Et skrantent dufthjørne

Ikke at det har vært så frodig og vakkert, men nå er det uten tvil på hell. Jeg har litt problemer med å tynne ut spirene fordi jeg håper i det lengste at alle plantene skal vokse seg store og sterke. Det skjer jo aldri der det er trangt om plassen!

Pappas gamle kikkert er alt tatt i bruk, for i går fikk vi celebert besøk av to store flokker av trekkfugler i haven. Et av slaga var rødvingetrost, det andre fikk jeg ikke identifsert. Mørk grå på ryggen, lys grå på brystet med en stenk av rosa. De fleste av dem var større enn rødvingetrosten. Trostene hadde med seg årets kull av småtasser på vei sørover. Virkelig sjarmerende syn.

Det har dufta godt fra alle blomstene, men helt fantastisk fra luktredesa. Den ser ikke spesielt spennende ut, likvel er den verdt å ha i dufthjørnet.

Vil sjokoladeknoppen rekke å briste før høstkulda setter inn? Ennå ikke fått kjent sjokoladeduften...Duftnelliken gir seg ikke og blomstrer for annen gang. Det samme gjør løvemunn som jeg tidligere har kalt torskemunn, tror jeg!
 

Løvemunn, Antirrhinum, planteslekt i maskeblomstfamilien, ligner torskemunn, men kronen mangler spore. 42 arter i det vestlige Nord-Amerika og rundt Middelhavet. Prydløvemunn, A. majus, har 3 cm lange blomster med sterkt varierende farger på kronen. Den stammer fra Sør-Europa, er egentlig flerårig, men dyrkes som ettårig sommerplante i Norge.

Klipp: Store norske leksikon

Mirakelblomstene har jeg ikke sett noe til! Det har blomstret duft salvie, lukterter, lavendel, duft lupin, gysophila elegans og enda noen der navnet har fordufta....

Klikk på bildet:

Atrikkelen gir meg navn på enda flere blometer jeg kan så!

Rosa som ikke klarte mer....

.

Her har den nye strukturen på blogspot. com spilt meg et puss. Dette innlegget lå på utkast fra 2010, og jeg trodde det skulle bli publisert på den dagen innlegget på forhånd var ment å publiseres. I steden kom det opp på dags dato. Dette er mao gammelt nytt!
Jeg må ærlig innrømme at jeg har glemt rosa, og heller ikke holdt ord. Det kom nok en hard vinter, og mange roser led samme sjebne. Det er etter hvert blitt mange roser som skal erstattes. Det gjelder bare å skrive en huskeliste, og så huske hvor den har havna....

Fra det gamle utkastet:

Den harde vinteren tok knekken på bare en rose, den kongelige Modain. Den er et stort savn, og sannsynligheten for at den vil bli planta på nytt er stor!
«Baron Girod de l'Ain ', også kjent som" Royal Mondain', er en særegen rose med mellomstore, mørke røde, duftende blomster, og hvit kant rund kantene. Duften er intens.Det er en uvanlig og påfallende nydelig rose. Blomstene er doble (35-40 kronblad), middels størrelse, blodrød og riflete. Kronbladene har en helt spesiel kant, og ved full blomstring får den bolleform.
Bladverket er mørk grønt. Stammen og greinene har betydelige torner.
Den hører med til de kinesiske rosene som kom fra Franrike i 1897.
Baron Girod de l'Ain starter blomstringen tidlig i april og kommer igjen gjennom hele sommeren og høsten.
Baron Girod de l'Ain er en hardfør og livskraftig plante som tåler dårlig jordsmonn. Men den krever moderat god jord for å gi bra blomstring om høsten.
Sone 5-9 USA : 28,8 til - 3,8 C, ikke rart at under minus 20 ble for kaldt!
Den kan beskjæres hardt tilbake på slutten av sommeren for å kontrollere den sterke veksten. Den er noen ganger utsatt for mugg, så det er best å plante den på et solrikt og godt luftig sted.
«Baron Girod de l'Ain 'kan forveksles med" Roger Lambelin ", som ligner Baron Girod de l'Ain, men Roger Lambelin har mer påfallende mønster.
Baron Girod de l'Ain er noe utsatt for svart flekk og kan slippe noen blader i sommervarmen, men den vil komme seg bra tilbake.

