Blir det en ny vår?

De blomstrer for annen gang - og sprer glede og håp.... om ny livsgnist!
Det finnes et stort antall slag i campanulafamilien. Kan dette være en glomerata?
På norsk kalles den toppklokke.

Tre brødre

Selebert besøk lørdag formiddag

Perlemorvinge, admiral, tistelsommerfugl, neslesommerfugl, sitronsommerfugl, dagpåfugløye på sommerfuglbuskene.

Artsdatabanken

Etter lyn, torden og regnskyll

Plants growing in the border at the entrance has been hard hit during the night by a terrible storm speeding cross the sky with lightning, thunder and overthrowing rain. The flowers are disheveled and full of raindrops. But now the sun has come back with delicious summer heat. 
The double hollyhocks have flowers throughout the late summer, but still very low, just about 30 cm. I thought it would be more than one meter full grown!
More pictures of the border below.

Bedet ved inngangen i august

Snart er det på tide å sette lilla alliumløker i ulike nyanser!

Landøyda og feen

Det som er så fint med internett er at kunnskap erverves, uten den databanken hadde jeg ikke visst hva denne planta heter eller hva den kalles på engelsk. Jeg ser den hver dag i mengder langs veien - og vet nå hva den kan brukes til og at den må brukes med stor varsomhet fordi den er veldig giftig. Den bør helst bare stå og spre sine intense gule blomster utover landskapet.
Jeg hadde heller ikke blitt kjent med Barkers nydelige illustrasjoner. Fra før hadde jeg bare en vag fornemmelse av bilder med feer og blomster. Nå vet jeg hvor stort omfang det er av disse. Skulle tro at alle blomster har fått sin fe. Ingen er for stor, ingen for liten, ingen for prangende, ingen for unnselig!

"Landøyda, Senecio jacobaea, har  fått navn etter Den Hellige Jakob fordi Jakobsmesse var 25. juli, og da begynner den å blomstre. Den er altså ganske sent ute. Når man har festet seg ved denne planten, skyldes det naturligvis dens slående utseende, dens giftighet, og også det at den har vært anvendt medisinsk, det siste har vi dog ingen tradisjoner om fra Norge". Kilde

Den greske legen Dioskorides (c.40-90 CE) anbefalte urten. De to "fedrene " av herbalism, Gerard og Culpeper, anbefaler også urten. Culpeper var en astrologisk botaniker og trodde planta var "under innflytelse av gudinnen Venus, og at den derfor renser og fordøyer - og forløser...." 

Dikteren John Clare hatt en mer positiv oppfatning av planta, slik det er åpenbart i dette diktet av 1831:

Ragwort thou humble flower with tattered leaves

I love to see thee come and litter gold...

Thy waste of shining blossoms richly shields

The sun tanned sward in splendid hues that burn

So bright and glaring that the very light

Of the rich sunshine doth to paleness turn

And seems but very shadows in thy sight.

Under navnet Cushag er den kjent som nasjonalblomsten til Isle of Man. Ifølge en historie valgte kong Orry blomsten som emblem. De tolv kronbladene representerer øyene i kongeriket: Isle of Man, Arran, Bute, Islay, Jura, Mull, Iona, Eigg, Rum, Skye, Raasay og ytre Hebridene. Planta har faktisk vanligvis tretten blader. 

Josephine Kermode (1852-1937) skrev følgende dikt om Landøyda:

Now, the Cushag, we know,

Must never grow,

Where the farmer's work is done.

But along the rills,

In the heart of the hills,

The Cushag may shine like the sun.

Where the golden flowers,

Have fairy powers,

To gladden our hearts with their grace.

And in Vannin Veg Veen,

In the valleys green,

The Cushags have still a place.

Vannin Veg Veen er Manx kjælenavn på Isle of Man...

Donald Macalastair, Druim-a-ghinnir på Isle of Arran, fortalte en historie om hvordan alvene reiste sammen til Irland. Landøyda var deres "transportmiddel". Hver og en av dem plukket en plante, satte seg skrevs over og ankom i Irland på et øyeblikk....

Det nærmer seg

Disse solsikkene har frødd seg sjøl i rosebedet. Hadde ikke hjerte til å fjerne dem under lukinga på forsommeren. Nå står de der og lyser opp til stor glede for den som jobber. Det nærmer seg slutten på forberedelsene til elvesingelstiene. Her fra sti 3!

Jeg rensa også fjellet for gress og røtter, så enda en haug "avfall" vokste seg stor rett før regnet kom... Det skal bli flott å få det ryddig rundt drivhuset.

