Å skru tiden tilbake

Ønske om å odle i drivhus er over fem år gammel. For å se om jeg virkelig hadde de rette egenskapene, "trente" jeg meg på planter i et glasskap fra Ikea på terrassen. Her sådde jeg urter som senere ble plantet i urtebedet. De ble erstattet med potteroser utover sommeren. Glasskapet ble et blikkfang fra veien mens det ennå var litt innsyn mellom tujaer og kristorn.
Etter noen år tok høststormen i oktober den ene døra, og ikke lenge etter falt den andre døra av hengslene og gikk bokstavligtalt i tusen knas.

Anledningen til å realisere drømmen om et skikkelig drivhus kom i fjor vår, og jeg var ikke sen om å handle....Etter mye om og men som ubesvarte e-poster, feilsendinger, feilvarer og manko på deler osv, var alt på plass i garasjen i slutten av juni.
Og resultatet ble virkelig så flott! Juliana Royal 9,9.




Bildet er tatt mandag 4. mai. Tomatplanter, squash, agurker, sukkererter og persille-rot er kommet i jorda. De står sammen med små frøplanter som har holdt hus i drivhuset hele vinteren.
Jeg aner ikke hva slags planter det er, fordi det er spirer fra frø jeg tok med meg hjem fra ferie på Mallorca og Spania i sommer. Det er en hobby jeg har hatt i mange år. Kaktusen fra Pelepones i 1977 var den første. Så fulgte en agave fra Kreta i 1980. Den vokste seg stor og frodig i flere år og ga mange avleggere som jeg byttet med venninner. Kanskje en av dem lever fremdeles!
På den tiden visste jeg ikke at det var ulovlig å ha med seg planter med jord hjem fra utlandet. Nå sanker jeg bare frø. Det er kjøpte posefrø og frø jeg sanker selv fra ville planter.Det er skikkelig hyggelig og gå rundt i hagen og se på apotekerrosene fra Praha, pasjonsplanta fra La Gomera og hestemynte fra Skottland.



7. mars. Vinteren ville ikke gi slipp, og det snødde store filler i timevis. Men i vinterhagen var våren i anmars. Sirlig på rekke og rad sto grønne potter med anlegg til liv i seg. Med tilstrekkelig næring, vann og godt med lys strakk de grønne kimbladene seg etterhvert opp av den mørke jorda.



Hele vinteren gledet jeg meg til å få starte med arbeidet i drivhuset.
Den ble lang og kald!