  ** Tilgjengeligheten er begrensa

Ukas vindu; Steinig

Vinduet er på forsvarsverket Huth. Det er et fort som ligger på en holme i Glommas vestre utløp mellom Kråkerøy og Onsøy.

Anlegget påbegynt 1788, men aldri fullført, nedlagt 1903. Skansen er oppført med en lav mur i kvaderstein med en voll over. Den ble oppført i 1807 med plass for 3 kanoner. Fortet har vært involvert i kamper én gang, da svenske tropper inntok Fredrikstad festning i 1814. Brukt som karantenestasjon under en koleraepidemi 1831-34. Eier fra 1937 er Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring.

Kilde: Store norske leksikon

Et a propos til Susannes bidrag;

Mitt eget lille kunstverk

Mandagstema; Vann

Livgivende vann...
hadde dette bildet liggende fra forrige dagen. Kan hende det blir et veldig ferskt ett også innen dagen er over!

Ladegården og barokkhaven

Oslo ladegård ligger i Gamlebyen, det aller eldste Oslo. Blant middelalderruinene troner barokkpaléet med sin lille barokkhage. Utenfra er det ikke så lett å se at bygningen hviler på levningene av biskop Nikolas´ borg fra 1200-t. En av hans store haller utgjør deler av Ladegårdens kjeller. Biskopen bodde i borgen til 1554. På slutten av 1500-tallet ble det reist et renessanseanlegg på de gamle murene, men barokkhuset og de flotte salongene vi ser i dag, er fra ca.1720.

Klipp: http://www.olavsrosa.no/objektinfo.aspx?id=28093

Oslo Ladegård eller Ladegården er en bygning i sentrum av Gamlebyen i Oslo, nærmere bestemt nord for Oslo torg / Bispegata. Oslo gate løper langs østsiden.
Navnet Ladegården har bakgrunn i at området som hadde utgjort middelalderbyen Oslo ble utlagt til ladegård for Akershus slott etter at Christiania ble anlagt i 1624. Som ladegård skulle den være med på å sikre forsyninger til festningen.
Huset er bygget i 1725, på kjellermurene etter borgermester Christen Mules gård, der kong James (Jakob) VI av Skottland (senere James I av England) og prinsesse Anna ble gift i 1589. I kjelleren finnes rester av Oslos bispeborg fra 1200-tallet. Ladegården er åpen for omvisninger.
Eiendommens hage, som gikk omtrent ned til sjøkanten sent på 1700-tallet, ble rekonstruert og gjenåpnet i 1999 på grunnlag av et mønster fra 1779.
Et rom fra bispeborgen er rekonstruert like ved siden av Ladegården («Bisp Nikolaus' kapell»).

Klipp: Wikipedia

Oslo Ladegård, bygård i Oslo, Gamlebyen, oppført 1725 over kjellerne i biskop Nikolas Arnessons bispeborg. Den gamle bispegård brant ned 1567, og borgermester Christian Mule reiste en ny bygning her 1570. I 1589 ble bryllupet mellom kong Jakob 6 av Skottland og Christian 4s søster Anna feiret i Oslo Ladegård. Etter bybrannen 1624 ble bygningen kjøpt og reparert av kjøpmann Nils Toller. Hans sønnedatter, Karen Hausmann, kjøpte 1722 de såkalte Ladegårdsmarkene, og brukte siden navnet Oslo Ladegård om den bygning hun lot reise på bispegårdens grunn i 1725. Eiendommen ble ekspropriert av staten til jernbaneformål 1894, og i 1956 ble den overdratt til Oslo kommune.

