Fugleskremslets grøsskarsuppe

Ha en skremmende fin Halloween!

Det beste gresskaret er Hokkaido.
500g gresskarkjøtt
1 løk
2 fedd hvitløk
40 g smør
3 dl kyllingsaft
1 dl hvitvin
1 ss lime
5 blader salvie
2 cm rød, passe sterk chili
100g tørka bacon
en neve kjerner
salt

Skrap ut innmaten av gresskaret.
Fres løk, chili og hvitløk i 2 minutter.
ha på gresskarkjøttet og fres i 2 minutter til.
Hell på hvitvin og kok alt i 2 minutter før kyllingkrafta helles i.

Kok opp på lav varme under lokk i 20 minutter.
Spe ev med vann.
Miks sammen med stavmikser
og smak til med limesaft og ringer av chili. Topp med sprøstekte baconstrimler og salta og rista gresskarkjerner.

Rens kjernene og kok dem i salt vann i fem minutter.

Hell vannet av og tørk dem i ovnen på 150 grader i 30 minutter.

Når de er helt tørre, legges dem i en ildfast form i ovnen på 220 grader, vifte og grill.

Baconet kuttes og sprøstekes.

Hakk salvie i tynne strimler og bland i baconet ev andre grønne urter.

Dryss det og kjernene på toppen av suppa før servering.

From the flora of South Africa 1

Gladiolus Carneus
Det finnes over 100 forskjellige arter av Gladiolus i Cape-regionen i Sør-Afrika, 
Gladiolus - en del av Sverdliljefamilien familien. 
De er stauder som kommer og går. 
Plantene sprer seg fort etter nedbøren som falt i løpet av vinteren i Sør-Afrika, og de finnes i en rekke forskjellige habitater. Jeg fant dem på veien opp til Table Mountain.

De blomster fra oktober til midten av november, noen ganger senere. 

Gladiolus carneus planter har typiske kjennetegn ved at blomstene bestøves av  fluer med lange tunger. Gladiolus carneus har en enkelt stilk med tre knopper med store blomster. Blomstene er fra blek rosa til kremgule med lineære rødlige markeringer - 3-4 fremtredende piler på leppa til kronbladene.

Navnet betyr hudfarvet.Blomstene hadde liten eller ingen duft. 

Gladioler som vokser villt i Sør-Afrika

Konkurransebidrag oktober

Sendt inn til 

Stuekala (Zantedeschias) har store, prangende blomstertrakter. Arum Lily oser både av raffinement og eleganse, men på en diskré måte. Takket være den lange rette stammen, fungerer stuekala veldig bra i buketter.

Vanlig navn: Arum LilyHorticultural 

Latinsk avn: Zantedeschia 

Farger: Den mest populære er hvit, men de finnes i en rekke farver 

Symbolikk og mening: Majestet, sannhet, ære 

Duft: Moderat duftende 

Kalla, Zantedeschia, sydafrikansk planteslekt i arumfamilien med ca. fem arter. De har korte, underjordiske stengler og langstilkede, ovale pilformete blad. Hylsterbladene er skjevt traktformete, blomsterne enkjønnete og tettsittende. 

Tid for seid

Seid var en form for operativ magi som kunne være både positiv og negativ. Den "hvite" seiden besto av innsikt omkring framtidea, menneskenes skjebne, og skjulte fenomener, godt vekstår osv. Den "svarte" seiden var derimot forgjørende og ødeleggende, den kunne være rettet mot et spesielt menneske i den hensikt å framkalle sinnssykdom eller rett og slett døden. Seideren kunne foreta sjelereiser eller få assistanse av hjelpeånder til å se inn i framtida.Kilde

Frøyas kvinner og menn

Hvem var rituallederne blant våre nordiske forfedre og -mødre? Høvdingen var kultleder og ble kalt gode. Også kvinner kunne lede kultritene og ble kalt gydjer (begge ordene stammer fra ordet god, som betyr gud). Men det var volven, sannsigersken, en kvinne som vanegudene hadde skjenket den klarsynte gaven som ble etterspurt når de store eksistensielle spørsmålene ble tatt opp. Det var gjennom ho gudene talte. I transe kunne ho fortelle når regnet ville falle, om avlingen ville bli god, og hvordan framtida ville bli. Volven var først og fremst Frøyas yppersteprestinne.

