Aktivitet gjør at verkinga forsvinner, og ingenting er bede enn det!
I dag gikk jeg løs på det nye urtebedet. Nytt og nytt, det ble til da vi planta et epletre for å pode greiner fra Ribstontreet fra i barndoms have. Et mislykka forsøk, men til historien hører at den yngste sønnen overtar haven med hus og det hele i starten av august, så vi har enda noen forsøk på å lykkes med poding.
Det gamle urtebedet ble rensa og plen planlagt med bærbusker og kanskje et frukttre til.
Sånn ser plassen ut i dag. Ingen plen, og urter vokser vilt - og til min store og gledelige overraskelse har Telekia speciosa overlevd. Den har vært stort savna siden den ikke ville være med på flyttelasset til det nye urtebedet. Frågan er - skal jeg så av frø til våren samtidig som jeg gjør et nytt forsøk på å flytte den når jeg har det nye urtebedet i orden?
Sommerfuglene elsker blomstene, men hvor er de i år. Jeg har knapt sett en sommerfugl...
Hvem kan se epletreet?
Jeg jobber meg suksessivt gjennom tomta - og "frukttrehaven" blir den neste.
Johannesurtplanta skal i alle fall flyttes til medisinurtebedet. Der skal også de nydelige revebjellene få sin plass i sola neste år.
Bergmynte er humlenes favoritt - den ble flytta for et par uker siden. Greit å få kontroll på de ville plantene. En av hjerteurtplantene er også flytta, i dag, men bare en meter for å samle dem.
Urter jeg gjerne vil ha tilbake:
nattlys,
kongelys,
malva,
stokkrose,
okseøye,
vebena,
solhatt,
knappblomst,
såpeurt
De nye rosene kom i jorda i går og fikk litt ekstra påfyll med ny jord og kompostjord. Mer trengs!
Godsaker fra naturens eget spiskammer, frister i pausene mellom hakking og luking.
New Dawn-rosene i kvelssola utenfor verandaen. De er på hell nå, vakre likevel...
.jpeg)
