torsdag 25. juni 2009

Urter i kriker og kroker


Matrem slår seg ned overalt i rhodoendronbedet, blant tujaene og i gressplanen. Den to-årige planten har spredd seg fra middelhavsområdene til store deler av Europa og Nord-Amerika. På engelsk heter den "feverfew". Det kan bety at den har vært brukt mot feber. Legen til Elisabeth 1 anbefalte den mot svimmelhet. Sent på 18. hundretallet ble den betraktet som et spesialmiddel for folk som skrantet etter for stort opiuminntak. I moderne legemiddelindustri er den en ingrediens i medisin mot migrene.
Lagt i poser er bladene et godt møllmiddel.

Klematis


Jackmanii

Først trodde jeg dette var President, men jeg fant blomsterlappen i dag - den har ligget under verandaen i mange år, der sto det Clematis Jackmanii.

Vannliljedammen

Nå er det bare fire andunger igjen i vannliljedammen. Andemor har hatt mye strev med ulydige unger. Unger som ikke kommer når hun varsler fare, og unger som svømmer der de ikke skal svømme. Ikke lett å oppdra en vilter ungeflokk!

onsdag 24. juni 2009

Sen kaffe- nå er det ferie


Nå er det nesten bare "late" dager framover en stund med sen frokost og kaffe... og forhåpentligvis med mye strålende sol, regn om natta og dogg på gresset om morgenen.
Jeg ser imidlertid at det er noe malearbeid som må gjøres- både krakk og skap!
Og huset vaskes...

Og 'innimellom' yte de vidunderlige fotografiene på http://rostistel.blogspot.com

Peonene langs kanten





Peoner er Kinas nasjonalblomst, og den ofte motiv på kort som her.













Paeonia, Karl Rosenfied
Paeonia Officialis, Rubra Plena
Paeonia lactiflora, Duchesse de Nemours

Opphavnet til denne peonen har vokst i haven til foreldrene og besteforeldrene mine så lenge jeg kan huske. Det er en relativt lav sort som blomster blant de første med flotte dyp okseblodfarvede blomster, men hos oss står peonene skyggefullt og henger litt etter i blomstringen i forhold til peonene på den andre siden av veien.
En av de rosafarvede fulgte med huset da vi kjøpte det.
Det er som med roser og klematis. De blir vakre samlingsobjekter. Klematisblomstene presenteres først til neste år fordi alle av en eller annen grunn er klipt ned i vår.

Bladavkok fra peon kan være godt mot forkjølelse og vondt i halsen. Det er også et bra sårrensemiddel.
Frøene er krampeløsende mens teen virker svette- og urindrivende. Uttrekket har lenge vært kjent som et menstruasjonsdrivende middel. Nyere forskning viser at det får livmoren til å trekke seg sammen.

Kjøpt på Lundshagesenter 10.06.09
Paeonia officinals "Rubra P" og Paeonia lactiflora "Duchess"

To rosa og en hvit trepeon er forsvunnet for meg. Det er Japansk trepeon og Isani Gidui som jeg ikke får til å trives.

Maturtebedet





















Timian
Vanlig timian
Sitrontimian, mulig Silver Queen
Kryptimian, Doone Valley

Timian vokser på Grønland og Vest-Asia, men den er mest utbredt rundt Middelhavet. Det er mange arter med høyst forskjellig utseende.
Egypterne brukte den i balsameringsprosesen. Grekerne brukte den som røkelse i templene.
Romerne brukte den i badene og til å rense luften med. I middelalderen drakk folk den som en del av et rituale for å få se alvene. Sammen med rosmarin kan den hindre smitte av flekktyfus.
Den flyktige oljen er giftig selv i små mengder. Den må ikke brukes innvendig, men er herlig i badevannet hvor den har en avslappende effekt. Noen sverger også til gurlevann av teen "dagen derpå"!

Asparges
vokser i sand og på rabber ved sjøen lengst sør i landet. Dette er samme planteart som gir den aspargesen som kjøpes i boks.
Over jorda kommer en kang, greinete og nesten nålformet del. Der sitter aspargesbladene som små skjell. De rødgule bærene ansees for å være giftige. I hvert bær ligger tre svarte frø. Fuglene elsker dem! Oppfinnsomme mennesker fant ut at aspargesbær kunne brennes og brukes som kaffeerstatning dengang kaffe var mangelvare.
Asparagus officinalis. Det latinske navnet viser at den ble regnet som medisinplante og brukt som blodrensende og urindrivende middel.



