På dette tidspunktet befinner jeg meg i retning øst, nærmere bestemt 41° 22' 41.99" nord, 60° 21' 50" øst, i Usbekistan. Luftlinje Oslo - Khiva er 3930.1 km. Sola står opp tre timer før her i forhold til hjemme. Søndag er 3. dag, og på reiseruta står det besøk i Khiva. Kilde
Hele dagen er avsatt til en byrundtur i Khiva, denne fascinerende byen som akkurat som Bukhara og Samarkand var en av Silkeveiens metropoler under middelalderen. Her finnes noen av den muslimske verdenens merkeligste og vakreste byggverk, blant annet Djumanmoskéen fra 900-tallet, Islam Kodja-minareten og Kelte-Minar. Til lunsj blir det noen usbekistanske spesialiteter på en tradisjonell restaurant. Innflytelsene er mange, kulturarven rik – persisk, mongolsk, kinesisk, russisk og koreansk. På ettermiddagen står Khivas gamle bydeler på programmet. Middagen blir servert på en restaurant med lokale retter på menyen. Kilde
Mandag drar jeg videre gjennom Kyzyl Kum-ørkenen til Bukhara som med sine 300 000 km² regnes å være den ellevte største ørkenen på jorda. Men på tross av sitt kallenavn faller det en mindre del nedbør her som gjør det mulig å holde buskap som sau, geiter, kameler og dromedarer. Verdens største gullgruve sies å ligge i Usbekistan. Sent på ettermiddagen ankommer jeg den hellige byen, Bukhara. Byens opprinnelse og historie går helt tilbake til legendenes og mytenes tid. Ifølge arkeologer ble byen grunnlagt cirka 500 f.Kr, men den er antakelig mye eldre enn det. Bukhara regnes som en Silkeveiens aller viktigste byer, og her blir jeg i to dager.
Navnet Usbekistan kommer av det tyrkiske ordet uz («selv»), sogdiske bek («herre») og det persiske suffikset -stan, som betyr «land». Usbekistan betyr derfor «de fries land».
Det blåste nordøst!
Politisk heller landet i retning av et autoritært styre. Usbekistan er en republikk, der mesteparten av makten ligger hos presidenten som velges for perioder på fem år. Statsminister og regjering utnevnes av presidenten. Usbekistan har således ikke noe fungerende demokrati, men etter forfatningen av 1992, endret 2002, kan det kalles en sekulær, demokratisk, enhetsstatlig og presidentstyrt republikk. Kilde
Styresettet har vært relativt autoritært, noe som i noen grad har bidratt til stabilitet, iallfall på kort sikt. Den reflekterer imidlertid også makthavernes engstelse for at landet skal rives i stykker av religiøs og etnisk strid. Partier med religiøst eller etnisk grunnlag er forbudt. Kilde
Grunnen til at jeg er på reise i østerled, er fascinasjonen jeg har hatt i mange, mange år, over Silkeveien og særlig Samarkand som Lill Lindfors sang om på slutten av 1970-tallet. Se Om du nånsin kommer fram till Samarkand (innlegg på bloggen 18. januar). Sangen ble først utgitt i 1973.
Nå over 40 år etter, er jeg på vei....
Dag 7 – Veien til Samarkand
Vi tar farvel med Bukhara og stiller inn kompasset på en av reisens store høydepunkter, Samarkand «De blå moskéenes by». Vi gjør et lengre stopp i Gijduvan der vi besøker en velkjent keramikkfabrikk. Samarkands historie går mange tusen år tilbake i tid og er med all sikkerhet like gammel som Babylon og Roma. Byen virkelige glansperiode ble innledet da Timur Lenk kom til makten på slutten av 1300-tallet. Til tross for sitt litt voldsomme rykte var Timur svak for skjønnhet og han finansierte flere meget kostbare bygninger i Samarkand – mange av disse finnes fortsatt. Timur Lenk ble også kjent for å lokke til seg de beste arkitektene og kunstnerne for å forskjønne byen som han elsket så mye. I dag besøker vi blant annet Registantorget, som for mange er det virkelige ikonet for Samarkand og som har fått representere byen på postkort og fotografier. Dette var maktens offisielle sentrum. I løpet av morgendagen kommer vi til å vie hele dag til denne sagnomsuste byen. Middagen serveres på en lokal restaurant. Kilde
Jeg har alltid vært trukket østover mot Moskva (1975), Sibir og Kina (2000). Og lenge sto en reise med den Transibirske jernbanen øverst på reisemållista, men det har i den siste tida falt lenger ned (behovet for litt komfort har økt med åra).
Hvorfor denne dragningen? Det har nok med kulturen å gjøre, den er på samme tid lik vår egen og likevel så fjern fra den retningen vår har utvikla seg.
Jeg husker en gang da jeg var 14 år og skulle dikte fram en historie i en norsktime på skolen. Jeg fortalte om livet i Kaukasus! Fantasien satte ingen grenser... jeg følte jeg hadde et bånd dit. Kanskje det var noe i det:
Thor Heyerdahl presenterte i 2000 teorien om at vikingenes forfedre innvandret til Skandinavia fra Kaukasus. Heyerdahl samarbeidet med russiske forskere for å bevise at den norrøne gudeskikkelsen Odin i Snorres sagaer er basert på historien om en virkelig person som utvandret fra Kaukasus og endte i Sverige.
Gamle slåtter
En som tente på teorien til Heyerdahl, var musikeren Hallvard T. Bjørgum fra Setesdal.
Bjørgum reiste til Aserbajdsjan for å studere eventuelle bånd mellom den eldste slåttemusikken i Setesdal og folkemusikken i Kaukasus. Han mener å ha funnet likhetstrekk i melodikk og rytmer.
- Det eldste musikkstoffet i Setesdal, de såkalte gorrlause rammeslåttene, har sitt motstykke i Aserbajdsjan, sier Hallvard Bjørgum Kilde
I en mindfulness-reise endte jeg også opp i dette området... som i Tusen og en natt!
Fantasien har ingen grenser...
Her er et bilde fra turen der Ingunn sjekker ut retningene på kartet over Tashkent, vårt første stopp:
Ingunn har alltid med seg et gammeldags kompass på sine turer!
Takk til Amo som har hjulpet meg å levere bidraget denne uka ;:OD)
