tirsdag 16. august 2016

Stell av duftende pelargoniar


Ikke duftpelargonium


Jeg tok like godt og oversatte siden om hvordan drive og stelle pelargonium skrevet av Johanna Linch i juli/august 1984

Her er én måte å få variasjon, farve og et helt spekter av dufter inn i livet ditt.

Aprikos, eple, sitron, mynte, jordbær, nam! Det høres ut som en liste av deilige smakstilsetninger, gelé, eller fancy såper, gjør det ikke? Men disse fem navnene representerer bare en brøkdel av de fantastiske pelargoniumplantene med duft og som er tilgjengelige for de som samler sjarmerende og uvanlige blomstrende planter.

Til tross for felles navn, duftende geranier/pelargonium, er den ikke i slekt med vanlig geranium (Geranium maculatum), eller storkenebb som blomstrer nydelig med rosa blomster og vokser vilt i tempererte skoger. De er snarere medlemmer av Pelargonium slekten, som inkluderer den elskede hage geranium som er dyrket i blomsterkasser og dekorative hager over hele landet. Disse staudene er innført fra Kapp det gode håp i Sør-Afrika, og de overlever sjelden strenge vintre.

Mens hagegeranium er godt kjent for sine lyse blomster og tidvis spraglete blader, er duftende geranier kjent for sin aromatiske blader som-etter århundrer med hybridisering, kommer i et bredt utvalg av dufter. Bladene har også en rekke former, størrelser og farger ... fra den lille, lyse grønne, plisserte, sitronduftende bladene av Pelargonium crispum til typer med de store, grå grønne, fløyelsaktig, peppermynte-duftende bladene til Pelargonium tomentosum. Blomstene er mindre prangende, i det hele, enn blomsterklasene til de kjente dekorative, men de er attraktive på sitt vis med hvite, rosa, røde, lavendel, eller i det minste sterke gule farver.  Geranier kan være "gjemt" i bed mellom urter og andre blomster, dyrket i hengende kurver, eller rett og slett plantet i vakre potter i et solrikt kjøkkenvindu.... eller i sommermånedene plassert på et sted i nærheten av et portrom for å glede forbipasserende.

Vanlige dufter
Duftende pelargoniums er delt inn i seks eller sju hovedkategorier (avhengig av liste) i henhold til sine dominerende dufter, vekst og vaner. Her er de syv grupper og noen av sine mest kjente variantene:

Rose: Gammeldags Rose, Dr. Livingston, Logee er Snowflake, Attar of Roses, og Grey Lady Plymouth.
Sitron: Prince Rupert, sitron-scented, Mable Grey, Sitronmelisse, og Rose Bengal.
Mint: Peppermint, Joy Lucille, Stikkende peppermynte, Crowfoot, og Chocolate Mint.
Frukt og nøtter: Apple, jordbær, appelsin, aprikos, Filbert, og Pretty Polly.
Krydder: muskat, ingefær, Old Spice, og kanel.
Sterk, stikkende lukt: Beauty, Clorinda, Mrs. Taylor, Pine-duftende, Old Scarlet Unik, og southern.
Eik: Fair Ellen, Sharptooth Oak, Staghorn Oak, Pheasant fot, og Village Hill eik.

Til sammen er det rundt 80 varianter tilgjengelig, men på et tidspunkt var det mer enn 250. De opprinnelige urtene ble innført til Europa fra Sør-Afrika på begynnelsen av 1600-tallet. I løpet av 1652 hadde det nederlandske Ostindiske kompaniet etablert en livlig handel med plantene. Prøvene ble sendt til Holland, hvor de ble formert og hybridisert. Ved 1700-tallet de ble dyrket i stort antallet for parfymeindustrien, og med oppdagelsen at Pelargonium capitatum kjent som Attar of Roses, kan tjene som en erstatning eller tilsetningsstoff for den kostbare rosa Attar, vokste det opp mange plantasjer av duftende geranier i Kenya med britiske eiere. 
I victoriantiden på 1800-tallet ble de dyrket som prydplanter, og en rekke folk brukte dem som medisiner. 

Ikke duftpelargonium

2 kommentarer:

  1. Yes, indeed I love the Pelargonien too. They are pretty blooms.

    SvarSlett
  2. Pelargonia er nydelege planter.
    Eg er dessverre ikkje flink til å ta vare på dei og drive dei fram igjen. Blir så imponert over alle som er så flinke til det.

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!