Sånn så det ut før steget og spataket ble tatt... og det rare er at to av de små, hvite steinene som jeg hadde lagt klare til å bli med i elvesingelstien, nå er sporløst blitt borte. Først ble den kritt hvite steinen vekk, men jeg fant den igjen litt lenger nede på fjellet. Jeg la derfor alle steinene nede i en kløft for å unngå at flere ville trille bort - i dag er begge de hvite steinene borte! Merkelig! Hva eller hvem er det som samler på hvite steiner? Gjør fugler det?

Vindelen i bedet ved inngangen

Farvene passer helt til farvevalget på blomstene i bedet. Da gjelder det å høste frø av denne skjønnheten. Blomstene er helt magiske, disse må da feene like!!! Farven skifter fra blått til fiolett utover dagen.
The colors fit the color scheme of all border plants. I must harvest the seeds of this beauty. The flowers are absolutely magical, the fairies must like !!! The colour changes from blue to violet during the day.

Illustration: C Barker

Morning Glory er innført fra tropene og har blitt naturalisert i Nord-Amerika og Sentral-Europa. De er relatert til  søtpotet, I. batatas. Det er et raskt voksende vintreet, nyttig for å dekke en vegg eller espalier.

Aztec prestene bruke frøene, blandet med tobakk og insekter, for å å gni dette på kroppen sin før du utførte ofringer. De mente at morning glory ville garantere for at offeret ville passere gjennom døden og bli gjenfødt. Frøene er hallusinogene og ble også brukt av aztekerne i drinker for å kunne kommuniserer med ånder fra de dødes verden.

Morning glory er også symbol på død og gjenfødelse. Morning glory åpner seg om i morgen og visner samme kveld. Kilde

Se tidligere innlegg: 

Grønn av misunnelse

Bedet ved inngangen og bondepeon som kurerer svartsjuke

Bedet ved inngangen får enda flere planter
Pintrest

Stell av duftende pelargoniar

Ikke duftpelargonium

Jeg tok like godt og oversatte siden om hvordan drive og stelle pelargonium skrevet av Johanna Linch i juli/august 1984

Her er én måte å få variasjon, farve og et helt spekter av dufter inn i livet ditt.

Aprikos, eple, sitron, mynte, jordbær, nam! Det høres ut som en liste av deilige smakstilsetninger, gelé, eller fancy såper, gjør det ikke? Men disse fem navnene representerer bare en brøkdel av de fantastiske pelargoniumplantene med duft og som er tilgjengelige for de som samler sjarmerende og uvanlige blomstrende planter.

Til tross for felles navn, duftende geranier/pelargonium, er den ikke i slekt med vanlig geranium (Geranium maculatum), eller storkenebb som blomstrer nydelig med rosa blomster og vokser vilt i tempererte skoger. De er snarere medlemmer av Pelargonium slekten, som inkluderer den elskede hage geranium som er dyrket i blomsterkasser og dekorative hager over hele landet. Disse staudene er innført fra Kapp det gode håp i Sør-Afrika, og de overlever sjelden strenge vintre.

Mens hagegeranium er godt kjent for sine lyse blomster og tidvis spraglete blader, er duftende geranier kjent for sin aromatiske blader som-etter århundrer med hybridisering, kommer i et bredt utvalg av dufter. Bladene har også en rekke former, størrelser og farger ... fra den lille, lyse grønne, plisserte, sitronduftende bladene av Pelargonium crispum til typer med de store, grå grønne, fløyelsaktig, peppermynte-duftende bladene til Pelargonium tomentosum. Blomstene er mindre prangende, i det hele, enn blomsterklasene til de kjente dekorative, men de er attraktive på sitt vis med hvite, rosa, røde, lavendel, eller i det minste sterke gule farver.  Geranier kan være "gjemt" i bed mellom urter og andre blomster, dyrket i hengende kurver, eller rett og slett plantet i vakre potter i et solrikt kjøkkenvindu.... eller i sommermånedene plassert på et sted i nærheten av et portrom for å glede forbipasserende.

Vanlige dufter

Duftende pelargoniums er delt inn i seks eller sju hovedkategorier (avhengig av liste) i henhold til sine dominerende dufter, vekst og vaner. Her er de syv grupper og noen av sine mest kjente variantene:

Rose: Gammeldags Rose, Dr. Livingston, Logee er Snowflake, Attar of Roses, og Grey Lady Plymouth.

Sitron: Prince Rupert, sitron-scented, Mable Grey, Sitronmelisse, og Rose Bengal.