Lavendel

Jeg har hatt mange: Angustifolia Blue, Angustifolia Dwarf Blue, Augustifolia Alba (hvit), Angustifolia Rosea, Angustifolia Munstead, Angustifolia Hidcote, Blue Cushion, Stoechas Rosea, Stoechas Snowman, men hvor har alle tatt veien?
I høst dekket jeg til spirene fra selvsådde Splitfrø med bobleplast og keramikkrukke opp ned på toppen. Den frøs ikke med den vinterkåpa og hatten på, og nå takker den meg for omtanken med ørsmå lilla blomster.
Lavendel vokser vilt ved Middelhavet, på Kanariøyene og i India. Romerne brukte lavendel i badevannet. Navnet kommer fra latinsk 'lava' som betyr å vaske. Romerne innførte den til England.
Lavendel er god til å lindre leddsmerter og motvirker trøtthet. Urten ble strødd på gulv og plassser for å fordrive insekter og vond lukt. Dyrkes i dag for parfymeindustrien, særlig i Provence.
Stuss planten godt om høsten, men skjær ikke i hard ved for da kommer den ikke med nye skudd. En kvast i lomma holder fluene borte!
Blomstene kan kandiseres, brukes i urtegele eller eddik. Den brukes ikke så ofte i matlaging, men her er en oppskrift på lavendelkjeks.

100 g smør
50 g sukker
175 g hvetemel
1 1/2 ts bakepulver
2 ss finhekkede lavendelblader
1 ts lavendelblomster som er rispet av akset.

Rør smør og sukker hvitt.
Bland bakepulveret i melet, og tilsett lavendelbladene.
Elt deigen godt.
Kjevle den ut på et lett melet bord.
Dryss over blomstene og press dem litt ned i deigen med kjevla.
Stikk ut kjeksene, og stek dem i varm ovn på 230 grader i 10-12 minutter .
Ta dem ut med en gang - avkjøles på rist.

Pepperrot
Sikori
Nellik
Sitronmelisse
Isop
Merian
Gresk oregano
Bergmynte (oregano)
Koriander
Sar
Løpstikke
Rosmarin
Estragon kom dessverre ikke opp av jorda i år!
Gressløk
Basilikum

Stemor
Stemorsplanta har vokst vill i hele Europa og Nord-Amerika på udyrket mark, enger og i kratt.
Under påvirkning fra kristendommen i middelalderen ble den kalt trinitatis herba, den hellige treenighets urt.
I blomsterspråket betydde det lilla minner, det hvite kjærlige tanker og det gule erindringer. Et uttrekk av blomstene skal kunne lindre kjærlighetssorg. En salve laget av blomsten skal være fin mot eksem. Den behandler også gikt, leddbetennelser og sengevæting. Den er også en ingrediens i shampoo og i rensemiddel for hud.




Timian

Salviene

Plantene skal beskjæres godt om våren og etter blomstring for å gi frodig vekst og nye skudd med sterk smak.
Jeg har mange lapper det står skrevet salvie på, så jeg har ingen anelse om hva som gror så flott i bedet. Det eneste jeg vet er at en er fødselsdagsgave fra Hanne og Magnus, en er kjøpt og en er frø frø fra promenaden i Split. Det er den som ikke har blomster.
Salvia Caradonna (vill), Salvia Verticillata Purple Rain, Salvia Blue Queen, Salvia nemorosa Rose Queen. Det er faktisk 750 arter av dem!
Navnet Salvia er avledet av det latinske "salveo" som betyr "jeg redder" -akkurat som et av mine navn! Grekerne brukte planten for å lege sår, tuberkelose og slangebitt.
Den som sanket salvien, måtte ha på seg rene klær, ha rene føtter og ofre litt mat før seremonien kunne begynne.
Det hevdes at planten er god for hjernen, sansene og hukomelsen - det skal jeg huske!
Den kan brukes som tannpasta.

Nellik
Dianthus caryophyllus, hører naturlig hjemme i Mellom- og Sør-Europa. Dianthus kommer fra ordet "dios" som betyr gudommelig og "anthos" som betyr blomst. Den fikk navnet sitt av den greske botanikeren Theofrastos på 200-tallet f. Kr. Den har til alle tider vært populær i matlaging som i supper, styrkedrikker, vin, eddik, syltetøy, sirup og salater, paier og på smørbrød. Ta bort den hvite hælen fra blomsten fordi den smaker bittert. Gjør seg også godt i duftposer. Knip av blomstene for å forlenge blomstringen.

Rosmarin

"Smell it oft, it shall keep thee youngly", sto det skrevet Bancke's Herball i 1525.
Se:
http://home.online.no/~le-linde/Pages/Urtehagen.html

tirsdag 23. juni 2009

Dagens bilde i morgen?


Min Jaques Cartier

Medisinurtebedet

















Stjerneskjerm (astrantia major) http://www.plantearven.no/Astrantia.htm
Rød jonsokkblom
Melandrium rubrum
































Kaprifolium
Agurkurt
Ildsveve
Brennesle
Marikåpe/Alchemilla mollis

Stormjølke
Fargegåsurt
Korsknapp
Blåkoll i gresset
Ormehode

Skjoldbærer er en liten leppeblomst der hele planta over jorda kan brukes enten som urtete eller ekstrakt. Den kan sannsynligvis lindre nervøse spenninger og uro, søvnvansker og kramper, epilepsi, angst og migrene. Den er feberdempende og menstruasjonsfremmende - litt av et vidundermiddel med andre ord!

