Under disse bjelkene lekte jeg da jeg var barn, hoppa fra pall til ball. Skuret var havnelager for last til befraktningsfirmaet faren min drev. I går var jeg der igjen, etter over 50 år, for å høre om Håpets katedral. Det er et prosjekt mannen min skal være med på som frivillig. Prosjektlederen er naboen vår, og kunstneren og idémakeren er en bekjent. Det skal bli spennende å følge byggingen av den unike katedralen. Taket skal bygges av plast fra havet, og den skal forankres i skjærgården som et symbol på en bærekraftig framtid. Så nå er det bare å gå ut å samle farverike plastkanner som skal sages opp til takplater.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!
Alle kommentarer vil godkjennes før publisering.