Mint: Peppermint, Joy Lucille, Stikkende peppermynte, Crowfoot, og Chocolate Mint.

Frukt og nøtter: Apple, jordbær, appelsin, aprikos, Filbert, og Pretty Polly.

Krydder: muskat, ingefær, Old Spice, og kanel.

Sterk, stikkende lukt: Beauty, Clorinda, Mrs. Taylor, Pine-duftende, Old Scarlet Unik, og southern.

Eik: Fair Ellen, Sharptooth Oak, Staghorn Oak, Pheasant fot, og Village Hill eik.

Til sammen er det rundt 80 varianter tilgjengelig, men på et tidspunkt var det mer enn 250. De opprinnelige urtene ble innført til Europa fra Sør-Afrika på begynnelsen av 1600-tallet. I løpet av 1652 hadde det nederlandske Ostindiske kompaniet etablert en livlig handel med plantene. Prøvene ble sendt til Holland, hvor de ble formert og hybridisert. Ved 1700-tallet de ble dyrket i stort antallet for parfymeindustrien, og med oppdagelsen at Pelargonium capitatum kjent som Attar of Roses, kan tjene som en erstatning eller tilsetningsstoff for den kostbare rosa Attar, vokste det opp mange plantasjer av duftende geranier i Kenya med britiske eiere. 

I victoriantiden på 1800-tallet ble de dyrket som prydplanter, og en rekke folk brukte dem som medisiner. 

Ikke duftpelargonium

Se You tube

Peoner av frø

For å få best resultat bør frøene sås inne om høsten eller i et fuktig, temperert drivhus, og så sette spirene ut på et skjermet sted i løpet av våren. Husk at peoner fra frø vil resultere i forskjellige typer av blomster. Alle vil være annerledes enn morplanten. Peoner tar vanligvis et par år for å begynne å blomstre etter at de er satt i jord utendørs.

Samle sammen frøbelgene fra visne peonblomster, plukk opp dem som har falt av plantene. Legg frøbelgene på et kjølig sted, for eksempel i en garasje, plassert i en åpen papirpose, i flere uker. Ettersom frøene begynner å modnes, vil frøbelgene åpne seg. Når de er fullt tørka og skrumpet inn, kan frøene fjernes.

Flere peonfrø kan plantes sammen i en potte. Plasser peonfrøa opp til 2,5 cm dypt i jorda, med opptil 5 cm mellom hvert frø. Vann frøene grundig, la vannet deretter renne av.

Lag gjerne et provisorisk drivhus for peonfrøene ved å plassere hele potta i en lukket plastpose i ca tre måneder på et varmt, men ikke solrikt sted innendørs. Den fuktige vekstperioden vil gi peonene tid til å danne røtter. Etter at røttene er blitt 2,5 cm, flyttes potta, fortsatt i posen, utendørs til et sted der det er 4-5 grader C.

Når skuddene vises, eller etter ca tre måneder, kan plastposen fjernes fra potta, og de enkelte peonene kan plantes utendørs på et skjermet område. Sørg for å forstyrre rotsystemet så lite som mulig under flyttingen. Veksten vil i løpet av denne første sesongen være svak.

Gi peoner gjødning om høsten for å beskytte plantene i løpet av vintersesongen. Plantene vil dukke opp i løpet av våren. Det er normalt for nye peonplanter å bruke ett eller to år for å utvikle blomster, og noen kan bruke opp til fem år.

Peoner er flerårige blomstrende planter, de fleste typer kan bli opp til 1,5 m høye. Gule, hvite, rosa eller røde blomster vil komme på slutten av våren og dufte godt, avhengig av sorten. Peoner har vanligvis urteaktig stengler, og de visner om høsten for å komme tilbake om våren, men noen former for trepeoner vil beholde treaktige stammer etter å ha mistet bladene. 
Kilden er blitt borte. Engelsk oversettelse.

Før har jeg forsøkt å legge frøene direkte ned i jorda, men aner ikke om det har blitt planter etter hvert siden alle kjøpeplantene står tett ved siden av hverandre i samme bed.

Lykke til sjøs

Noe av det beste som finnes er å være i åpen båt på stille hav mens sola skinner fra skyfri himmel og fiskene biter. Nyte friheten og speide laaaaangt mot horisonten.
Om jeg ikke kan si meg enig med alt annet jeg har presentert under denne etiketten, så er jeg i alle fall enig i at å være på bøljan blå er noe av det jeg kommer nærmest av lykke her i livet.

Se nærmere på bauen til denne baken, der står navnet Lykke... Den første båten vi så på turen!

Sommerferiens fineste båtdag i dag!