.
.

Svar: Glass i ramme eller karm
Etymologi
Når svenskene sier fenster, tyskerne Fenster og nederlenderne venster, er det bare tegn på at germanerne lærte vindu med glass å kjenne fra romerne, og overtok deres ord fenestra. Og når det på engelsk heter window, så er dette et lån fra nordiske språk, der norrønt har vindauga åpning som luften kan komme igjennom. Det tyder på at denne åpningen har vært rund eller avrundet som et øye. På russisk heter vindu okno, et ord som tydelig hører sammen me oko, øye.
Rose
Etymologien viser at rosen er kommet til oss fra Lilleasia og traktene deromkring På gresk heter den rhódon - hvorav rhododendron rosetre - og på latin rosa. Overgangen av en opprinnelig d til s er en dialektal lydforandring som fant sted i gresk.
I antikken var rosen taushetens og fortrolighetens symbol. Derav uttrykket sub rosa, "under rosen": hvis det hos de rike romerne hang en rose i taket under et selskap, betydde det at samtalene måtte anses som fortrolige.
Om de styrtrike romerne fortelles også at de gjerne sov i en seng fylt med roseblader, iacere in rosa, 'ligge i roser', og vivere i aeterna rosa "leve i den evige rose", er utrrykk som stammer fra denne luksus.
Det motsatte finnes så i det tyske nicht auf rosen gebettet sein, "ikke ligge på roser", som med en liten omskriving er blitt til "ingen dans på roser". Når katolikkene kaller sitt halsbånd med trekuler for rosenkrans, kan det komme av at man presset roser til kuler som man trædde på en snor, men den katolske kirken setter betegnelsen i forbindelse med Rosa mystica som var et navn på Jomfru Maria hvis symbol var rosen. Det er i det hele tatt knapt noen blomst i hele verden det er knyttet så megen symbolikk til som rosen - det ser likevel ikke ut til at jødedommen har brukt rosen symbolsk. Men både Aphrodite, Eros, Dionysos, Flora og Frøya var rosen helliget.