Frøya, Njårds datter og Frøys søster, var kanskje den sterkeste av fruktbarhetsgudene, vanene. Ikke bare overlevde ho da den mer krigerske åsatroen overtok, men ho ble like iherdig tilbedt i vikingtida som tidligere. Volvene må ha vært framtredende i fortidens Norden, for den tidligere omtalte historieskriveren, Tacitus, skrev at de germanske kvinnene ofte var begavet med profetisk kraft. Frøyakultens kvinner og menn var utøvere av seid. Som andre magiske kunster kunne den som sagt brukes til både godt og vondt, men i vikingtida het det at det fulgte mye ergi med denne formen for trolldom. Ergi kommer av ordet arg (sint), men betyr også "besatt av trolldom". Også Frøya selv ble sett på som arg, og det var kanskje ikke så rart i en tid hvor hennes kunnskaper ble nedvurdert. Seksualitet og fruktbarhet ble redusert til noe spesifikt kvinnelig, og mannlige utøvere av seid ble sett på som kvinneaktige. Åsaguden Odin kan ha vært årsaken til det. Han fralurte nemlig Frøya seid-kunsten ved å kle seg i kvinneklær, og det i en tid hvor slikt var skilsmissegrunn. Det fortelles også at Harald Hårfagre lot sønnen Ragnvald brenne inne da han oppdaga at han drev med seid.

Beskrivelsene av Odin passer fortreffelig med andre sjamanbeskrivelser. Han ervervet seg visdom ved å gi sitt ene øye i pant. Visdom var den gangen ensbetydende med den klarsynte evnen, og det er nettopp gjennom sykdom eller forkrøpling at de fleste tradisjonelle sjamaner oppnår slike spesielle evner. Assosiasjonene går også til troll, dødsguder og demoner som er blitt skildret som enøyde i mange religioner og myter. Odin måtte i tillegg gå igjennom harde prøvelser og pinsler for å få innsikt, slik vi kjenner det fra andre religioner. Det skjedde ved at han hengte seg som i en galge i Yggdrasil, verdenstreet. Der ble han hengende i ni netter uten mat og drikke. Han gikk ut over dødens terskel som er hensikten med innvielser i mange kulturer, og fikk dermed med seg den største gava, innsikten om den magiske runekunsten. Han lærte også å lege sykdommer, binde storm og stille havets bølger og mange andre magiske kunster. Blant annet opptrådte han både i en slanges og en ørns skikkelse da han forførte jættekvinnen Gunnlød for å få adgang til den hellige mjød som var diktningens og visdommens drikk. Odin skal også være far til galderkunsten som tilsvarer de gamle noaidenes joikekunst. Galdring blir gjerne forklart som trollsang, en rytmisk gjentakelse av visse kraftladede stavelser som påvirker sinnet eller omgivelsene (Eriksson 1988).

Det er ikke bare Odin som opptrer i kvinneklær når han skal utøve seid. Mye tyder på at han har latt seg inspirere av mannlige sjamaner i jeger-sankerkulturer. Både i samisk og sibirsk sjamanisme finnes det beretninger om hvordan mannlige sjamaner kledde seg i kvinneklær. De kunne ha på seg kvinners hodeplagg, eller la håret gro og flette det på kvinners vis. Enkelte sibirske sjamaner har fremdeles utsmykninger på drakta som opprinnelig skulle forestille kvinnebryst. Slike sjamaner ble regnet som de sterkeste, og mannlige sjamaner sa at "kvinnen er av natur en sjaman, ho trenger ikke å forbedre seg" (Myrhaug 1997).

At kvinner har en naturlig evne til å ha kontakt med de andre verdener og ikke trenger så lang opplæringstid som menn for å bli sjamaner, er en oppfatning vi kan støte på i både indianske og nordasiatiske kulturer. Det er kulturer hvor det ennå i dag finnes kvinnelige sjamaner, og de anses ofte for å være mektigere enn sine mannlige kolleger. I mongolske myter fortelles det om gudinner ved navn, månedøtre, som ga sjamankunnskapene til menneskene. I norrøn kultur var det gudinnen Frøya som brakte seiden. Derfor har den mannlige sjamanens "rituelle transvestitisme" også blitt tolket som at kvinner var de opprinnelige sjamaner, og at menn kom seg inn på deres område på denne måten. En annen forklaring er at sjamanen alltid har skilt seg ut fra "vanlige" mennesker. I noen tilfeller kunne han bli sett på som en avviker, i andre kunne han være et forbilde. Uansett var han annerledes, og en måte å markere det på, var i forhold til kjønnsrollemønsteret. Enkelte nordamerikanske sjamaner ble kalt berdacher, en betegnelse for menn som opptrer som kvinner eller kvinner som opptrer som menn. Med andre ord representerte sjamanen et slags tredje kjønn, det androgyne menneske.

Evnen til å spå er et fellestrekk mellom seidkunstens kvinnelige utøvere og de kvinnelige noaidene. Selve ordet seid er også kjent blant samene: På spesielle kraftsteder i naturen plasserte de enten trær som symbol på verdenstreet eller seider, mektige steiner som utstrålte kraft. Hit kom de for å kommunisere med det hellige, Saivo, som både betegner et hellig fjell og folket som bor der, i en parallell, men mye bedre, verden enn vår. Også troen på det hellige fjell var en felles forestilling for samer og folk i Norden for øvrig. I sagaen "Helgafell" fortelles det for eksempel om det hellige fjellet hvor man etter døden møter sine avdøde slektninger og fortsetter et "liv" som ikke er ulikt det man har levd på jorda. Dette bare bekrefter at kultur- og religionsblanding er like gammelt som mennesket sjøl.

