Mens jeg var bundet til sofaen en måned fra midten av april, fikk jeg en ganglion i håndleddet fordi jeg skrev på datamaskina i en uheldig stilling. I forigårs såkalt tryna jeg på den nye sykkelen min ned bakken og fikk en sterk forstuing i samme handa og videre oppover til skuldra (jeg tror det er forstuing - alle sier at jeg bør gå til legen for å få armen undersøkt, men det er et ork å sette seg der for å vente på time... jeg stoler heller på at kroppen ordner opp sjøl som den har for vane!)
Så til poenget, ganglionen ser ut til å ha blitt borte. Om det er tilfelle, får jeg imidlertid sikkert vite når hevelsen er gått ned....
En ulykke kommer sjelden alene. Forrige uke stupte jeg ut for steintrappa vår. Det resulterte i to hovne ankler og en mørbanka kropp.
Begge ulykkene skjedde pga min evne til å ikke alltid være til stede her og nå i tankene, men ha fokus et annet sted... Det er fa´lig det!
Nå står den nye sykkelen parkert i garasjen. Takket være hjelmen er hodet inntakt. De nye skoa er satt på hylla foreløpig. Klarer ikke å knyte med en hånd...
Sykle til jobben, er blitt gå til jobben igjen.
Huff, ja det kan være farlig å ha tankene andre steder enn her og nå - god bedring :)
SvarSlettDu tenker nok bare karakterer og andre ting, nå er ferien der snart og du kan ta livet med ro!
SvarSlettUffa meg, stakkar deg så uheldig du har vært. men snart er det sommer og forhåpentligvis bedrer det seg til da. God bedring og god helg!
SvarSlett