Filtkongelys/Olympkongelys/Verbascum olympicum
tilhører maskeblomstfamilien og er blitt brukt som til å helbrede lungesykdommer.
De kan få opp til to meter høye kandelabere med kraftig bladrosett. de er to-årige med blomstring i juli-august, og den sår seg flittig der den trives.

Spansk kjørvel/Myrrhis odorata
er flerårig og grov, litt pompøs. Den blir minst 1,5 meter høy, og den vokser forvillet i Norge i fultige, litt mørke lunder. Hele planta avgir en aromatisk lakris- og anisduft. Smaken er søt og intens. De spede vårskuddene brukes helst i matlaging. Kokt med smør skal de hvite røttene være en delikatesse.

Storknebb

Såpeurt/Saponaria officinalis
kan være vanskelig å bli kvitt når den først har etablert seg. Den sprer seg i rask takt med utløpere.
Det er en gammel kulturplante som ble brukt som medisin mot alle slags kramper. Planten har vært dyrket her i landet minst siden 1600-tallet.Dessuten lagder man et vaskemiddel av rotstokken. Den inneholder saoniner som kan løse opp fett.



PerikumTeen som trekkes av blomstene hjelper mot fordøyelsesbesvær, virker gunstig på blodomløpet og er i de siste årene blitt en omdiskutert medisin mot depresjoner. Avkok rørt ut i fløte var en velbrukt sårsalve i gamle dager. Dysenteri, lungebetennelse, snue, blærekatarr og sengevæting er andre bruksområder.
Perikum var tidligere ofte tilsatt som krydder i brennevin.
Oksetunge
Torskemunn
Vendelrot
Valurt
Jacobstige

I dag har jeg fått nytt fotoapparat!

Det meste av informasjonen om urtene henter jeg fra boka "Den store boken om urter for kropp og sjel" av Jekka McVicar som jeg har fått av Hanne og Magnus. Tusen takk!
Andre kilder er bl.a boka "Nyttige planter" av Bjørn Våde og Urtekildens planteleksikon: http://www.rolv.no/urtemedisin/

Og en liten informasjon til alle som leser om medisinurtene mine. Jeg har aldri brukt dem selv til noe som helst bortsett fra å glede meg over fargespill og underlige lukter - og dyrke en "kulturhistorisk kuriositet". Vær varsom plakaten er hermed hengt opp!

Torskemunn, Linaria vulgaris
Torskemunn har vært brukt i uminnelige tider som avførende, urindrivende, feberdempende og betenneleshemmende middel. Urten blir nå vanligvis brukt i kombinasjon med andre urter som styrkemiddel for leveren, eller som utrensningsmiddel. Urten er kanskje en av de beste viltvoksende urtene for kronisk leverbetennelse og hepatitt. Den kan også brukes innvortes i form av urtete ved betennelser i urinveiene. Utvortes kan man anvende omslag med torskemunn på åreknuter, hemoroider, mindre skader, verkesår, byller og godartede svulster.

Vendelrot, valeriana officinalis
Navnet kommer fra valere som betyr å være sunn. Den historiske legen Valeris kan også ha gitt planten navnet sitt. Sannsynligvis har navnet på legen og ordet for det å være sunn noe med hverandre å gjøre også, vil jeg tro. Selv om tørket vendelrot lukter som svette, brukes den ofte som ingredisens i parfymer. Fersk svette kan jo lukte godt...
Katter og rotter, selvmotsigende, tiltrekkes av lukten. Det hevdes at rottefangeren i Hameln bar roten med seg gjennom byen.
Som medisin brukes den som beroligende middel.

Valurt, Symphytum officinaleUrten hører naturlig hjemme i Europa og Asia. Korsfarerne ga den videre til munkene som dyrket den i klosterhavene. Utvandrerne til Amerika tok den med seg fordi slimet den utsondrer kan brukes som gips! Valurtte kan brukes mot forkjølelse og bronkitt, men det fryktes at den er kreftfremkallende - så hold unna! Den bryter ned de røde blodlegemene.
Jacobsstige, Fjellflokk, Polemonium boreale
Sammentrekkende middel og svettedrivende! Den menes også å ha blodrensende, urindrivende, menstruasjonsfremmende, spyttdrivende virkning. Den motvirker dannelser av steiner i urinveiene. I tillegg til alt dette er den også nervestyrkende!
I oldtidens Hellas ble urten i vin anbefalt motdysetneri, tannpine og bitt av giftige dyr.
Katter setter stor pris på samme måte som vendelrot virker urten tiltrekkende på katter som ofte ruller seg i plantene med stort velbehag.

Hestemynte, Bee balm
som blomstene tiltrekker seg bier i mengder, vae favorittene til patriotene etter Boston Tea Party.

I tillegg til urtene som vokser i mitt medisinurtebed, er det mange som vokser vilt på enger og i grøfteklanter -både vanlige og mer sjeldne- på Blomsterøya.

Se artikler i lokalavisa.
http://f-b.no/article/20080609/NYHET/488118076
http://f-b.no/article/20060714/NYHET/107140014
Nyttig:
http://aces.nmsu.edu/medicinalherbs/documents/vol_03.pdf