Et seid-ritual i vår tid

Noen av elementene i det urgamle seidritualet var volven og den magiske staven. Volve betyr stavbærer, og staven var symbolet på Yggdrasil, urtreet i norrøn mytologi. Yggdrasil skapte forbindelse mellom Helheim (dødsriket), Midgard (vår verden) og Åsgard (åsagudenes hjem). I likhet med sjamanen reiste seidutøveren mellom disse tre ulike værensplanene og bindeleddet var staven som også var opphavet til heksenes kosteskaft.

Når en volve kom til gards, ble hun vartet høvelig opp. Deretter ble et høyt sete bygd opp for ho. Det var nødvendig å sitte høyt for å falle i transe og oppnå kontakt med åndene. Birgitta Onsell skriver at denne seidpallen, som den ble kalt, likner på høysetet som orakelet i Delfi anvendte. En annen forutsetning for transen var at forsamlingen, og da særlig kvinnene, stemte i med spesielle ekstatiske lokker og sanger som ble kalt vardlokur, eller åndelokk, en variant av galdring.

I Eirik Raudes saga fortelles det en historie om Thorbjørg Lille-volve, en spåkvinne på Grønland som hadde overlevd ni søstre som også kunne spå. Om vinteren pleide hun å være gjest på gårdene mot at folket fikk vite om skjebne og framtid. Det hadde vært uår og dårlig fiske, og en av storbøndene, Thorkel, inviterte henne hjem til seg. Høysetet ble gjort i stand med pute av hønsefjær. Da hun kom, var hun ikledd en blå kappe slik som Odin. På hodet hadde hun en seidlue i sort lammeskinn. Den skulle gi hjelp til å konsentrere seg om den indre reisen. Luen var fôret med katteskinn, og hanskene var også av katteskinn, ettersom katten er seidgudinnen Frøyas kraftdyr. I hånden hadde volven en messingbeslått stav som var besatt med stein. Om livet hadde hun et belte med en pung som var fylt av de magiske midlene hennes. Først fikk hun spise en grøt av geitemelk og en rett av hjerter fra noen av dyrene på gården. Så måtte hun sove og drømme til neste morgen. Da gikk hun opp på seidpallen og ba om at noen kyndige kvinner sang åndelokken. Bare en av dem, Gudrid, kunne den, og hun kviet seg for å synge den fordi hun var blitt kristen. Men etter en del press sang hun i vei, og det var så vakkert at spåkonen takket henne og sa at sangen hadde fått mange ånder til å komme. Deretter fikk Thorkel vite at uåret bare ville vare vinteren ut, og Gudrid ble belønnet med å få vite at hun skulle bli stammor til en stor og god ætt på Island (Steinsland 1990).

Tidligere innlegg

Today´s BSW

Plan B-ble tatt i bruk. Mye regn de siste dagene har ført til at stiene i skogen er blitt til rene svamper og fjellet sleipt. Vind i styrke liten storm for øyeblikket, gir dårlige forhold for langtur. Til Sløvstufossen er det relativt langt å gå både på skogsvei og sti. Derfor valgte jeg et annet mål for dagens BSW, nemlig Torsø herregård. Har flere ganger hatt planer om å komme meg dit, og da jeg leste om "Tose-mordet" i gårsdagens avis og så kapitlet om stedet i den nye boka om arkitekturen i Fredrikstad, var det et opplagt annet alternativ for BWS høst. Dette er et område jeg aldri har vært i sjøl om det bare er noen kilometer unna.
Les hva som skjedde her for nøyaktig 200 år sida!

Før og etter brannen i 1899

Info fra en turbrojyre:Tur til alle husmannsplassene i Torsnes: 12 km, Thorsø herregård 20 km. Kan gå deler av turen, og velge fra hvilken kant. Kort tur til sjøen ved Langvik. Flere badestrender på ruta. Lengre tur hvis man parkerer ved dammen ved Thorsø herregård og går inn i skogen der. 

Vi  kjørte motsatt vei av denne ruta og parkerte ved herregården, men fant ikke den nevnte dammen. Hvilken av dem, kunne man spørre seg i dag, for jorder lå under vann både her og der.

