligkåret (kanonisert) av paven 7. oktober 1391. Dette var også hennes festdag, innført i 1623. Senere ble feiringen flyttet til 8. oktober, før dagen i 1969 ble fastlagt til 23. juli.

Europas helgen
I 1999 ble Katarina av Siena, Edith Stein og Birgitta av Sverige kåret til skytshelgener for Europa i tillegg til Benedikt samt Kyrillos og Methodios, som var det fra før.

Værmerke
«Birgitta-sommar» er svenskenes betegnelse på særlig varme høstdager.

Primstaven
Primstavmerket er bok, hus eller en dobbel tavle, som senere er blitt mistolket som en karde og tatt som tegn på at det nå var på tide å karde ulla (dvs. få fibrene lagt samme vei, slik at ulla kunne spinnes til en tråd).

Merkedag for været:
Man venta sterk vind denne dagen slik at løvet blåste av trea.

lørdag 6. oktober 2018

Vakre bygninger i byen min




De seks første bildene på denne adressen, 
http://www.skyscrapercity.com/showthread.php?t=945972&page=20
er fra Storgata. Jeg kom tilfeldigvis over disse bildene da jeg lette etter noe annet på nettet. For en del år siden tok jeg en serie slides av disse bygningene og andre som viser hvilken rik arkitekturarv av jugendhus vi har i denne byen. Nå har bildene forlengst gjort formidlingsjobben sin og støver ned i en eske på loftet.
Kanskje på tide å lage en ny? Det får bli en solskinnsdag.



fredag 5. oktober 2018

25. Livsmestring; reglene



Det er min regel....

Apropos:
I februar var det i Østfoldavisen noen fornuftige tips om hvordan gjøre hverdagen litt enklere og mer verdifull, og hvert tips skal få sitt eget innlegg på bloggen, betingelsesløst og uforbeholdent og med fravær av kritisk sans og dømmekraft, helt uten vurdering!
Se Østfoldavisen nr. 2 2018

torsdag 4. oktober 2018

24. Livsmestring; regler





I februar var det i Østfoldavisen noen fornuftige tips om hvordan gjøre hverdagen litt enklere og mer verdifull, og hvert tips skal få sitt eget innlegg på bloggen, betingelsesløst og uforbeholdent og med fravær av kritisk sans og dømmekraft, helt uten vurdering!
Se Østfoldavisen nr. 2 2018

onsdag 3. oktober 2018

23. Livsmestring; investering






I februar var det i Østfoldavisen noen fornuftige tips om hvordan gjøre hverdagen litt enklere og mer verdifull, og hvert tips skal få sitt eget innlegg på bloggen, betingelsesløst og uforbeholdent og med fravær av kritisk sans og dømmekraft, helt uten vurdering!
Se Østfoldavisen nr. 2 2018

tirsdag 2. oktober 2018

22. Livsmestring; opplevelse





I februar var det i Østfoldavisen noen fornuftige tips om hvordan gjøre hverdagen litt enklere og mer verdifull, og hvert tips skal få sitt eget innlegg på bloggen, betingelsesløst og uforbeholdent og med fravær av kritisk sans og dømmekraft, helt uten vurdering!
Se Østfoldavisen nr. 2 2018

mandag 1. oktober 2018

21. Livsmestring; avbrytelse


Davood Zandian




I februar var det i Østfoldavisen noen fornuftige tips om hvordan gjøre hverdagen litt enklere og mer verdifull, og hvert tips skal få sitt eget innlegg på bloggen, betingelsesløst og uforbeholdent og med fravær av kritisk sans og dømmekraft, helt uten vurdering!