Utgravninger under og rundt bygningen på 1900-tallet har brakt for dagen flere rester etter middelalderens bispeborg. I 1968 ble Oslo Ladegård museum og representasjonslokaler for Oslo kommune. 1998–99 ble Ladegårdens barokkhage reetablert ved gjenskaping av en historisk hage, basert på en oppmålingstegning fra 1779.

Klipp: Store norske leksikon  

Oslo ladegård er en hovedbygningen til en tidligere ladegård i Gamlebyen i Oslo. Den ligger nord for Oslo torg og Bispegata.
Etter bybrannen i 1624 ble byen grunnlagt på ny som Christiania vest for Bjørvika, og området hvor Oslo hadde ligget ble utlagt til ladegård for Akershus festning. Huset som står nå ble reist i 1725 over kjelleren til Christen Mules gård, som blant annet var kjent for at Jakob VI av Skottland giftet seg med prinsesse Anna der i 1589. Man finner også rester etter Oslo bispeborg fra 1200-tallet i kjelleren.
Ladegården er åpen for omvisninger. Saler fra 1700- og 1800-tallet har blitt restaurert. Hagen ble rekonstruert i 1999, og er også åpen for publikum. Ved siden av ladegården er et rom fra bispeborgen, Bisp Nikolaus' kapell, blitt restaurert.

Klipp: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Oslo_ladeg%C3%A5rd

Ja, da har jeg gjort en liten kildegransking, og funnet ut at informasjonen er sammenfallende, men litt variert - og troverdig!

Hva gjør en barokkhave til en barokkhave?

Bilde fra powerpointen jeg bruker i undervisninga

Mer stoff om historiske haver: 

http://en.wikipedia.org/wiki/History_of_gardening

http://www.gardendigest.com/timegl.htm

http://www.localhistories.org/gardening.html

Himmelsk takveranda

.

Dette må vel være hva som er mulig å komme nærmest himmelen?

Har vært i Oslo i dag og tok en tur innom Oslos eneste barokkhave ved Ladegården i Gamlebyen.
Jeg heva blikket, og det falt på denne praktfulle uteplassen i høyden. Noen og enhver osloborger kan jo kaste misunnelige blikk opp på den! Ikke nok med det. Det ser også ut som om de har et enestående vindu i stua like ved... Noen har alt det er mulig å ønske seg av bosted midt i hovestaden!

.

IF; Mysterious

,

This week's topic is "Mysterious" suggested by Bobbie Puttrich (http://bobbieputtrichillustration.blogspot.com/).

"Art is the fatal net which catches these strange moments on the wing like mysterious butterflies, fleeing the innocence and distraction of common men." ~ Giorgo de Chirico

This is my mysterious memory of the painter!

Byggverk i haven

Denne måneden har Anne på Moseplassen byggverk i haven som tema og inviterer som vanlig til å vise fram hva man måtte ha av bidrag i den forbindelsen.
I fjor vår starta jeg på å bygge en femstjerne av sprengstein de forrige eierne hadde fylt opp tomta med.
Det skulle bli hva jeg kaller Frøyas fontene. Kun blomster som på en eller annen måte er knytta til gudinnen, skulle få plass her. Ennå har jeg ikke fylt ferdig bedet. Jeg mangler blant andre brennende flammer og liljer, og myrt og misteltein av naturlige årsaker, og burot spørs det om jeg vil ha!
Vannspruten drukner nesten i alle blomstene.....

Noen tilbakeblikk (klikk på bildene):

Det er ikke bare jeg som nyter blomstene!

Og vannet!

Se flere bidrag på Moseplassen

.

Blomstrende fredag; Søyleblomst

.

Litt herfra og litt derfra:

Dekkes tynt (Vermucelite/Perlite/kattesand), vil ha en kald periode.

Jeg sådde liatris i fjor, de spirte fort, uten kulde.
En sommerfuglmagnet!
Liatris sår seg veldig hos meg, for jeg glemmer å fjerne frøene. Det blir litt/noe luking for å fjerne småplanter. Større planter bør deles opp når midten begynner å bli litt bar.

