Heldigvis en dag med sol igjen og lite vind, passende for en tur på vannet med båten.
På øyene skinte det i blått og fiolett mot den gydne granitten- det var tuer av strandnellik med nikkende hoder og "natt og lyse dag" med stilker så lange som jeg aldri hadde sett maken til.
De var helt uimotståelige. Jeg klarte ikke å la være å ta med noen av de kraftige plantene hjem.
Siden plantene fra gammelt av hører med i urtefloraen, har jeg hatt noen eksemplarer stående sammen med salvie og oregano i bedet i flere år.
Før jeg plantet dem, klipte jeg av blomstene og lot bare en passelig del av stilken være igjen for at plantene skulle bruke all energi på å rote seg godt i steden for å sette frø. Blomstene ble satt i vase på spisebordet på terrassen.
"Natt og lyse dag" eller "Natt og dag" er lokale navn. Mange kaller blomsten for Stemorsblomst.
De nederste store kronbladet er stemoren. Ved siden av henne sitter hennes egne barn. Alle tre har lyse, pene kjoler og sitter ved ”smørøyet”, den gule flekken midt I blomsten. Lengst borte sitter de o stebarna i mørke, triste kjoler. Under blomsten er de grønne kronbladene som er stolene deres. Stemoren sitter på to stoler mens døtrene hennes har hver sin. De to stebarna må dele den siste stolen.
På latin heter blomsten Viola tricolor som betyr Viola trefarget. Blomsten er jo både hvit, gul og fiolett.