Thorsø Herregård

DELER AV THORSØS HISTORIEDen første skriftlige kilden om Thorsø er fra 1472. Navnet var da ”Tosowe”. Gårdsnavnet kan ha sammenheng med ”Tors hov” der den hedenske guden Tor ble dyrket. Skrivemåten Thorsø er registrert i 1762. Det er flere arkeologiske funn på Thorsø som tyder på tidlig bosetting. Man har funnet bl.a. steinøkser og to store runesteiner fra slutten av 1100-tallet. I tillegg har Thorsøkilen vært en viktig kommunikasjonsåre. I flere århundrer var det mange og relativt hyppige eierskifter på Thorsø. Det var ikke uvanlig den gangen.I 1811 kjøpte overkrigskommissær Hans Angell Gude gården. Allerede tre år senere forsvant han under meget mystiske omstendigheter i sitt eget hus. Arrangementene rundt frigjøringen fra Sverige gjorde at grev Barck og hans åtte husarer bodde i hovedhuset på Thorsø. 
MORDETGude og hans fru Karen f. Resch satt etter sigende og spilte sjakk om kvelden da Gude ble kalt ut av stuen. Etter dette har ingen sett ham. Det er imidlertid veldig mye som tyder på at Gude ble drept den kvelden av svenskene ved grev Barck. Det var aktivitet på bryggen, det var blodspor i gangen som man forsøkte å skjule med sand og aske. Grev Barck hadde en meget spesiell signetring med en stor og karakteristisk blå sten. Den befant seg på bryggen sammen med en båt som var fortøyd annerledes om morgenen enn dagen før.Mest sannsynlig ble han senket i Thorsøkilen. Folkene på gården ble også forhindret av svenskene da de ønsket å starte søk etter Gude senere på kvelden. De skulle gjøre dette selv…. De fant ham selvfølgelig ikke. Det skal ha blitt hørt skrik og en av dem som ønsket å avgi skrifte på sitt dødsleie mange, mange år etter, var husholdersken. Hun døde før presten ankom. Det var også et annet mystisk dødsfall som inntraff i forbindelse med etterforskningen. En offentlig tjenestemann ble angivelig forgiftet da han hadde funnet viktige spor i mordsaken. Kilde

https://www.fredrikstad.kommune.no/Documents/virksomheter/Sosial%20og%20psykiske%20tjenester/turforslagWEB.pdf

http://www.fredrikstad.no/samfunn/Torsnes/Sider/Bilder.aspx

Det drives fremdeles full gårdsdrift på Thorsø. I stallen er det flere hester, og fjøset er fullt av melkekyr.

Det gleder meg å se skikkelig restaureringsarbeider som her.

Sola skinte en liten stund og skapte gyldne høststemninger.

Sølete støvler, et resultat av dagens vandringer på overfylte jorder.

If there are bloggers who have had a walk, please, comment on this post. I will make a collecting post as soon as possible!

And concerning MOM, still not painted any more parts, sorry!

Tomorrow´s BSW

Fra tegneblokka mi, en gammel tegning av fossen

Om planene går som tenkt, vil turen i morgen for meg gå til Sølvstufossen. Vilt og vakkert, passer bra. Se teksten fra Wikipedia under!

Sted: Ta av fra E6 ved Quality Hotell på Grålum, følg rv118 mot Eidet ca. 3,5 km. Følg veien mot Stikkaåsen og ca. 500 m forbi ridesenteret. Ta av til høyre på Ramstadveien. P-plass etter ca. 800 m

Området ved Sølvstufoss er vilt og vakkert, og for Østfold et særpreget landskap.Man kan også starte turen på Bådstangen og gå derfra mot vest på en godt merket natursti. Ved Sølvstufoss kan man krysse Ågårdselva på en gangbro som spenner rett over fossen. Da broa ble bygget i 1986 erstattet den den gamle hengebroa som ble revet. For å komme til Sølvstufoss fra sør kan man følge stien fra Isnes, eller skogsbilveien fra Stikka.Kilde

http://trondhagen.blogspot.no/2013/05/ettermidagstur-til-slvstufoss.html
http://vandring.blogg.no/1274120299_p_tur_til_slvstufosse.html
http://nedreglomma.turistforeningen.no/index.php?fo_id=2219

Du fortsetter videre på 118 (gamle E6) fram til skiltet som viser til Stikkaåsen. Her er det en bratt bakke før veien flater ut ved Tune ridesenter. Etter en noe svingete utforkjøring viser et skilt, ved noen røde hus, til Ramstadveien. Ved bommen i bunnen av bakken har du syklet 7 km. Skogsbilveien fram til ravinelandskapet ved Sølvstufoss er et par kilometer lang. Her er det flere flotte steder å innta medbrakt niste. Kilde
Eller: Gå ut fra Agnalt skole og følg kjerreveien vestover forbi husmannsplass ved navn Grøtet.

Klikk

Da går turen forbi Lia, men ikke den Lia vi kjenner best for den ligger i Telemark!!
Herved inviteres det til tur i morgen- hvor som helst der du er...
Det er en fin helgeglede....