Tette tuer med smale blader, kraftige blomsterstilker med dekorative blomster. Meget fin som snittblomst, spesielt i blandede buketter. Trives i all slags jord.

Hva med sol og skygge?

Har noen erfaring med hvordan den trives i litt skygge?

mm

ABC - Scandinavia; Orkidé

.

På gresk betyr órkhis (genetiv av órkhidis), testikkel, og planten har fått navn etter de testikkelliknende rotknollene. Naturligvis har både folkemedisin og overtro vært influert av rotknollenes form, så tyskerne kaller den Knabenkraut, og "elskhuggras" finnes i norske dialekter. Både i norrøn sagatid og i gresk oldtid ble orkidéknoller brukt for å sikre seg kjærlighet hos den utvalgte, og de var salgsvare i apoteker nettopp til den bruk før i tiden. En prest i Telemark kan berette:" Tilforne samlede man denne Urt med sine Rødder, og gave Køerne, når de løbe med Tyren, at Kalven blive spraglet, som Urten. Saaledes har man glemt Hensigten af den egentlige Brug, som var at opvække Geilhed, og i dets Sted tillagt den denne latterlige Egenskab."

Klipp fra Levende ord av Johan H Rosbach

Nå blomstrer mange av plantene. De kommer igjen og igjen, for de ser ut til å trives i vinterhaven sjøl om det er lenge mellom hver dusj, og sola står rett på fra vest.

.

ABC - Scandinavia; Etymologi

.
Mine bidrag til ABC- Skandinavia runde to inneholder små forklaringer på ords opphav. Jeg har gjort det til regel at i den grad det lar seg gjøre, skal det alltid handle om planter. Så langt har jeg hatt stoff nok ved hjelp av husets bibliotek.

Etymologi: av gr. 'læren om det sanne'etymologi, den gren av språkvitenskapen som beskjeftiger seg med ordenes avstamning, opprinnelse, slektskapsforhold og betydningshistorie. Vanligvis brukes betegnelsen også om den grunnform eller den grunnbetydning et ord kan henføres til eller kommer av, som når man f.eks. sier at etymologien til dusin er det franske douze, tolv, eller at herre etymologisk henger sammen med komparativ til en germansk grunnform haira- med betydningen gråhåret.

Ordet etymologi uttrykker egentlig den oppfatning at det eksisterer en naturlig sammenheng mellom tingen og tingens navn, altså at ordet ved sin form og klang avspeiler tingens sanne og virkelige vesen. Dette er også tydelig tilfellet ved de såkalte onomatopoetiske eller lydhermende ord, f.eks. brumme, fugleskriket i kråke (eg. krāke). I alle språk er det mange ord hvor det er en åpenbar sammenheng mellom form og betydning. Det er også lett for enhver å øyne sammenhengen mellom venn, vennlig, vennskap, og det krever relativt beskjeden fagkunnskap for å se den etymologiske forbindelse mellom flyte, flod, flåte, fløte og derfra å trekke linjer til f.eks. tysk fliessen og engelsk float. Ved de aller fleste ord er imidlertid den etymologiske sammenheng og betydning skjult for legmannen, ikke sjelden også for den erfarne lingvist. Det gjelder ikke minst en mengde arveord som hører til de mest dagligdagse i språket.

Her glapp kilden. Det er lenge siden jeg hentet fram denne informasjonen, så det får bli med at jeg viser til at teksten ikke er sugd fra eget bryst!

Og når jeg husker på det, hefter jeg ved et ordtak som kan passe!

Ordet stammer fra den indoeuropeiske grunnformen vrdho, og siden dh kan bli b, forstår man at også det latinske ordet verbum stammer herfra. Verbum betyr ord, fremdeles har vi uttrykket 'verbal framstilling'. På russisk finner vi roten igjen i vratj lyve. Spesiealbetydninger  av ord er 'løfte', f.eks. 'på mitt ord', 'ordtak' f.eks, 'et gammelt ord', og 'ry' f.eks. 'ha ord for' .

.